490 likes | 935 Views
E N D
1. Arrangør: RVTS team flyktninghelse og tvungen migrasjonVed Kenneth Haugjord, Psykolog og Martin Mølsæter, klinisk sosionom
6. Empatiens bakside Sekundærtraumatisering, omsorgstretthet og utbrenthet
7. Hva er stress?
Stress og modeller av stress
Hva er utbrenthet?
Hva er det som gjør at vi blir utbrente?
Hvilke forhold virker inn på dette?
VS
Hva er sekundær traumatisering?
Hvilke forhold predisponere for dette
Hvilke forhold virker inn på dette?
Forebygging gjennom egeninnsats og/eller fra arbeidsgiver/organisasjonens side
8. Kunnskap om stress Hva menes med ”Jeg er stresset”
Kunnskap om stress
Effekten av stress over tid
Konsekvenser når hjelperen blir stressa
9. Stress kan forstås på flere måter Hva er en stressor (positiv og negativ)
Stress fra utsiden
Stress fra innsiden
Eller en interaksjon Til diskusjon/summing. Gi eksempler på stressende hendelser!Til diskusjon/summing. Gi eksempler på stressende hendelser!
10. Stress fra utsiden (Holmes og Rahe 1967)
Partners død - 100
Skilsmisse – 73
Fengsel - 63
Død av familiemedlem - 63
giftemål - 50
Bli sparket fra jobben - 47
Graviditet - 40
Ny jobb - 36
Større lån - 31
Problemer med svigerforeldre - 29
Gode personlig prestansjoner - 28
Begynne/ slutte på skole - 26
Problemer med sjefen - 23
Ferie - 13
Jul - 12 En populær måte å forstå stress på var at stress var noe som skjedde deg. En hendelse som kom utenfra.
Holmes og Rahe forska på stress å utvikle en skala hvor ulike hendelser ble gitt en verdi yutfra hvor vanskelig/stressende den var. Hendelser ble gitt en verdi fra 0 til 100 relativt til art partners død ble gitt verdien 100 ogvar den mest stressend hendelsen, og giftemål verdie 50. Forskere kunne på den måten studere hvor mange hendeler en person hadde opplevd de siste 12 månder. Legge sammen verdien på hendelsene og se om det var noe forhold mellom stress å helse. En populær måte å forstå stress på var at stress var noe som skjedde deg. En hendelse som kom utenfra.
Holmes og Rahe forska på stress å utvikle en skala hvor ulike hendelser ble gitt en verdi yutfra hvor vanskelig/stressende den var. Hendelser ble gitt en verdi fra 0 til 100 relativt til art partners død ble gitt verdien 100 ogvar den mest stressend hendelsen, og giftemål verdie 50. Forskere kunne på den måten studere hvor mange hendeler en person hadde opplevd de siste 12 månder. Legge sammen verdien på hendelsene og se om det var noe forhold mellom stress å helse.
11. Stress fra innsidenSeyle (1950) Seyle utviklet en modell på stress etter å ha observert de bilogiske respoinsene dyr hadde til stressende stimuli. Dette er er veldig likt det som Ina snakket om i forhold til traumatsik stess. Seyle observerte at dyr reagerte i siste instans med tap av apetitt, minsket energi og slapp muskelatur. Han kalte denne reaskjonen for GAS(General Adaption syndrom). Og Gas har tre ulike faser.
Første fase er Alarm fasen
I denne fasen mobiliseres kroppens resurser . Men kroppen kan ikke holde ut denne alamfase/ mobilisering lenge. Hvis den fortsetter så vil organismen etterhvert dø
Neste fase er MOTSTANDSFASEN. I denne fasen så prøver kroppen å tilpasses seg stressoren.
Evnen til motstand mot nye stressorer er nå mindre. Og personen er sårbar for helse problemer/ immunforsvaret er svekket.
Utmattelsesfasen. Kroppen/organismen er utslitt og ressursene er brukt opp. Har ikke resurser til å komme sg elelr motstå nye stresorer. Hvis stressoren fortsetter kan det føre til alvorlig sykdom og død(hjerte infarkt)
Denne modellen forklarer godt reaskjoner til langtids stress. Og man finner bevis or de bilogiske responsene
12. En interaksjon(Lazarus og Folkman 1984) Lazarus argumneterte for at stress handler om den objektive eksterne hendels, men også om individets kognitive forståelse og tolkning av stressoren og egen evne til å takle situasjonen.
