1 / 35

BHT i Norge etikk, butikk eller begge deler?

BHT i Norge etikk, butikk eller begge deler?. Lie,A: 9.april 2008. Eller BHT i Norge etter Ole Brum prinsippet. Utviklingstrekk innen BHT i tall.

hien
Download Presentation

BHT i Norge etikk, butikk eller begge deler?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. BHT i Norgeetikk, butikk eller begge deler? Lie,A: 9.april 2008

  2. Eller BHT i Norgeetter Ole Brum prinsippet

  3. Utviklingstrekk innen BHT i tall Tallene for 1989 og 2000 er tall fra Arbeidslivslovutvalgets innstilling og 2006 er tilsvarende beregninger basert på Fagsekretariatets register. Registeret har følgende dekningsgrad: 70 prosent av bedriftshelsetjenester, 78 prosent av bedrifter, 86 prosent av arbeidstakere og BHT-ansatte. Tallene er derfor korrigert tilsvarende.

  4. Fra grasrota i BHT • Hei! Har nettopp lese artikkelen din i "Arbeid og helse" nr. 3/ 2005. Det verkar ikkje som myndigheitene i det heile har tankar om å legge til rette for at bedriftshelsetenestene skal overleve.Å snakke om kvalitet på BHT blir tomme ord når bedriftene kan "vurdere" seg bort frå å ha BHT i det heile.Vi treng kundar for å leve vidare.Forebyggande tenester er ikkje akkurat det lettaste å selje, no når ulike konkurrentar står i kø for å selje velværetenester til bedrifter---. Det er ganske frustrerande å drive BHT for tida, vi har få støttespelarar, verken arbeidstilsynet eller myndigheitene generelt. Vi føler vi har eit godt team og kan levere gode tenester, men konkurransen kan bli for tøff.Likevel gir vi ikkje opp med det første. Dette blei berre nokre tankar etter eit teammøte der vi diskuterte framtida, evt. samanslåing med andre BHT m.m.m. Vi er takknemlege for svar når du har tid- - - -  Med vennleg helsing…………

  5. BHT i historisk perspektiv: ”Fra samvirkelagsmodell til butikk” • 1980-tallet: Fellesordningenes fremvekst • Samvirketenkning. • Bedriftseid, hodepris, BHT-oppgaver og ressurser anbefalt fra Arbeidstilsynet, og BHT var på mange måter Arbeidstilsynets forlengede arm. • ”Inspektørrollen” • Ca. 90% ”non-profit” • 2000-tallet: A/S-dannelser. Outsourcing. • Fremvekst av kjeder • Hjelp 24, HMS-sentrene, div. nettverksdannelser • ”Konsulentrollen” • Økt kundefokus • Differensierte priser, fleksible kontrakter, timetelling, økt konkurranse • Ca. 50% ”non-profit”

  6. Ukeavisen Ledelse 10/10-2007 • ”Bedriftshelsetjeneste viktig” Rangering med snittverdi (skala 1-5): • Bedriftshelsetjeneste, 3,42 • Kantine, 3,04 • Turer for ansatte, 2,88 • Idrettslag/trimrom, 2,86 • Fri telefon og avis, 2,81 • Julebord, 2,68 • Billetter til kultur og idrettsarrangementer, 2,40 • Firmahytte, 2,38 • Firmabil, 1,99

  7. Det er ikke lett å skjønne hva BHT er…..

  8. Mannspanelet forts. Ikke gå til legen! En stående vits blant leger er at en person som er frisk simpelthen er en som ikke er undersøkt grundig nok. Aftenposten 5.3.2008

  9. Hva er egentlig målet med BHT? Dekke ansattes behov for helsetjenester? Eller bidra til Arbeidsmiljølovens intensjoner ? Eller at sykefraværet skal gå ned? Eller at virksomhetene skal tjene mer penger?

  10. BHT i Sverige • ”Företagshälsovårdens organisation måste ses över. I dag är företagshälsovården en handelsvara på marknaden som förväntas ta samhällsansvar. Det går inte om inte samhället betalar sin del för att få en oberoende resurs”. . • Christer Hogstedt • Chef för avdelningen för folkhälsovetenskap vid Statens folkhälsoinstitut til Svenska Dagbladet 23 april 2004

  11. BHT i Sverige 2008 • BHT på 3 ben • Rehabilitering/”IA på svensk” • Kurativt arbeid • HMS • Mål • Gjenopprette litt av samfunnsoppgavene for BHT • Støtte opp om BHTs frie og uavhengige stilling • Hvem skal betale? • Rehab. betales av Staten – 3,4 MRD SEK over 3 år • Kurativt betales via avtale med fylkene • HMS betales av virksomhetene • Svensk BHT greier seg bra på tross av manglende bransjeforskrift og godkjenning

