NOIS

1. NOIS Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt

2. Utvikling av NOIS • Handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner 2004-2006 • Nasjonal mal (2004) • Nasjonal database • Pilotfase • NOIS- forskrift Implementering på sykehus

3. Hva skal jeg prate om? • Utfordringer i implementering av NOIS • Undervisningspoeng

4. Utfordringer • Manglende motivasjon • Manglende ressurser • Dataløsning • gjenbruk av data • Kvalitetssikrede data • Bruk av data

5. 1. Tiltak ift manglende motivasjon • Dialog for å kartlegge grunner • Ledelse, leger, smittevernpersoner, it-ansvarlig • Tiltak • Undervisning • Bruke eksisterende rutiner • Forskrift

6. Poenger i undervisning • Postoperative sårinfeksjoner • Utgjør ca 30% av sykehusinfeksjoner • Forårsaker 57% av ekstra liggedøgn • Er årsak til 42% av ekstrakostnader • Medfører dødsfall • 20-30% kan forebygges • Komplikasjonsbehandling fortrenger primærbehandling • Økt antibiokabruk trigger resistensutvikling

7. Postoperative sårinfeksjoner- forekomst og forebyggingspotensiale

8. Nøkkelbegrep ift motivasjon Overvåkingssystemer er: • Kostnadseffektivt • Gjenbruk av data forsterker dette! • Kvalitetssikring og dokumentasjon • Fleksibelt • Enkelt • Utgangspunkt for forskning med standardiserte metoder

9. 2. Manglende ressurser… • Innføring av systemet tar tid • It-løsninger koster penger • Drift av systemet er omfattende • sikre at data er fullstendig • oppfølging av pasienter etter utskrivelse • kvaltietssikring • bruka av data Alle har mer enn nok å gjøre

10. Tiltak • Møte med impliserte parter og ledelsen • kartlegge og prioritere oppgaver • fordele ansvar • ansette sekretær? • Formidle ressursbehov til eiere

11. 3. Dataløsning • Hva skal dataløsningen hjelpe oss med? • Hjelpe oss til å gjennomføre datainnsamlingen • Bidra i arbeidet med å kvalitetssikre datainnsamlingen • Effektivisere arbeidet (spare arbeidskraft) • Produsere rapporter som gir god oversikt lokalt • Riktig oversendelse-format

12. Dataløsninger • Frittstående program – basert på papirdokumentasjon • Integrert on-line løsning med stor grad av gjenbruk av data • Ulike mellomløsninger

13. Hvilken begrensninger gjelder? • Datagrunnlaget for den enkelte pasient kan betraktes som journaldata ved det enkelte foretak • Avpersonifiserte data som lagres krever konsesjon • Anonyme uttrekk krever ikke konsesjon

14. Tips for datainnsamling • Knyttes til eksisterende rutiner der disse finnes • Bestilling/registrering av kirurgisk inngrep • Medisinsk koding ved utskrivning • Evt. etterkontroll • Data som allerede finnes et sted i et annet system skal ikke registreres på ny

15. Effektiv løsning for det enkelte foretak • Infeksjonsregistreringssystem • Operasjon • søker i pasientadm. og operasjonsplanlegningssystem • evt. tilleggregistrering f.eks mikrobiologisystem • Utskriving • kodeark fra lege • Oppfølging • tilskrives/ringes dag 25-30 • liste over inneliggende • stopp oppfølging av døde • purrerutiner • reinnleggelse • reoperasjon

16. Dataløsninger • Helse Midt: Foretakets egen it-avdeling • Helse Vest: WebPort • Helse Øst: WebPort eller DIPS • Ullevål: Canon (?) • Sh. Østfold: WebPort • Helse Sør: (?) • Rikshospitalet: Addcom Innovation • Sh. Sørlandet: WebPort • Helse Nord: ?

