7000 elever, voksne og l rlinger 13 virksomheter 1300 ansatte 650 l rebedrifter

1. 7000 elever, voksne og l�rlinger 13 virksomheter 1300 ansatte 650 l�rebedrifter Nord-Tr�ndelag strekker seg vidt b�de fra nord til s�r, og fra �st til vest. Fra Leka til Mer�ker er det 400 kilometer. Det er neste like langt fra Lierne til Flatanger. Fylkestinget hadde klare m�l da utbyggingen av det videreg�ende skoleverket startet for fullt p� midten av 70-tallet. V�re ungdommer m�tte f� et skoletilbud n�rmest mulig sitt hjemsted. Det er ikke noe m�l at 16-�ringen skal bo p� hybel. Vi fikk derfor en desentralisert skoleutbygging. I en periode med skoletilbud nesten i hver eneste kommune. P� det meste var det vel 20 videreg�ende skoler i fylket. Det siste ti�ret har det skjedd en omfattende strukturendring. Vi har sl�tt sammen det som f�r het yrkesskoler med de gamle gymnasene. De nye kombinerte videreg�ende skolene har gitt st�rre mangfold i fag, kj�nn og kompetanse. Det har gitt bedre kvalitet og mer skole for pengene. Nord-Tr�ndelag strekker seg vidt b�de fra nord til s�r, og fra �st til vest. Fra Leka til Mer�ker er det 400 kilometer. Det er neste like langt fra Lierne til Flatanger. Fylkestinget hadde klare m�l da utbyggingen av det videreg�ende skoleverket startet for fullt p� midten av 70-tallet. V�re ungdommer m�tte f� et skoletilbud n�rmest mulig sitt hjemsted. Det er ikke noe m�l at 16-�ringen skal bo p� hybel. Vi fikk derfor en desentralisert skoleutbygging. I en periode med skoletilbud nesten i hver eneste kommune. P� det meste var det vel 20 videreg�ende skoler i fylket. Det siste ti�ret har det skjedd en omfattende strukturendring. Vi har sl�tt sammen det som f�r het yrkesskoler med de gamle gymnasene. De nye kombinerte videreg�ende skolene har gitt st�rre mangfold i fag, kj�nn og kompetanse. Det har gitt bedre kvalitet og mer skole for pengene.

2. Stortingsmelding 30 -Grunnlagsdokumenter NOU 2003: 16 � I f�rste rekke � Forsterket kvalitet i grunnoppl�ring for alle St.meld. nr.30 (2003-2004)� Kultur for l�ring Innstilling S.Nr 268 (2003-2004)- Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om kultur for l�ring

3. Stortingsmelding 30 � kultur for l�ring

4. St.meld 30 � Aktivitet niv�

5. St.meld 30 � systemskifte I For at oppl�ringa skal kunne m�te utfordringene fra et mer kunnskapsdrevet samfunn, er det behov for et systemskifte Samfunnsendringene f�rer til at oppl�ringa ikke kan utvikles og forbedres gjennom detaljert sentral styring Styringen m� i st�rre grad baseres p� klare nasjonale m�l, tydelig ansvarsplassering og �kt lokal handlefrihet

6. Nye betegnelser St. meld 30 Dagens betegnelser Studieretninger Grunnkurs (GK) Videreg�ende kurs 1 (VKI) Videreg�ende kurs 2 Kurs Felles allmenne fag Studieretningsfag Valgfrie programfag (VPF) i studieforberedende utdanningsprogrammer Prosjekt til fordypning (PF) i yrkesforberedende utdanningsprogrammer Nye betegnelser Utdanningsprogrammer Videreg�ende trinn 1 (Vg1) Videreg�ende trinn 2 (Vg2) Videreg�ende trinn 3 (Vg3) Programomr�de Fellesfag (FF) Programfag

7. St.meld 30 � Utdanningsprogram yrkesfag Det etableres ni nye yrkesfaglige utdanningsprogrammer (12) Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon Utdanningsprogram for elektrofag Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Utdanningsprogram for restaurant- og n�ringsmiddelfag Utdanningsprogram for helse- og sosialfag Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon (kuf-komit�) Utdanningsprogram for design og h�ndverksfag (kuf-komit�) Utdanningsprogram for service og samferdsel Utdanningsprogram for naturbruk