I første omgang så er det individets vurdering av en hedelse som farlig eller ufarlig. Hvis hendelsen vurderes som farlig så er neste steg hvorvidt personen ser seg is tand til å mestre situasjone. Hvis hendelsen kan mestres så er førere det ikke til stress. Men hvis personen vurdere at han eller henneikke har kapasistet til å mestre situasjon så vil det føre til stress.
Foreksempel kan en forkjølelse i en primærvurdering tenkes å være en positiv hendelse fordi du ikke trenger å gå på jobb dagen etterpå. Eller som nøytral fordi du kan vurderer at det du holder på med ikke affisers. Eller som negativ fordi du skal i et vigtig møte dagen etter.
I sekundærvurderinge er det personens følelse av å mestre situasjone på tross av 2forkjølelse som spiller bliver vigtig.
Lazarus argumneterte for at stress handler om den objektive eksterne hendels, men også om individets kognitive forståelse og tolkning av stressoren og egen evne til å takle situasjonen.
I første omgang så er det individets vurdering av en hedelse som farlig eller ufarlig. Hvis hendelsen vurderes som farlig så er neste steg hvorvidt personen ser seg is tand til å mestre situasjone. Hvis hendelsen kan mestres så er førere det ikke til stress. Men hvis personen vurdere at han eller henneikke har kapasistet til å mestre situasjon så vil det føre til stress.
Foreksempel kan en forkjølelse i en primærvurdering tenkes å være en positiv hendelse fordi du ikke trenger å gå på jobb dagen etterpå. Eller som nøytral fordi du kan vurderer at det du holder på med ikke affisers. Eller som negativ fordi du skal i et vigtig møte dagen etter.
I sekundærvurderinge er det personens følelse av å mestre situasjone på tross av 2forkjølelse som spiller bliver vigtig.
13. Viktige forhold som påvirker opplevelsen av stress Forutsigbarhet
- Hos tannlegen
Kontroll / påvirkning på egen situasjon
Lært hjelpesløshet
Opplevelse av mening
- På sykehjemmet
Med andre ord: Vi kan tåle veldig mye belastninger hvis vi vet hva som skal skje, har følelsen av å påvirke det selv og finner det meningsfylt
Med andre ord: Vi kan tåle veldig mye belastninger hvis vi vet hva som skal skje, har følelsen av å påvirke det selv og finner det meningsfylt
16. Det moderate stress syndrom Tretthetsreaksjoner
Psykosomatiske plager
Spesielle stressplager
Kan være tegn på at man er i starten eller mellomstadie i sykdomsprosessen mot utbrenthet Likner på Utbrenthet. Men selvstendig tilstandLikner på Utbrenthet. Men selvstendig tilstand
17. Moderat stress syndrom Årsak ofte i arbeidsmiljø(atmosfære og arbeidsbetingelse)
Forekommer ofte hos ansatte som ikke har klientkontakt
Selvstendig tilstand/ forekommer oftere en utbrenthet
Men kan være et tegn på en utbrenningsprosess
18. Utbrenthet/Burnout Er en situasjonsbetinget, arbeidsbetinget og tidsavgrenset stresstilsstand
Følge av langvarig, hyppige og intense emosjonelle påkjenninger og sosiale interaksjoner i arbeid der hjelp, omsorg og service står sentralt
19. Utbrenthet Betegnes som et stress syndrom preget av følgende symptomgrupper.
Emosjonell utmattelse
Emsojonell distansering
Redusert personlig yteevne
20. Emosjonell utmattelse Sentral dimensjon
Mister entusiasme og positive følelser, sympatien og respekten
Mister engasjement i andres liv, tanker og følelser.
Symptomene for ofte et depressivt preg
21. Emosjonell distansering Tingliggliggjøring og kynisme/ evnen til empati og medfølelse blir borte
Distanserer seg fysisk og psykisk for ikke å bli innvolvert
Er nært knyttet til emosjonell utmattelse og kan være en direkte følge av denne
22. Redusert yteevne Tap av selvtillit og tro på egne evner.
Redusert selvaktelse
Man forsøker å kompansere med å være mye på jobb
Påtar seg mange oppgaver
Betraktes som arbeidsnarkoman
Overidentifisrer seg med jobben/ tenker jobb hele tiden
Ikke nødvendigvis at denne dimensjon er markert for å bruke begrepet utbrenthet.
