Møte med Lokalsamfunnsforeningen 18 oktober 2010

1. Møte med Lokalsamfunnsforeningen 18 oktober 2010 ”Forskning viser at innbyggerne er mest tilfreds med tjenestene, og har størst tillit til politikerne i små kommuner. Hvorfor?”

2. Forskning på kommunestrukturen Kilder: • Baldersheim m.fl.: ”Er smått godt? Er stort så flott? – Analyser av kommunestrukturens betydning”(ISF 2003, ISBN 82-570-4890-9) • Difi for FAD 2009: ”Innbyggerundersøkelsen.” Intervju-undersøkelse på 30.000 nordmenn, svar: 42,2 %, Største nasjonale brukerundersøkelse noensinne. (Difi – tidligere Statskonsult – tidligere Rasjonaliseringsdirektoratet)

3. Pettersen og Rose (2003)–om kommunenes styringsevne “Smått er like bra som stort” • “I de aller fleste tilfeller oppfattes tjenestene som bedre når kommunenes innbyggertall synker …Det er nærliggende å relatere dette til større oversiktlighet og dermed større politisk treffsikkerhet I mindre kommuner” • I innbyggernes øyer fungerer de største kommunene dårligere enn de mindre ….altså ingenting som tyder på at småkommunene har dårligere styringsevne enn store, tatt innbyggernes tilfredshet I betraktning.”

4. Innbyggerne mest fornøyd i små kommuner • En fersk analyse av Innbyggerundersøkelsen viser at tilfredsheten jevnt over er størst i de minste kommunene. Dette gjelder særlig innenfor området helse- og omsorgstjenester som hjemmehjelp, hjemmesykepleie, sykehjem og omsorgsbolig/aldershjem, men også tjenester under oppvekst og utdanning. (Mai 2010)

6. Figur 1: Helse- og omsorgstjenester etter kommunestørrelse 31.05.2010

7. Difi om eldreomsorgen

8. Difi om grunnskolen

9. “Kommunestørrelse ….har stor betydning for hvordan tjenestene vurderes” (tns-gallup kommuneundersøkelsen 2003-05) • Brukere i små kommuner er betydelig mer fornøyd med tjenestetilbud relatert til velferdsstatens kjerneytelser. Dette gjelder blant annet for sykehjemstilbudet, aldershjem, hjemmehjelp, hjemmesykepleie, PP-tjenesten, barne- og ungdomsskoletilbudet. • Innbyggerne i Oslo …. vurdere kommunen betydelig svakere enn innbyggerne i øvrige områder når det gjelder boligsituasjonen i kommunen, problemer med forurensning, renovasjon, trygghet ved å ferdes ute sentralt i kommunen og der man bor, oppvekstmiljøet for barn og ungdom, eldreomsorgstilbudet, barnehagedekningen, dekningen hjemmehjelp/ hjemmesykepleie og dekning eldreboliger.

10. Pettersen og Rose – om lokalt samfunnsengasjement • ”Informasjonen er enklere, politikken mer oversiktlig for den enkelte innbygger og innbyggerne betrakter kvaliteten på systemet som bedre i mindre kommuner” • ”I de små kommunene er organisasjonene og foreningene mest aktive og rekrutterer medlemmer, som siden engasjerer seg i samfunnsgagnlig arbeid.” • ”Kommunestørrelse spiller i så henseende en sentral rolle i forhold til vilkårene for et åpent gjennomskuelig lokalt selvstyre der de folkevalgte og systemets omdømme blir oppfattet på en positiv måte. For opprettholdelse av det lokale selvstyrets grunnvoll er dette ganske vesentlig”

11. Innbyggerundersøkelsen – noen resultater

12. Innbyggerundersøkelsen – noen resultater

13. Innbyggerundersøkelsen – noen resultater

14. Konklusjon • Forskerne forventer - og Innbyggerundersøkelsen viser at folk er mest tilfreds med ”velferdsstatens kjerneytelser” i de små kommunene. • Tilfredsheten med tjenesteytingen avtar med økende kommunestørrelse • Mulig årsak: ”større oversiktlighet og dermed større politisk treffsikkerhet” = Like god styringsevne som større kommuner.