17. 4. God bruk krever kvalitetsdata • Felles forståelse av definisjoner • ASA-klassifikasjon • Renhetsgrad • Postoperative sårinfeksjoner • Rutiner som sikrer • Endelig operasjonsprogram benyttes • Alle infeksjoner inkluderes • God oppfølging • “Rent datasett” • Bruk av data

18. Operasjon Sikre seg at alle inngrep av den operasjonstypen som skal registreres, er inkludert • Hvem registrerer (kontorpersonell, anestesipersonell, kirurg)? • (Hvem passer på at det blir registrert?) • Mest hensiktsmessig tidspunkt og sted • Sjekke mot endelig operasjonsprogram • Hvordan skal registreringen foregå? (papir, direkte i elektronisk registreringsprogram)

19. Utskrivelse Sikre kvantiteten og kvaliteten • Hvem registrerer (kontorpersonell, utskrivende lege)? • (Hvem legger skjemaer klart og passer på at det blir registrert?) • Mest hensiktsmessig tidspunkt og sted (ved epikrisediktering?) • Hvordan skal registreringen foregå? (papir, direkte i elektronisk registreringsprogram) • Hvordan kvalitetssikre registreringen av infeksjoner? ( Klinisk undersøkelse, Labsvar etc) • opplæring, felles kriterier

20. Oppfølging etter operasjon Sikre kvantiteten og kvaliteten • Hvem registrerer (kontorpersonell, hygienesykepleier, lege)? • Telefon, skjema i posten, poliklinisk kontroll • Hvordan skal registreringen foregå? (papir, direkte i elektronisk registreringsprogram) • Hvordan kvalitetssikre registreringen av infeksjoner? ( Klinisk undersøkelse? Må alle ta bakterieprøve? Labsvar etc) • opplæring, felles kriterier

21. Datakvalitet • ”Skjema” fylt ut for alle inngrep? • Er data fullstendige? • Alle fulgt opp 30 dager/ ett år? • Oppfølgingsprosent • Lokalisere manglende data • Kvalitetssikring • Oversendelseformat • En person ansvarlig for datainnsamling

22. Tolking av resultater 1. Gå gjennom egne tall og vurder • insidensen høy ift tilsvarende, tidligere målinger? • insidensen høy ift landsgjennomsnittet? 2. Hvis høyere insidens • utbrudd? • generell stigende insidens? • forandring i risikopoeng for gjennomførte operasjoner? • forandring i operasjonsteknikk eller andre forhold som kan påvirke infeksjonsutvikling?

23. 5. Bruk av data Iverksett nødvendige tiltak • trenger mer informasjon (inkludere nye variabler i overvåkingen)? • undervisning? • utbruddsoppklaring?

24. Hvordan bruke data • Verktøy for det enkelte sykehus • dokumentere kvalitet av behandling • verktøy for kvalitetsforbedring • utgangspunkt for forskning • argumentere for ressurser til smittevern • Sentrale helsemyndigheter • oversikt over forekomst av postoperative infeksjoner • en av mange faktorer for fritt sykehusvalg

25. Undervisningspoeng

26. Diagnostiske kriterier i overvåkingen • Purulent sekresjon • Isolering av patogen mikroorganisme i prøve tatt med aseptisk teknikk • Kirurgisk åpning av sår • Spontan ruptur av sår • Feber • Lokalisert hevelse, rødme og varme • Diagnose av lege • Undersøkelser som viser abscess

27. Andre kliniske diagnostiske kriterier • Forsinket tilheling • Misfarging • Granulasjonsvev som blør lett • ”Sårlommer” • Lukt Disse kriteriene inngår ikke i definisjonene brukt i overvåkingen

28. Eksempler på infeksjon i organ eller hurom • Keisersnitt: • endometritt • infeksjoner i ovarier eller lille bekkenet • Hofte • ledd-eller bursaosteomylitt • Abdominal • intraabdominal

29. Spørsmål for diskusjon 1. Er rødhet og smerte rundt operasjonssåret tilstrekkelig for å si at det er en overflatisk sårinfeksjon? 2. Hvis en sårinfeksjon først er overflatisk og så blir dyp. Skal dette registreres som en overflatisk-, dyp- eller både overflatisk- og dyp postoperative sårinfeksjon?

