380 likes | 651 Views
Kommunale kriseteam. Froland 7.6.-12. Program for dagen. OM Å JOBBE I KOMMUNALE KRISETEAM NOEN PRAKTISKE VERKTØY E-læringsprogram, Refleksjonssirkelen Psykologisk førstehjelp Psykologisk rehabilitering ETTERLATTE ETTER SELVMORD KRISEREAKSJONER HOS BARN. Hvordan har du det i
E N D
Kommunale kriseteam Froland 7.6.-12
Program for dagen • OM Å JOBBE I KOMMUNALE KRISETEAM • NOEN PRAKTISKE VERKTØY • E-læringsprogram, • Refleksjonssirkelen • Psykologisk førstehjelp • Psykologisk rehabilitering • ETTERLATTE ETTER SELVMORD • KRISEREAKSJONER HOS BARN
Hvordan har du det i dag?
Luke 3:Refleksjonssirkelen Sirkel: Barnets behov. Barnets atferd/væremåte – ett skritt tilbake/refleksjon – ser smerteuttrykk og behov Hva trenger barnet nå? Refleksjon: se smerteuttrykk og følelser, ikke bare atferd Sirkel: Min VÆRE-KOMPETANSE: Min første refleksreaksjon – ett skritt tilbake/refleksjon – er følelsesregulert Hva føler jeg nå? Refleksjon: Bevisst på egne følelser, min egen følelsesregulering Sirkel: Min GJØRE- KOMPETANThere is a crack in everything. That´s how the light gets in. Leonard Cohen SE Det som løser situasjonen for meg – ett skritt tilbake/refleksjon – samregulerer- møter barnets behov Hva gjør jeg nå? Refleksjon: Hvordan hjelpe barnet best mulig? Sirkel: SAMARBEIDSKOMPETANSE: Involverer dem som gjør situasjonen lettere for meg – ett skritt tilbake/refleksjon – involverer dem som det er lurt å involvere for å hjelpe barnet Hvem samarbeider jeg med? Hvilke rutiner kan jeg støtte meg på? Refleksjon: Hvem er det lurt å involvere?
Psykologisk førstehjelpTeknikker for psykologisk rehabiliteringNCTSN http://www.nkvts.no/biblioteket/Publikasjoner/Psykologisk-forstehjelp-norsk.pdf
Målsetting • Redusere den første angsten som traumatiske hendelser skaper • Legge til rett for fungering på kort og lang sikt.
Profesjonell opptreden • Operer innenfor rammen • Vær rolig, høflig, organisert, hjelpsom • Innen kompetanseområdet • Hensiktsmessige henvisninger • Kultursensitiv • Vær oppmerksom på egne følelser/reaksjoner
Retningslinjer • Observer, ikke treng deg på • Praktisk bistand • Kontakt når det er naturlig • Vær forberedt på ulike reaksjoner • Snakk rolig, sakte og enkelt • Lytt, ikke diagnostiser • Gi ros for egeninnsats • Informasjon, gjenta, tilpasset, • Reduser angst
Kjernetiltak • Kontakt og engasjement • Trygghet og omsorg • Stabilisering • Informasjonshenting • Praktisk bistand • Forbindelse til støttenettverk • Informasjon om mestring • Kobling til samarbeidende tjenester
Manualen skal være • Anvendbar og praktisk • Tilpasset ulike aldersgrupper • Kultursensitiv og fleksibel
Teknikker for psykologisk rehabilitering • Hvor mange ganger • På tomannshånd eller i gruppe • Foreldres samtykke • Egner teknikkene seg for personen
Kjerneteknikker • Innsamling av informasjon og prioritering av hjelpen • Problemløsning • Tilrettelegging for positiv aktivitet • Reaksjonshåndtering • Hjelpsomme tanker • Gjenoppbygge et godt sosialt støttenettverk
Tilrettelegging for positiv aktivitet • Øvelse: • En skal være kriseteams arbeider og en overlevende etter en ulykke • Les «tilrettelegging for positive aktiviteter» sammen • Gjennomfør økta utfra malen (tosidig ark)
Forekomst av selvmord I Norge 2010: • 548 selvmord • 384 menn og 164 kvinner
Hvem er de etterlatte? • Familie, venner, kolleger, klassekamerater, fotballtrener, lærer, terapeut, nabo, barnevernsarbeider, • Begrepet er utvidet • Barn som pårørende er ekstra utsatt • Egen opplevelse av nærhet.