  12. BHT i Nederland • Har hatt et sterkt fokus på kunnskapsbasert BHT i mange år • BHT for alle og godkjenningsordning fjernet for et par år siden fordi BHT ikke fikk ned sykefraværet (!) • 95% av virksomhetene fortsetter likevel å ha BHT som altså greier seg ganske bra på tross av manglende BHT plikt og godkjenning

  13. BHT i Danmark • 1998 – 30% dekning • 2000 – BHT for alle og godkjenningsordning – opptrapping over 5 år. • Har hatt en meget rigid og regulert ordning • 2008 – BHT for alle er fjernet og godkjenningsordning er på vei ut. • Arbeidstilsynet screener bedriftene og dårlige bedrifter blir ”dømt” til rådgivning • BHT-foreningen er blitt en del av rådgivende ingeniørers forening og kaller seg Arbeidsmiljøkonsulentene • BHT slår seg sammen med HMS-konsulenter • Volumet på oppdrag for BHT er lite og dansk BHT sliter

  14. Hvordan blir det så i Norge? Omtale av BHT-utredningen 2007 og innholdet i høringsbrev fra AID 14.3.2008

  15. Mandat og resultat • Vurdere hva som skal være BHTs oppgaver? • Svar: • Som i VHP 518. • Et sterkt ønske fra myndigheter og partene om økt IA-innsats.

  16. Mandat og resultat • Vurdere hvem som skal ha BHT • Høringsbrevet: • Utvidelse av bransjeforskriften med helse & omsorg, skole, frisører, fiskeoppdrett, gjenvinning, vakttjenester og kraft og vannforsyning, med omlag 640.000 ansatte • Høringsinstansene skal vurdere om også Tekoindustrien bør med • Vil kreve om lag 700 nye årsverk i BHT, senere nedjustert til ca. 260, pga antatt bedre dekning (82%) enn man opprinnelig trodde (50%) (Veritas og Levekårsundersøkelsen 2006) • Kvalitetssikring av BHT • Høringsbrevet: • Obligatorisk godkjenningsordning er foreslått med overgangsperiode på 3 år • Detaljutforming ikke klar, men et forslag om 3 årsverk med 5 kompetanseområder på plass foreligger og mulighet for fadderordninger for de mindre • Foreslåtte godkjenningsorganer er Arbeidstilsynet, STAMI eller anerkjent godkjenningsorgan som Veritas, Dovre etc.

  17. Mandat og resultat • BHT og Arbeidslivssentrene – samarbeidspartner eller konkurrent? • Ikke omtalt i høringsbrevet, bare i rapporten: • Gjenopplive samarbeidsavtalen fra 2001/2005. • Reaktivere samhandlingsforaene og involvere Arbeidstilsynet • (BHT-tilskuddet overføres til virksomhetene) • Vurdere administrative og økonomiske konsekvenser av forslaget • Høringsbrevet: • Bransjeforskriften går fra å omfatte 600.000 til 1.2 mill ansatte • Nye årsverk i BHT: 700, senere nedjustert til ca. 260 • Kostnadsøkning for bedriftene: 330 mill NOK, senere nedjustert til ca. 110 mill. NOK • Pris på godkjenningsordning er uviss, men blir neppe særlig høy, kanskje gratis

  18. Hva blir det endelige resultatet? • ”Vanskelig å spå, særlig om fremtiden” • Jeg tror at utvidet bransjeforskrift blir en realitet • Jeg tror at en godkjenningsordning kommer • Vi må dessuten regne med økt oppmerksomhet mot BHT fra Arbeidstilsynet • Vi må trolig fortsatt vise at BHT er eksistensberettiget • Høringsfristen er 25.6.2008

  19. Kunnskapsbasert BHT Er dette gjennomførbart i en BHT?

  20. Tviler på evidensbasert medisin 2008-02-21 Mange allmennleger følger ikke kliniske retningslinjer fordi de rett og slett ikke tror på evidensbasert medisin. - De er skeptiske til forskning på utplukkede pasientgrupper eller ved sykehus, fastslår forsker Benedicte Carlsen.

  21. SCIO Norge as tilbyr bedriftshelsetjeneste i store deler av Norge.Bedriftshelsetjenesten er primært basert på helsesjekk og behandling med kvantemedisinske apparater. • Ved kvartalsvise kontroller kan man oppdage og forebygge mange problemer som normalt ville gitt sykefravær og redusert effektivitet. • Bedriftshelsetjenesten vil også gi akutt hjelp når de ansatte blir syke, noe som gjør at man i mange tilfeller kan unngå sykefravær og sykepenger. • Det vil være gunstig både for den ansatte og for bedriften at de ansatte oppnår bedre fysisk og mental helse, og at man fjerner små og store plager. • Undersøkelser utføres med DDFAO (EIS) og eventuell behandling utføres med kvantemedisinske apparater. • Ta kontakt for å få tilsendt brosjyre om vår revolusjonerende bedriftshelsetjeneste. Er det marked for Kunnskapsbasert BHT?

