150 likes | 298 Views
Hvorfor mister vi gjester?. En tysk undersøkelse viser hva som irriterer gjestene når de besøker en servicebedrift. Betjeningen var : mentalt fraværende, uoppmerksomme, uvillige, likegyldige, blaserte, avvisende, arrogante. Kundene følte seg utilfredstillende betjent.
E N D
Hvorfor mister vi gjester? En tysk undersøkelse viser hva som irriterer gjestene når de besøker en servicebedrift. Betjeningen var: mentalt fraværende, uoppmerksomme, uvillige, likegyldige, blaserte, avvisende, arrogante. Kundene følte seg utilfredstillende betjent. Det kom ingen overbevisende argumenter, og servicemedarbeiderens egen mening ble for sterkt framhevet.
Hvorfor mister vi gjester? • Servicemedarbeideren hadde for liten fagkunnskap. • Det etterspurte produktet var ikke kjent. • Servicemedarbeideren anbefalte en annen vare eller tjeneste som enten var dårligere eller dyrere. • Slurvete levert.
Vi mister gjester fortsatt! • Bedriften hadde høyere pris på produktet enn konkurrentene. • Betjeningen la ikke merke til gjesten da han kom inn i bedriften. Kunden måtte vente unødig lenge på å bli betjent. • Bedriften ville bare selge raskt og gav ikke nødvendig veiledning. • Faste gjester klaget på at servicemedarbeideren ikke husket navnet deres.
Enda flere tapte gjester? • Servicemedarbeiderne konsentrerte seg verken om oppgaven eller gjesten. De kunne finne på å avbryte midt i samtalen. • Bedriften hadde for dårlig lager av nødvendige forbruksartikler. • Bedriften var for lite imøtekommende ved reklamasjoner. • Medarbeiderne manglet elementær høflighet.
Undersøkelsen viste at: • Den profesjonelle kjøper foretrekker å bli betjent av en profesjonell selger.
Valget av de første kjøpene Påvirker omdømmet til bedriften – enten • bevisst eller ubevisst • opinionsleder • skaper en slags klubbfølelse
Gjesten (kjøperen) av tjenesten • Interessert i tillegg til selve tjenesten som: • Utstyr, lokaler, beliggenhet, økonomiske og menneskelige ressurser. • Alt dette må bedriften ta hensyn til!
«Øyeblikkelig minileveranse» • Den demonstrerer hva vi kan gjøre for kunden (kjøperen). • Små, enkle tjenester vi ber om.
Isfjellet 1/9 er synlig (fornuft) • økonomi – nytte – sikkerhet –helse 8/9 er under vannflaten (følelser) • glede – hensyn til andre – prestisje – kontaktbehov – anerkjennelse – trygghet – fellesskap - misunnelse
Kjøpsmotivene - fornuftsmotiver Økonomi: • Tjener/sparer penger på kjøpet. • Oppnår større omsetning/overskudd. • Mindre behov for investeringer/avskrivninger. • Redusert behov for drifts- vedlikeholdskostnader • Sikrer seg mot tap.
Fornuftsmotivene forts. Nytte: sparer tid, øker effektiviteten, praktisk, enkelt og mer anvendelig, rasjonelt. Sikkerhet: garantert standard, tåler hard belastning, det er en viss service, kvalitetskontroll og levetid på varen. Helse: bedre arbeidsforhold, miljø, reduserer stress/anstrengelser, forebygger ulykker og sykdom.
Følelsesbetonte motiver Glede: atspredelse og fornøyelse, gir eierglede, spesielt utseende/form, gir godt humør, forbedret fritid, mulighet for selvrealisering. Anerkjennelse: man kjøper et bestemt produkt for å oppnå ros og respekt fra andre.
Følelsesbetonte motiver forts. Trygghet: beskytte mot det uventede, frykt for konkurranse, engstelig for hvordan andre reagerer, reduserer personlig risiko, tillit til nåværende leverandør og vil ikke bytte. Hensynet til andre: ikke-egoistiske motiver, kjøper for å glede andre, av nasjonal-/lokalpatriotisme.
Følelsesbetonte motiver forts. Fellesskap: ønske om tilhørlighet og bli akseptert. Misunnelse: få det som andre har, del av andres suksess. Kontaktbehov: avhjelpe ensomhetsfølelsen, føle seg som en del av et fellesskap.
Følelsesbetonte motiver forts. Prestisje Motivene kan være: • Oppnå høy status, selvhevdelse. • Markering av tilhørlighet med merker/symboler. • Ønske om å være først, størst, hurtigst, best. • Ønske om høyere kvalitet.