15. Konklusjon • Forskerne forventer og Innbyggerundersøkelsen viser at mindre kommuner er mer gjennomsiktige og oversiktlige. • Informasjon er lettere tilgjengelig, innsyn er enklere og kontakt med de ansvarlige er enklere. Muligheten for å påvirke resultatene er bedre. • Flere er aktive i organisasjonslivet og i politikken, flere tar kontakt med politikerne. • Tilliten til politikerne er høyere og innbyggerne har tro på deres kunnskaper om og evne til å løse sakene

16. ”Vi trenger færre og mer robuste kommuner.” ”Alternativet til kommunesammenslåing er ikke «smått, men godt», men et virvar av ulike selskaps- og samarbeidsstrukturer, store variasjoner i det kommunale tjenestetilbudet og en gradvis uthuling av lokaldemokratiet. ” Håkon Haugli er stortings- representant for Oslo Arbeiderparti og sitter i kommunalkomiteen ”Dessverre florerer lettvinthetene i debatten om kommunestruktur. Det kan hende vi skal komme i mål med 200 eller 100 kommuner. Men å begynne med tallet – uten å skjele til avstander, kommunikasjon, ansvar og oppgaver – slik Høyre og FRP gjør …..”

17. ”skal vi slå et slag for lokaldemokratiet og likeverdige tjenester i hele landet ved å gjøre kommunene større og mer robuste?” ”Selv om det ikke er én eneste krone i stordriftsfordeler, trenger vi færre og større kommuner. ” ”Spørsmålet setter debatten om frivillighet og såkalt tvang i et interessant perspektiv. For er det virkelig mer problematisk om Stortinget tar beslutninger om kommunesammenslåing enn at unger i småkommuner påtvinges et dårligere skoletilbud, at kommunene ikke greier å tiltrekke seg kritisk kompetanse, eller at barn som utsettes for omsorgssvikt tvinges til å forholde seg til et mangelfullt barnevern? ”

18. Maner til opprør mot dårlige skoler Både Oslos skolebyråd, Torger Ødegaard (H) og Aps stortingsrepresentant Marianne Aasen, tok til orde for at små kommuner bør slå seg sammen for at elevene skal få bedre skoler. – Det er grenser for hvor lenge vi kan leve med slike resultater. Jeg tror det fort vil bli en reell diskusjon om tvangssammenslåing om ikke kommunene samarbeider tettere med å gi egne innbyggere et bedre skole- og helsetilbud, sa Aasen. Direktør Petter Skarheim i Utdanningsdirektoratet frykter at vi kan få et A- og B-lag i norsk skole. Dårlige resultater er i ferd med å gjøre skoler i små kommuner til rene B-skoler. Han påpeker at store skoler i større kommuner ofte har et bedre utgangspunkt enn de små fordi utdanningsnivået i befolkningen er høyere, dermed stiller foreldre også strengere krav til skolen. Samtidig er det lettere for store skoler å rekruttere de beste lærerne

19. Barnevernet er i dyp krise Ett av de store problemene ombudet peker på er at det finnes for mange små kommuner – Vi mener det må være minst to heltids fagstillinger dersom man skal kunne kalle noe for et barnevernskontor. Det kan bety at kommuner må samordne sine tjenester, for kommunestrukturen er et stort problem for barn slik den fungerer idag, sier ombudet. Barns rettssikkerhet er viktigere enn kommunestruktur. Rapporten fra Barneombudet bekrefter det Venstre har sagt i hele valgkampen: Men dagens kommunestruktur er det vanskelig å bygge opp et tilfredsstillende kommunalt velferdstilbud til borgerne, sier Trine Skei Grande

20. Innbyggerundersøkelsen – noen resultater