Psykologiens vitenskaplige forankring

1. Psykologiens vitenskaplige forankring

2. Ulike retninger knytter seg til forskjellige vitenskaplige tradisjoner: • Naturvitenskap • Humanistisk vitenskap • Samfunnsvitenskap

3. Det som blir undersøkt: • Et studieobjekt

4. Den naturvitenskaplige tradisjonen • Naturen og den fysiske verden (studieobjekt) • Mennesket som et biologisk vesen • Eks. behaviorismen, evolusjonspsykologien, kognitiv e psykologien • En forskningsmetode: den positivistiske metoden • Det gitte eller objektive • Vitenskapelige kunnskap skal kunne bekreftes på bakgrunn av objektive betraktninger • Empiri (fysiske fenomener og atferd) • Kvantitative metoder (tallfestes – ”harde data”)

5. Eksempler på metoder: • Observasjon • En hypotese eller teori på bakgrunn av mange observasjoner – induktiv metode • Eksperiment • På forhånd en teori eller hypotese (kvalifisert gjetning) – hypotetisk-deduktiv metode • Laboratorium (eks. Skinnerboks) • Felteksperiment • Naturlige eksperimenter • Jo mer kontroll av observasjonene, dess mer objektive og sikre resultat

6. Forts. • Tverrsnitt- og lengdesnittsundersøkelse • Et utvalg av en gruppe observeres mht til ett eller flere trekk – eks. en gruppe 6åringer - samme trekk observeres hos 7åringer, 8åringer og eldre barn (tverrsnitt) • Resultat: en skisse til utviklingsmodell • Følger utviklingen over en årrekke hos en bestemt gruppe (lengdesnitt) • Resultat: skisse til utvikling og endring

7. Forts. • Korrelasjonsstudier (studere sammenhenger) • Eks. en hypotese om at hyppig titting på vold på tv/film skaper voldelig atferd hos barn – vi tester hypotesen ved å innhente opplysninger fra en stor gruppe barn: • Hvor mange voldelige filmer og programmer de ser, og hvor ofte de reagerer aggressivt og voldelig i bestemte situasjoner • de som ser mye vold, utøver mye vold – støtter hypotesen – høy grad av korrelasjon • stor grad av usikkerhet!!!

8. Den humanistiske vitenskapstradisjonen • Mennesket som et bevisst individ med bestemte hensikter og motiver (studieobjekt) • Finne fram til hensikter og motiv bak handlinger • Eks. Eksistensielle og humanistiske psykologien og psykoanalysen • Kvalitative metoder – subjektive fenomener (”myke data”) • Bruker egen viten og erfaringer + har bestemte forventninger = forskerens forforståelse • Viktig å være åpen overfor materialets egne utsagn og sammenhenger (unngå bekrefte egen fordommer)

9. Eksempler på metoder: • Hermeneutisk metode (gr. Tolke, tyde) • Forsøker å forstå mening/hensikt • Sette seg inn i og tolke • Ikke bare ytre iakttakbare fenomener – subjektive fenomener (eks. samtaler , tekster) • Tolker i sirkelbevegelser • Enkeltdeler kan bare forstås ut fra helheten og omvendt • Aldri en entydig og objektiv forståelse – det som gir mest sammenhengende og meningsfull forståelse

10. Forts. • Intervju • En samtale med t bestemt mål • Stille spørsmål – få opplysninger – tolke/finne sammenheng • Alminnelig samtale – situasjonen bestemmer spørsm. • Strukturert med bestemte spørsmål (lettere sammenlig.) • Eks. psykoanalysen • Casestudier • Dybdeundersøkelser • Observasjon, intervju, skriftlige kilder • Sette seg inn i personers liv – forstå atferd/tenkemåte • Kritikk: problematisk å generalisere på bakgrunn av enkeltstående studier eller intervjuer.

11. Den samfunnsvitenskaplige tradisjonen • Gruppen, kollektivet eller mennesket i gruppen (studieobjekt) • Finne fram til det som er felles eller allment for individers atferd i kollektive sammenhenger • Undersøke mennesker i det spesifikke historiske og kulturelle konteksten vi lever i • Kvantitative og eksperimentelle metoder • Kvalitative og fortolkende metoder • Eks. sosialpsykologien • Ett ben i naturvitenskapen, ett ben i den humanistiske vitenskapen.

12. Eksempler på metoder: • Spørreskjema • Bestemte spørsmål • Faste og bestemte svarmuligheter • Kan sammenligne – uttrykke svarene i tall • Kvantitative metode • (åpent/ustrukturert intervju – kvalitativ metode) • Egner seg godt i store grupper • Representativt utvalg • Spørsmålene formulert på en slik måte at de blir oppfattet på samme måte av alle

13. Forts. • Arkivstudier • Institusjoner/organisasjoner som har omfattende informasjon – eks. Statistisk sentralbyrå • Statistikk over uilke fenomener • Eks. arbeidsledighet, skilsmisser, fødsler osv. • Danne bakgrunn for studier

14. Kritikk: • Vitenskaplig holdbarhet • Er psykologisk kunnskap til å stole på? • Forskningsområder, teorivalg og utforming av problemstillinger og hypoteser kan bli påvirket av subjektive faktorer. • Forskerens egeninteresse • Institusjoners indre maktforhold og normer • Oppdragsforskning (økonomi) • Ofte trukket forskningsmessige konklusjoner som går mye lengre enn det vitenskaplige grunnlaget tilsier (eks. politikere og andre i media)

15. Forts. • Representative utvalg for hele befolkningen • Generaliseringsproblem • Sannsynlighetsutvelgelse – alle skal ha lik mulighet til å bli trukket ut • Reliabilitet (pålitelig) • Validitet (gyldige) • Det vi vil finne ut noe om, faktisk er det vi undersøker • Parallellmetoden – to tester som måler det samme, de samme personene gjennomgår begge testene • Ser på grad av korrelasjon (sammenheng) • Stort samsvar = høy reliabilitet

16. Viktige utfordringer: • Subjektivitet • Representativitet • Reliabilitet • Validitet