Hygieniske barrierer i vannforsyningen

1. Hygieniske barrierer i vannforsyningen Jens Erik Pettersen Finnsnes, 18. - 20. oktober 2005

2. Hva skal vi ha barrierer mot? Hvordan skal vi tolke drikkevannsforskriften? Hvor høyt skal vi legge listen? Vannbehandling som hygienisk barriere

3. Drikkevannsforskriften • (§1) Formål: Sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende • (§12)Kvalitet: Hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke medføre risiko for helseskade i vanlig bruk. • (§14) Godkjenningspliktige vannverk: minimum 2 hygieniske barrierer, hvorav en er desinfeksjon eller annen effektiv behandling

4. Hygienisk risiko Smittestoffer Kjemiske stoffer Fysiske stoffer Desinfeksjon!

5. Eksempler på utbrudd • Oslo, 1988, innsug: 500 syke • Gol, 1992, elvevann i høydebasseng: 2000 syke • Klæbu, 1995, reservekilde, desinfeksjonssvikt: 2000 syke • Herøy, 1999, reservekilde, ikke desinfeksjon, 54 syke, store økonomiske konsekvenser • Bergen 2004, klorering: Giardia (klorresistent) - 1300 syke

6. Definisjon av hygienisk barriere • Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv, og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko.

7. Prinsippet om ”minimum to hygieniske barrierer” (1) • Totalvurdering av alle faktorer i vannfors.syst. som har betydning for sikkerhet mot fysiske, kjemiske og biologiske forurensninger (multiple barrierer): • naturgitte forhold (kilde/nedbørfelt) • tekniske forhold (behandling og distribusjon) • driftsmessige forhold (internkontroll/beredskap)

8. Prinsippet om ”minimum to hygieniske barrierer” (2) • Uavhengighet • hindre at samme feil/hendelse slår ut begge barrierene • Sikkerheten ivaretas best dersom en barriere kan etableres i vannkilden/tilsigsområdet • mindre utsatt for teknisk eller menneskelig svikt • er helt uavhengig av en behandlingsbarriere

9. Akseptabel risiko • Risiko = sannsynlighet . konsekvens • Vurdere hvor sannsynlig det er at et evt. brudd i ”kildebarrieren”/teknisk barriere nr.1, vil opptre samtidig med brudd i ”teknisk barriere” (nr 2) - og • vurdere om denne sannsynligheten for brudd kan aksepteres i forhold til mulige konsekvenser av helsefarlig drikkevann

10. Sannsynlighet forurensningskilder forurensingskontroll (fysiske tiltak, avtaler, forbud, tilsyn etc.) tilsigsområdets/vann-kildens ”egenbeskyttelse” beskyttelse ved vannbehandling internkontroll/beredskap styringsmuligheter Konsekvens helse antall personer sårbare abonnenter (f.eks.helseinstitusjoner) økonomi erstatninger v/tapt fortjeneste (industri) ”samfunnsøkonomi” (f.eks. turisme) Risiko =sannsynlighet x konsekvens”Barrierehøyde”= f(konsekvens)(+tiltakskostnader)

11. Hvor “høy” må en hygienisk barriere være? • Flere forhold bestemmer dette - ingen fasitsvar! • Risiko og sårbarhetsanalysen sentral • Vannverkseier og tilsynsmyndigheter må hver for seg og sammen vurdere hva som er nødvendig og hvordan natur og teknikk kan virke sammen. • Mattilsynet bestemmer (basert på innspill og faglig korrekt skjønn)

12. Barrierene skal alltid være 100% virksomme! Sviktsannsynlighet skal bringes ned til 0 Teknisk kompetanse finnes eller kan erverves Kildesikkerhet er viktig Vannbehandling som krever liten kompetanse og lite driftsoppfølging “Gjøre det beste ut av mulighetene” Store vannverk Små vannverk

13. Vannkilders egnethet • Overflatevann • dype innsjøer: normalt god • grunne innsjøer: mer usikker • elv/bekk: stor variasjon i vannkvalitet - usikker • nedbørfelt: aktivitet/størrelse (kontrollerbarhet) • Grunnvann • løsmasser: normalt god • fjell: varierende - mer usikker • influensområde: aktivitet/selvrensing/sprekker

14. Effektivitet som eneste behandlingsbarriere mot mikrober Veileder til drikkevannsforskriften

15. Ikke hygienisk barriere • Siling (inkludert mikrosiling) • Hurtig sandfiltrering (fjerner “store” partikler) • Ionebytte (fjerner humus) • Membranfiltrering med for store porer • Alkalisk filter • pH-justering/karbonatisering • Andre filtre

16. To behandlingsbarrierer - hensynet til uavhengighet (1) Problemstilling: • Vil følgende hendelser kunne redusere eller fjerne effekten av begge barrierene? • Plutselige endringer i råvannskvalitet • Metodiske feil ved styring og driftsoppfølging

17. To behandlingsbarrierer - hensynet til uavhengighet (2) Svar: • To like desinfeksjonstrinn - ikke uavhengige • vannkvalitetsendring påvirker begge like mye • feil drift/kunnskapssvikt påvirker begge trinn • Klor og UV • er forskjellig virkende, men endring i farge/turb. vil kunne redusere begges desinfeksjons-effektivitet • kan være en løsning dersom kilden er ”litt” tvilsom • Membranf./koag. + desinfeksjon - velegnet • pga. forskjellig virkende/stabiliserende på vannkvalitet

18. Ledningsnettet • Unngå forurensninger på nettet • trykkløst nett øker risikoen for mage-/tarmsykdom • tilbakeslag av forurenset vann fra interne nett • åpne basseng • Minimere begroing og korrosjon • begroing kan gi grumset vann, bakterie-/soppvekst • korrosjon kan gi økte metallkonsentrasjoner, farget vann, gjentetting, vond smak • Unngå forsyningssvikt • store hygieniske/sanitære problemer • stor fare for forurensning av ledningsnettet