30. Svar 1. Bare hvis kirurgen i tillegg har åpnet såret (med mindre dyrking av innhold er negativt) 2. Hvis sårinfeksjonen var overflatisk ved utskrivelse og utviklet seg til dyp etter utskrivelse, registreres begge typene (overflatisk ved utskrivelse og dyp ved 30 dager). Hvis begge infeksjonstypene ble utviklet for eksempel mens pasienten var innlagt, registreres kun den alvorligste typen (dyp).

31. 3. Er en absess i sting en postoperativ sårinfeksjon?

32. Svar 3. Nei

33. Spørsmål å diskutere 4. Kan en bruke penselprøve til å diagnostisere postoperativ sårinfeksjon? 5. Hvilken infeksjonsdato skal en bruke: Dato for første kliniske tegn eller dato for mikrobiologisk prøvetaging? 6. Hvis en prøve tatt med aseptisk teknikk er negativ, men legen stiller diagnosen sårinfeksjon. Skal dette registreres som en postoperativ sårinfeksjon?

34. Svar 4. Nei, generelt må væske eller vev tatt ved aseptisk teknikk analyseres. Penselprøve regnes ikke som god nok, men kan brukes som en del av beslutningsgrunnlaget i en legediagnose 5. Bruk den dato som først framkom 6. Ja, siden legediagnose regnes som tilstrekkelig alene for diagnostisering.

35. Spørsmål å diskutere 7. Hva gjør og skriver en hvis data som kreves nasjonalt mangler (for eksempel ASA klassifikasjon, operasjonsdato) 8. Hva skal pasienten krysse ja på for at det skal regnes som en overflatisk sårinfeksjon? 9. En pasient blir reinnlagt med lungebetennelse, men har også en sårinfeksjon. Han blir satt på antibiotika. Skal det registreres at dette en reinnleggelse og/eller at han fikk antibiotikabehandling?

36. Svar 7. Med unntak av operasjonsdato, NOMESCO-kode, og noen flere variabler (se vedlegg 4 i malen) godtas ukjente verdier. 8. ”Ja” på at det var puss fra såret, må pasienten ha krysset av, for at det skal regnes som en overflatisk sårinfeksjon. 9. Hvis en lege mener antibiotikabehandling eller reinnleggelse er forbundet med infeksjonen registreres det.

37. Oppsummert • Standardisert overvåkingsmetode er viktig for å få valide og sammenlignbare data • Dyktige og engasjerte lokale aktører er essensielt for at overvåkingen skal fungere

38. Hvordan lykkes? Suksessfaktorer • Forankret i ledelsen • Nøkkelpersoner som tar ansvar og kan samarbeide • Jevnlig tilbakemelding til operatører, fokus på resultater fra avdelingsledelsen • Data tilgjengelig lokalt, ”avdelingens eget produkt” i tillegg til at data går sentralt til FHI • God dataløsning • enkelt, raskt for bruker • sikre god datakvalitet • fleksibelt

39. Standardrapporter på nett • Den enkelte kirurg • Kan finne oversikt over alle sine inngrep med forekomst av infeksjoner • Kan klikke på operasjonstypen og finne hver enkelt pasient som inngår • Alle • Tilgang til generelle rapporter uten identifikasjon av operatør eller enkeltpasienter • Avdelingoverlegen • Tilgang til detaljerte rapporter på alle nivåer

40. KODESPESIFIKKE INFEKSJONSRATER

41. ALVORLIGHETSGRAD

42. DEMOGRAFISKE OPPLYSNINGER

43. RISIKO-OPPLYSNINGER På grunn av missing data kan totoalsummen være forskjellig fra 2036

44. OPERASJONSOPPLSYNINGER På grunn av missing data kan totoalsummen være forskjellig fra 2036