  22. Definisjon • Kunnskapsbasert BHT er basert på en samlet vurdering av • Den beste forskningsbaserte kunnskap • BHTs faglige erfaringsgrunnlag • Kundens verdier, ønsker og forventninger Kilde: Straus SE, et al. Evidence-Based Medicine. How to Practice and Teach EBM. 3 ed. Elsevier Churchill Livingstone; 2005.

  23. Modell for Kunnskapsbasert BHT Forskning Kunnskapsbasert BHT BHTs erfaring Kundens ønsker

  24. Etikk i BHT Nytteverdi Etikk Rettferdighet Autonomi

  25. Hvorfor Kunnskapsbasert BHT? • Det stilles kritiske spørsmål om nytteverdien av BHT fra både myndigheter, virksomheter og andre fagmiljøer • Det finnes (dessverre) eksempler på BHT-intervensjoner som kanskje er faglig tvilsomme • Internett har gjort kunnskap lett tilgjengelig • Fremveksten av Cochranesamarbeidet har vist at mange sannheter ikke er varige • Lærebøker går fort ut på dato • Etiske forhold • Osv.

  26. Hvordan?5-trinnsmetoden • Formuler et spørsmål som du tror det kan finnes svar på • Ex:Er det lurt å screene for atopi for ansatte som jobber med forsøksdyr? • Ex:Er alkoholscreening på T-baneførere en nyttig intervensjon? • Ex:Kan ryggplagescreening for særlig tunge jobber være en måte å få ned sykefraværet på? • Gjør litteratursøk – ex : PubMed ++ • Vurder kvaliteten på litteraturen du fant • Fatt en beslutning om hva du skal gjøre • Samlet vurdering basert på forskning, egen erfaring, kundens ønsker og behov og evt. et regnestykke • Evaluere resultatene av intervensjonen din – var den effektiv? Kilde: Straus SE, et al. Evidence-Based Medicine. How to Practice and Teach EBM. 3 ed. Elsevier Churchill Livingstone; 2005.

  27. Nytteverdien av kunnskapsbasert BHT • ”Det er ikke så mye jeg har behov for å spørre om.” • Bedr.lege i Nederland stiller bare 1 spørsmål per dag ved egen praksis, men kunne stilt 15 ganger så mange når utfordret. Foretrekker å spørre en erfaren kollega (Schaafsma et al 2006) • ”Kan man ikke heller spørre en erfaren kollega?” • 53% av svarene var ”feil”, med mindre kollegaen ga litteraturreferanser – da var bare 17% feil (Schaafsma et al 2005)(Spør derfor alltid kollegaen: ”Hvor har du det fra?”) • ”BHT er spesiell. Det finnes lite relevante referanser.” • Feil! Det finnes mye nyttig litteratur tilgjengelig som bør være av interesse for BHT og som kan føre til økt kvalitet på BHT (Hulshof,C. 2006)

  28. Et praktisk eksempel • ”Min bedrift har et problem med allergi mot forsøksdyr hos de ansatte på dyrestallen. Ledelsen og de tillitsvalgte ønsker at BHT skal allergiteste dem som skal jobbe med forsøksdyr før ansettelse og deretter regelmessig. Hva gjør jeg som BHT?”

  29. Eksemplet: Hva vet vi om saken? • Mål: Forebygge forsøksdyrastma • Atopikere har dobbelt så stor risiko (16%) som ikke- atopikere (8%) til å få yrkesastma mot forsøksdyr i løpet av et yrkesliv • Da må det vel være logisk å screene mot atopi før ansettelse? • Man har en god metode som faktisk fanger opp 90% og som bare har 10% falsk positive • Hyppigheten av atopi er ca. 10% i befolkningen

  30. Atopiscreening for å forebygge astma mot forsøksdyr

  31. Oppsummering • Ta deg tid til å stille kritiske spørsmål til egen praksis • ”Virker det”? • Det finnes mye kunnskap som etter hvert er blitt lett tilgjengelig. • Kunnskapsbasert BHT er mer enn forskning og praksisveiledninger. • Kunnskapsbasert BHT, God BHT og god etisk praksis er sterkt overlappende

  32. Sammenfatning Kunnskap God BHT? Etikk Butikk

  33. God BHT? Kunnskap Etikk Butikk

  34. Takk for at dere ville høre på meg!

More Related