8. St.meld 30 � Utdanningsprogram studieforberedende De tre studieforberedende utdanningsprogrammene videref�res, men med endrede sammensetninger: Utdanningsprogram for studiespesialisering Utdanningsprogram for idrettsfag Utdanningsprogram for musikk, dans, drama Programomr�der innen formgivingsfag, medier og kommunikasjon, naturforvaltning oa

9. St. meld 30 -Nye l�replanerh�ring

10. St.meld 30 � systemskifte II Evnen til kontinuerlig refleksjon over hvorvidt m�lene som settes og veivalgene som gj�res, er de riktige for virksomheten, er grunnleggende Dette er kjerneegenskaper i l�rende organisasjoner og samtidig n�dvendige ferdigheter for skolen/l�rebedriften som organisasjon Gjennom det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet vil skolen f� �kt kunnskap om i hvilken grad m�lene for skolen n�s Denne kunnskapen skal brukes som utgangspunkt for endring og utvikling

11.  Skoleeier har ansvar for kompetanseutvikling i videreg�ende oppl�ring Staten bidrar med st�tte til skoleeiers arbeid med kompetanseutvikling i en periode fremover Regjeringen vil investere i et betydelig kompetansel�ft som vil best� av f�lgende hovedelementer: Eget program for skoleledere og rektorer som ledd i innf�ringen av reformen. M�lrettet kompetanseutvikling blant annet for faglige ressurspersoner i grunnleggende ferdigheter. Videreutdanning for l�rere/instrukt�rer i prioriterte fag (matematikk, naturfag, norsk, samisk, engelsk og 2.fremmedspr�k).

12. L�replaner Grunnprinsipper I:

13. L�replaner II

14. Fag- og timefordeling

15. 25% til lokal tilpasning I Det �pnes for lokal frihet til � disponere inntil 25 prosent av timene i de enkelte fag. Form�let med ordningen er � bedre den tilpassede oppl�ringen, og den gjelder for alle elever i alle fag og p� alle trinn i oppl�ringsl�pet. En eventuell reduksjon av timetallet i fag forutsetter at m�lene for l�replanen for faget likevel kan bli ivaretatt p� en tilfredsstillende m�te.

16. 25% til lokal tilpasning II � �ke timetallet for elever i et fag m� alts� ikke medf�re at det oppst�r problemer med muligheten for � kunne n� m�lene i de fagene timene tas fra. Beslutninger om omdisponering av timer forutsetter at skoleledelsen samarbeider n�rt med kontaktl�rer, ber�rte l�rere, elever og foreldre. Det er skoleeier som har det juridiske ansvaret for dette.

17. Stortingsmelding 30 - l�ringskultur Oppl�ringa m� legge �kt vekt p� ferdigheter og kunnskap M� ta opp i seg at at l�reren/instrukt�ren er oppl�ringas viktigste ressursperson M� preges av et st�rre mangfold M� gi eleven/l�rlingen et mer likeverdig tilbud

18. St.meld 30 � 5 grunnleggende ferdigheter � kunne uttrykke seg muntlig � kunne lese � kunne uttrykke seg skriftlig � kunne regne � kunne bruke digitale verkt�y

19. St.meld 30 � L�ringsplakaten I Skolen og l�rebedriften skal: Gi alle elever og l�rlinger like muligheter til � utvikle sine evner og talenter Stimulere elevenes og l�rlingenes l�relyst, utholdenhet og nysgjerrighet Stimulere elevene og l�rlingene til � utvikle egne l�ringsstrategier og evne til kritisk tekning Stimulere elevene og l�rlingene i deres personlige utvikling, i � utvikle sosial kompetanse og evne til demokratiforst�else og demokratisk deltakelse Legge til rette for at elevene og l�rlingene kan foreta bevisste valg av utdanning og fremtidig arbeid