23. Utbrenning The honeymoon/entusiasme
Oppvåkningen/stagnasjon
Brownout/frustrasjon
Full scale Burnout/apati
24. The Honeymoon Entusiasme, energi og optimisme
Du elsker jobben og jobben elsker deg
Alt man skal få til
Høy grad av identifisering
Jobben er alt du ønsket deg
Du er fornøyd med jobben og arbeidskollegene
25. Oppvåkningen Stagnasjon i utvikling
Dine forventninger var urealistiske
Den ansatte føler ikke lenger at han/hun lykkes
Setter spørsmålstegn ved egen kompetanse
Negative tanker
Opplevelse av styrke og kontroll minskes
Jobben er ikke helt slik du trodde den var
Arbeidskolleger og organisasjonen er ikke perfekte
Noe er galt. Vet ikke helt hva
Større innsats hjelper ikke
Man blir trøtt, kjeder seg og opplever mer og mer frustrasjon
26. Brownout/Frustrasjon Entusiasme og energi bliver til kronisk utslitthet og irritabilitet
En destruktiv prosess med følelse av maktesløshet og oppgitthet som affiserer:
Relasjoner
Evnen til å utføre jobben
Egen helse, alkohol, søvn og matvaner
Opplever angst, sinne, irritabilitet, utilfreds med jobben, dårlig trivsel, jobbstress
Skal jeg gidde
27. Fullscale burnout/Apati Man blir mer apatisk
Bryr seg lite
Resignasjon, isolasjon, trekker seg tilbake fysisk, psykisk og sosialt
Opplever tap av selvtillit
Pessimistiske fremtidsutsikter
Fysisk og psykisk knekk
Selvmord, hjerteinfarkt
28. Forebygge utbrendthet Et ”top down” fenomen
Bottom up aspektet
29. Leiter og MaslachTop Down Arbeidsmengde
Belønning
Sammhold/felles mål
Rettferdighet
Verdier
Organisasjonskultur
30. På individ nivåBottom up Sette grenser
Gi beskjed
Skille mellom jobb og privatliv.
Ikke ta med jobben hjem.
Sørge for egen helse
Trene/ spise riktig
Ha andre interesser
Pleie det sosiale liv
Lære avslappning/joga etc
31. Ond sirkel
33. Stress i arbeid med (traumatiserte) flyktninger
Sekundærtraumatisering
34. Definisjon av begrepene Sekundær traumatisering
Parallell til PTSD/ akutt stress syndrom
Vikarierende traumatisering
Resultat av empatisk involvering/motoverføring
Påvirke antagelser om selv, andre og verden
Omsorgstretthet
- paradoks: empati som forutsetning og risiko for hjelperen
Brukes til dels om hverandre Empati og identifiseriingEmpati og identifiseriing
35. Definisjon av ”traumatisk” ”……or learning about unexpected or violent death, serious harm, or threat or injury experienced by a family member or other close associates”
PTSD
Unngåelse, gjennopplevelser, økt aktivering.
36. Gjenopplevelser
Flashbacks
Drømmer/mareritt om det klient forteller
Det som minner om klient/hendelsen får en til å tenke på det den har vært utsatt for
Stadige tanker om/på klient
37. Unngåelse
Anstrengelse for å unngå tanker/ følelser
Anstrengelser for å unngå spesielle situasjoner, steder eller aktiviteter
Lett for å glemme
Minsket interesse for spesielle aktiviteter
Sosial unngåelse
Minsket følelsesregister
Mindre opptatt av framtid
38. Økt aktivering
Vansker med å sovne og sove
Irritabilitet
Konsentrasjonsvansker
Økt alarmberedskap
Fysiologisk reaktivering til spesielle situasjoner el. ”cues”.