«Ta kontakt hvis det er noe» Oppfølging er noe annet og mer enn tilgjengelighet Oppfølging er proaktiv, målrettet og ledet (og dermed også ledende)
Hovedutfordringer • Hvordan sikre at alle får tilbud om hjelp? • Hvordan sikre at de får den hjelpen de trenger? • Hvordan samordne tiltakene? • 80-90% AV ETTERLATTE VED SELVMORD TRENGER PROFESJONELL HJELP!
Ulike aktører…. • Politi • Begravelsesbyrå • Prest • Kommunehelsetjeneste 2. linjetjenesten? • Helsestasjons- skolehelsetjeneste • Barnehage / skole • Familievern • Psykisk helsevern • Støtteorganisasjoner • Sosiale nettverk • Arbeidsplass Hvem koordinerer?
Vanlige etterreaksjoner • Sjokk • Kroppslige symptomer • Savn, lengsel, gråt • Søker svar • (Selv)bebreidelse • Gjenopplevelse • Søvnproblemer • Angst • Konsentrasjonsproblemer • Irritasjon • Sosial tilbaketrekning • NB! 1 av 5 opplever ikke symptomer som er nevnt her - Grad av nærhet til avdøde er av spesiell betydning for symptomutvikling. -
Sorgen etter et selvmord • Det tematiske innholdet • Den sosiale situasjonen • Effekten på familiesystemet • HVORFOR?
Ulike opplevelser av selvmordet(Bille-Brahe, Danmark) • Etablert sorgprosess - Ikke uventet • Involvert i å hjelpe, framtidshåp -selvmordet et symbol på mislykket innsats • Lyn fra klar himmel -sjokk, skyld, benektelse
Etterlattes reaksjoner kan kompliseres av • Avdødes alder • Grad av dramatikk • Å være den som finner avdøde • Relasjonen mellom den etterlatte og avdøde • Tidligere/nåværende livsbelastninger hos etterlatte
Barn som etterlatte • Barn trenger: • Alderstilpasset informasjon • Direkte tale • Sannhet og åpenhet, ikke hemmeligheter • 73% av yngre søsken og 39% av eldre søsken utviklet alvorlige posttraumatiske reaksjoner etter at søsken tok sitt liv
Når ungdom dør i selvmord Drive ”smitte”-relatert selvmordsforebyggende arbeid ved å rette tiltak mot sosiale arenaer avdøde har tilhørt, f. eks. skole og arbeidsplass
To-spors-modellen • Forholder seg til tapet og sorgen • Forholder seg til dagliglivet
Hvilken hjelp ønsker etterlatte ved selvmord? («Dyregrov, Suicidologi, 2004) • Omsorgsprosjektet 1998-99 -128 foreldre og 70 søsken som hadde mistet person < 30 år i selvmord • Profesjonell hjelp, nettverksstøtte, likemannsstøtte «Ja takk!»
Råd fra etterlatte til profesjonelle hjelpere (Omsorgsprosjektet, Dyregrov, Suicidologi 2004) Ta kontakt – tilby hjelp, ikke overlat initiativet til oss • Organiser dere og lag rutiner, ikke la hjelp bli tilfeldig • Fordel dere, ikke kom alle på en gang i starten • Vær der også når hverdagen kommer • Vær fleksible, lytt til oss, og ta over når det trengs • Hjelp oss til å ta farvel på en best mulig måte
Råd fra etterlatte til profesjonelle hjelpere (Omsorgsprosjektet,Dyrgrov Suicidologi 2004) • Informer om: hvordan dødsfallet skjedde, hva som skal skje videre, hvor og av hvem vi kan få hjelp, sorg- og krisereaksjoner og hvordan menn/kvinner og barn reagerer forskjellig • Hjelp oss til kontakt med psykolog/andre faggrupper • Hjelp barna våre, og/eller hjelp oss til å hjelpe dem • Ikke glem andre utenfor nærmeste familie • Hjelp oss til kontakt med andre som har opplevd lignende • Gjenta tilbudet og vær der så lenge vi trenger dere (28)
Hovedprinsipper for hjelpearbeid • Overordnet kommunal plan • Automatisk og gjentatt tilbud • Krisehjelp i vid forstand • Individuelt tilpasset i innhold, bredde og lengde • Bruk sosiale nettverk når de fungerer • LEVE • Spesiell hjelp til den som finner den døde
Kilder dokumenter: • «Etter selvmordet», veileder helsedirektoratet, (kommer snart!) • «Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer» • Selvmordsforebyggende plan, Arendal kommune • «Til deg som har mistet noen i selvmord.» Brosjyre, LEVE m fl • www.Selvmord.no • www.Kriser.no • www.RVTS.no/sor, «traumenett»