20. St.meld 30 � L�ringsplakaten II 6. Bidra til at l�rere og instrukt�rer fremst�r som tydeligere ledere og som forbilder for barn og unge 7. Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte l�rers kompetanse 8. Fremme differensiert oppl�ring og varierte arbeidsm�ter 9. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og l�ringsmilj�et fremmer helse, trivsel og l�ring 10. Legge til rette for at foresatte og lokalsamfunnet blir involvert i oppl�ringen p� en meningsfylt m�te Kommer som forskrift

21. St.meld 30 �vurderingsformer I Karakterskala i grunnskole og videreg�ende oppl�ring skal samordnes Den muntlige delen av avgangspr�ven i grunnskolen videref�res Det vurderes om den skriftlige avgangspr�ven i grunnskolen gradvis kan erstattes med nasjonale pr�ver. Den obligatoriske lokalt gitte eksamen i grunnkurs i n�v�rende yrkesfaglige studieretninger avvikles. Det kan fortsatt gjennomf�res avsluttende �rspr�ver p� lokalt niv� som inng�r i standpunktvurdering.

22. St.meld 30 �vurderingsformer II De nasjonale pr�vene skal utvikles slik at de kan bidra til � kvalitetssikre standpunktvurderingen i dagens felles allmenne fag i videreg�ende oppl�ring og slik bidra til at vurderingen i st�rst mulig grad kan bli standardbasert. Det �pnes for fors�k med mappevurdering med ekstern sensur som alternativ til sentralt gitt eksamen. S� lenge det er skriftlig avgangspr�ve i grunnskolen, skal den endres slik at elevene som trekkes ut i norsk, bare skal pr�ves i hovedm�let. I videreg�ende oppl�ring endres obligatorisk eksamen i skriftlig sidem�l til en trekkfagsordning.

23. St.meld 30 �overgangen I Departementet vil fornye ungdomstrinnet og bedre overgangen til videreg�ende oppl�ring Blant annet ved �kte muligheter for fordyping og praktiske aktiviteter. Det innf�res programfag p� ungdomstrinnet med utgangspunkt i l�replanene for fagene innenfor det enkelte utdanningsprogram i videreg�ende oppl�ring. Det utarbeides nasjonale prinsipper og retningslinjer for lokal utforming av programfagene.

24. St.meld 30 �overgangen II Det legges ogs� til rette for at fylkeskommuner og kommuner kan samarbeide om � tilby elever p� ungdomstrinnet � ta fag fra videreg�ende oppl�ring. Departementet vil vurdere erfaringene med sikte p� � innf�re dette som ordin�r ordning.

25. St.meld 30 �r�dgiving I R�dgivingstjenesten skal styrkes � skoleeier ansvarlig Koordinerende organ p� regionalt niv� etter initiativ fra departementet � skole, aetat, partene, h�gere utdanning, offentlige og private instanser oa (komite) Departementet vil ta initiativ til at det etableres regionale partnerskap for utdannings- og yrkesr�dgiving p� fylkesplan(St.meld) Fylkeskommunen f�r ansvaret for at slike partnerskap blir etablert, og avgj�r selv hvordan dette skal gj�res Departementet vil bidra �konomisk til utvalgte fors�ksprosjekt Ogs� ivareta behovet for en koordinerende veiledningstjeneste for voksne(St.meld) Fylkeskommunen f�r det overordnede faglige ansvaret for utdannings- og yrkesr�dgiving p� ungdomstrinnet

26. St.meld 30 �r�dgiving II Behov for � klargj�re tjenestens oppgaver og f�lges opp gjennom nasjonalt kvalitetssystem Komiteen mener at r�dgivingstjenesten b�r deles i en del for yrkes- og utdanningsveiledning og en del for psykososial r�dgiving i videreg�ende oppl�ring Sosialpedagogisk r�dgiving skal ikke svekkes Etter- og videreutdanningstilbud samtidig som det kommer inn i l�rerutdanninga Foreligge stillingsbeskrivelser Skal finnes r�dgivere for alle p� hver skole R�dgiving skal v�re mer tilgjengelig for l�rlinger R�dgiving skal v�re hele skolens ansvar og nedfelles i virksomhetsplan En kvalitativ og god utdannings- og yrkesr�dgiving kan sikre valg, mindre forsinkelser og bedre den enkeltes muligheter og hindre frafall R�dgiver f�r 1 time redusert leseplikt pr p�begynte 25. elev

27. St.meld 30 - Livslang l�ring Videreg�ende oppl�ring kan ikke utruste elevene med all kunnskap de vil ha behov for som voksne samfunnsborgere Det er imidlertid viktig at skolen gir elevene det grunnlaget de trenger for � l�re hele livet Grunnleggende ferdigheter er en forutsetning for livslang l�ring.