39. Forhold i flyktningarbeidet som disponerer
Arbeid med liv/død
Arbeid med folk i krise - asylsøkere
Containerfunksjon
Mennesker i nød
Generell tilgang på informasjon om krig, trusler, tortur, forfølgelse som pågår
Man gir mye/ mye medfølelse
40. Hva gjør det med deg! Motoverføring
Overinnvolvering
Distansering
Roller man blir tildelt
Hjelper/ savior eller fiende/bøddel
41. Er det vanlig å bli sekundærtraumatisert? Livstidsprevalens for PTSD er 7,8% i den vanlige befolkning(usa)
Et studie fant at 15% av sosialarbeidere møtte kriteriene for en PTSD uken før de ble intervjuet
Dem som arbeider med torturoverlevere, barn og kvinner utsatt for vold og overgrep er i en særskilt risiko(Bober og Regeher 2006)
Studier etter 9/11
Bober og Regeher: Antall timer arbeid med med counselling hadde en betydning, antallet timer med counsellign med traumatsierte ahdde ebtydning. Alder var negativt korrelert med PTSD symptomer
Bober og Regeher: Antall timer arbeid med med counselling hadde en betydning, antallet timer med counsellign med traumatsierte ahdde ebtydning. Alder var negativt korrelert med PTSD symptomer
42. Forebygge SekundærtraumatiseringHva anbefales! Balanse og skille mellom jobb og privatliv
Supervisjon/veiledning
Øke kompetanse/utdanning-økt kontroll og mestringsfølelse
Kollegial støtte og drøftinger/mulighet for uformelle tilfeldige drøftinger
Redusere antallet av de ”tyngste” klientene
Organisere timeplanen på en ”fornuftig måte”
Ta vare på seg selv, mat, trening, søvn, hobby
Gjøre ting man liker, fokus på familieliv, redusere volds inntrykk fra tv, bøker etc.
Terapi
Organisasjonskultur og struktur
En sekundærtraumatisert organisasjon
43. Hva kan du gjøre for deg selv PSYKOLOGISK
Reflektere uten å ”ruminere”
Lær å si nei
Smil
Tid for deg selv Emosjonelt
Være sosial
Gråt
Le
Humor
Si gode ting til deg selv På Arbeideplassen
Ta pauser
Sett grenser
Kollega støtte
Veiledning
Ferier
44. Hjelper det? Ikke alltid slik at man gjør det man tror skal hjelpe
Studie viser at det er lite sammenheng mellom det man tror virker og det man faktisk gjør!!
Lite forskning på dette.
Arbeidsmengde, antallet av traumatiserte klienter, og hvor lenge man har arbeidet med traumatiserte (Bober og Regher)
45. Mindfullness som en strategi Erfaring fra terapirommet
Stress responsen er naturlig
Ikke undertrykk stressresponsen
Mindfullness / få kontakt med kroppen
Legg merke til teknikker!!
Pust inn gjennom nesen, legg merke til hvordan pusten beveger seg gjennom nesen, ned i brystet og magen.
Kanskje du legger merke til om pusten får lett passasje eller kanskje den er litt hindret.
Body Scan
Legg merke til hvordan du står, hvordan dine føtter er. Kanskje du lender deg mer på den ene foten. Kanskje du lender deg litt bakover eller forover
Legg merke til anklene. Hva legger du merke til
OSV
46. Sekundærtraumatisering og utbrenthet
Løsningene på sekundærtraumatisering forebygger utbrenthet
Ulike strategier for å minske sekundærtraumatisering
Utvikle redskaper for å hjelpe andre eller for å hjelpe seg selv til å takle hjelpeløshet
47. Arbeidsmessige strategier for å dempe ST og forebygge utbrenthet Klar organisasjonsstruktur
Veiledning
Debrifing
Justere/ omforme oppgaver (mengde, type osv.)
Kompetanseutvikling
Gi sosial støtte og tilbakemelding
Stimulere medvirkning i ledelse, ”medeier modell”
Analysere roller og klargjøre forventninger
48. Individuelle tiltak for å dempe ST og forebygge utbrenthet
Kjenne og sette sine grenser
Sette realistiske mål
Tenke positivt
Unngå personliggjøring
Søke fornyelse
Ta vare på hverandre
Spørre om dine medarbeideres strategier for å unngå ST.
49. Forebyggende huskeregler! Lytt til kroppen – den sier fra!
Bli kjent med egne stress reaksjoner
Øv deg i gode avspenningsteknikker
Ha realistiske krav til deg selv
Snakk med andre om det som plager deg
Hold deg i god fysisk form
Gjør ting du liker – ha velvære og trivsel!
50. Å være profesjonell
Å bli berørt
Å innse sine begrensninger
Tørre å be om hjelp