Tre som konstruksjonsmateriale

1. Tre som konstruksjonsmateriale Forelesning i faget Materiall�re av Liv Torjussen, h�gskolelektor ved HIG

2. Vi ser p� f�lgende tema Konstruksjonsvirke Hvorfor trekonstruksjoner? Trevirkets oppbygging Styrkesortering Fasthet, E-modul og densitet Bestandighet Brann og lyd Konstruksjonssystemer 2

3. 3

4. Hvorfor trekonstruksjoner? Tre er tradisjon i Norge, - hva med fremtiden? Stedstilpassing, hva er det? Er estetikk subjektivt? Tre til mer enn sm�hus! 4

5. Fakta om norsk skog I Norge har vi 12 mill ha skog av samlet areal p� 31 mill ha Hogst ca 7,7 mill. m�/�r Tilvekst 22 mill. m�/�r 45 % gran 33 % furu 22 % l�vtre 5

6. Trevirkets oppbygging 6 Soner i treet bark, bast, kambium, yteved, kjerneved, v�rved, sommerved Furu har mer �pen yteved enn gran og er lettere � impregnere Kvist, virkesfeil, tennarved Se FOKUS p� tre nr. 40: Trevirkets oppbygging og egenskaper

7. Fra t�mmer til trelast Massevirke (slip) Treforedling Papirmasse Trelast Skurlast (20 % fuktinnhold) H�vellast (17 % fuktinnhold) 7

8. Trelast 8

9. Styrkesortering Trelast sorteres p� sagbruket, visuelt eller maskinelt Norsk standard har krav og regler for sortering: Regelverk for utf�relse av visuell og maskinell styrkesortering av trelast er gitt i NS-EN 14081 Visuell styrkesortering skal ogs� f�lge NS-INSTA 142 Generell sortering av h�vellast: NS 3181 � NS 3187 NS-merke garanterer at kravene i gjeldende norsk standard for styrkesortering NS-EN 14081 er oppfylt 9

10. Konstruksjonsvirke, klassifisering Lastkvalitet og ofte brukt omr�de: C14 (T0) forskaling og stillas C18 (T1) bygninger C24 (T2) bygninger (10% lengre spenn enn C18) C30 (T3) takstoler (15% lengre spenn enn C18) C40 (L40) limtrelementer C:fasthetsklasse, T: sorteringsklasse 10

11. Fasthet, E-modul og densitet 11

12. Belastning, spenninger og sammenf�yning Overf�ring av enkle krefter, strekk og trykk Belastningen b�yer bjelken Trykk i �vre del av bjelken Strekk i nedre del Egenskaper i tre retninger Tre har st�rst fasthet ved strekk parallelt med fiberretningen Trykk tvers p� tangentiell fiberretning er d�rligst Mekaniske forbindelsesmidler Ulike typer, ulike bruksomr�der H�ndbok Mekaniske treforbindelser - dimensjonering 12

13. Konstruksjonsstandarder NS 3470-1:1999 - Prosjektering av trekonstruksjoner - Beregnings- og konstruksjonsregler - Del 1: Allmenne regler NS 3470-2:2003 - Prosjektering av trekonstruksjoner - Beregnings- og konstruksjonsregler - Del 2: Brannteknisk dimensjonering NS-EN 1995-1:2004/2008 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger Del 1-2: Brannteknisk dimensjonering NS-EN 1995-2:2004 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner - Del 2: Bruer 13

14. Bestandighet Fuktvariasjoner Krymping og svelling Ulik fuktinnhold i marg og yteved Sopp og r�te Ekte hussopp R�tesopp Muggsopp Fargeskadesopp 14

15.  Innsektskader - Husbukk - Stokkmaur - Stripet borebille Impregnering - Vannl�ste kopperholdige salter (lys gr�nn) Oljel�st organisk soppgift (fargel�st) Kreosot, av steinkulltj�re (lys brun) Royalimpregnert: saltimpregnering og overflatebehandling 15

16. Brannmotstandsevne Brannsikkerhet i boliger er avhengig av tettheten til konstruksjonen, i knutepunkter og rundt gjennomf�ringer Lyd Med lydtekniske egenskaper menes luftlydisolasjon, trinnlydniv�, etterklangstid/lydabsorpsjon og lydniv� �kt tyngde i skillekonstruksjonen �ker lydisolasjonsevnen 16

17. Trebaserte konstruksjonsplater Kryssfiner Fiberretningen p� ytterste lag er parallelle de nest ytterste er snudd 90� og parallelle osv. Tykkelse til konstruksjonsform�l fra 10 til 30mm Parallellfiner (LVL) Minst fem fin�rlag limes sammen parallelt med fiberretningen Finerlagene er tykkere enn i kryssfiner Trefiberplater Produseres av flis, med eller uten lim, med varme og h�yt trykk Harde og halvharde plater, med tykkelser fra 6 til 13mm Sponplater Produseres ved hjelp av trevirke (spon/sagflis), lim, varme og h�yt trykk Tykkelse fra 6 mm til over 40 mm 17

18. Trebaserte konstruksjonselementer I-bjelker med flenser av trevirke og steg av trebaserte plater Kerto er en finerbjelke (LVL) der alle finerplatene har samme fiberretning, i bjelkens lengderetning. 18

19. Milj�egenskaper Positiv tilvekst i skogen fjerner CO2 Lavt energibruk ved produksjon Skurlast: 350 kWh/m� Betong: 700 kWh/m� St�l: 46 000 kWh/m� Tre er lett Lave transportkostnader Mindre drivstoffbruk Gjenbruk og gjenvinning Bioenergi 19

20. Les mer om tre Kompendiet Materiall�re, bygningsmaterialer, HIG �FOKUS p� tre, H�ndbok Massivtreelementer og H�ndbok Mekaniske treforbindelsesmidler fra Treteknisk http://www.treteknisk.no Byggforskserien og H�ndbok 45 Trehus fra Sintef/Byggforsk http://www.sintef.no/Byggforsk Trekonstruksjoner 1 og 2, Professor P. Aune, NTNU, Tapir, 1992/94 og evt. andre kilder du finner frem til selv Bildene i presentasjonen er hentet fra Treteknisk og Sintef/Byggforsk Les mer om limtre Limtrekonstruksjoner er et spennende konstruktivt materiale, det kan sies mye mer om temaet enn denne forelesningen og kompendiet inneholder. G� inn p� nettet og finn frem til mer stoff om materialet limtre, egenskaper, produksjon og bruk. Der kan du ogs� finne gode eksempler p� prosjekter der limtre er b�rende konstruksjon. Lykke til!Les mer om limtre Limtrekonstruksjoner er et spennende konstruktivt materiale, det kan sies mye mer om temaet enn denne forelesningen og kompendiet inneholder. G� inn p� nettet og finn frem til mer stoff om materialet limtre, egenskaper, produksjon og bruk. Der kan du ogs� finne gode eksempler p� prosjekter der limtre er b�rende konstruksjon. Lykke til!