28. Kvalitetsbegrepet II I forarbeidet til Stortingsmelding 30 er det lagt til grunn et kvalitetsbegrep som best�r av 3 kvalitetsomr�der:

29. Kvalitetsbegrepet III Kvalitetsomr�dene stadfester et hierarki der resultatkvaliteten kan v�re det overordna kriterium i og med at virksomhetens viktigste form�l er sluttproduktet � dvs for oppl�ring �at elevene l�rer� Samtidig er de to andre kvalitetsomr�dene vesentlige forutsetninger for at sluttm�let kan n�s

30. Kvalitetsbegrepet IV Strukturkvalitet setter fokus p� en del rammebetingelser eller strukturer. Eks lov, regelverk og planverk Prosesskvalitet handler mest om virksomhetens indre aktiviteter, selve arbeidet for virksomhetens brukergrupper

31. Hovedutfordring kvalitet P� grunnlag av dette er det en utfordring for enhver virksomhet �: Analysere sammenhengen mellom resultatkvalitet og de to andre kvalitetsomr�dene For igjen � kunne utvikle stimulerende,effektive og l�rende organisasjoner

32. Kvalitet elev- og l�rlingeinspekt�rene Elev-/l�rlinge inspekt�rene er en nettbasert sp�rreunders�kelse om elevene-/l�rlingene sin vurdering av l�ringsmilj�et i skole-/bedrift Det vil si at det f�rst og fremst er et system som sier noe om resultatkvaliteten

33. Kriterier elev- og l�rlingeinspekt�rene Trivsel Arbeidsmilj� Motivasjon Medvirkning Forn�ydhet Veiledning L�replanbruk m fl

34. Kvalitet B�rekraftunders�kelsen L�ringslaben kartlegger l�ringsmilj�et i skole og bedrift og utarbeider egne rapporter for hver skole samt en fylkesrapport Dette er i vesentlig grad et system som i tillegg sier noe om prosesskvaliteten B�rekraftunders�kelsen gjennomf�res for 2. gang h�sten 2004

35. Form�l /kriterier B�rekraftunders�kelsen beskrive den n�v�rende situasjonen i organisasjonen peke p� hvilke faktorer som er vesentlige for�langsiktig utvikling gi retning for�strategiske endringsprosesser dokumentere status innenfor helse, milj� og sikkerhet gi de ansatte mulighet til � si sin mening og dermed opptre som akt�rer evaluere framdrift innenfor ulike satsningsomr�der.

36. Kvalitet Skoleporten.no Nettsted for kvalitetsvurdering og -utvikling i grunnoppl�ringen Skoleporten.no�presenterer ulike data fra den enkelte skole og skoleeier, samt veiledningsressurser til tolkings-, vurderings- og utviklingsarbeid i grunnskolen og videreg�ende oppl�ring Dette er verkt�y som skoleeiere og skoleledere kan bruke p� ulike m�ter�for � vurdere og utvikle sin virksomhet Hovedm�lgruppen er beslutningstakere i skolesektoren Skoleporten skal v�re en arena for alle 3 kvalitetsniv�er 

37. Kvalitetssirkel

38. Hva trenger virksomhetene Felles begrepsapparat Felles kriterier for m�l p� kvalitet Felles rutiner knyttet mot en kvalitetssirkel , eksempelvis med utgangspunkt i eksempelet fra skoledelen i Gran Overf�ring av det generelle fra oppl�ringsdelen til alle fylkeskommunens virksomheter? Innspill?

39. Eksempler p� felles kvalitetskriterier Trivsel Brukermedvirkning Respekt P�litelighet Tilgjengelighet Informasjon Fysisk milj� Samordning Kompetanse Kvantitative resultatdata