Utdanningsvalg

1. Utdanningsvalg Lunner ungdomsskole 11. August 2010

2. Utdanningsveiledning • ”Nå? Skar du gå på Stabæk som ’a mor, eller skar du gå på Ås som ’n far”

3. Utdanningsveiledning • ”Det viktigste jeg kan lære ungdommen er å møte framtidas usikkerhet på en ok måte” Lærer 8. trinn

4. Faget Utdanningsvalg • ”Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg kan bidra til at flere foretar mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Faget skal bidra til økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse og bidra til å skape grunnlag for entreprenørskap.” • Kunnskapsløftet – fra formålet med faget

5. Mål for faget • Redusere frafall i videregåendeskole • Demokratiprosjekt (motvirke reproduksjon av ulikhet) • Personlig utvikling; bli klar over egne styrker og arbeidslivets krav og muligheter, foreta bedre valg, hindre feilvalg. • Samfunnsmessig funksjon; styrke samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv

6. Ulike deler av faget • Om videregående opplæring og arbeidsliv (20%) • Utprøving av utdanningsprogram (60%) • Om egne valg (20%)

7. Læreplaner • Faget har egen læreplan i Kunnskapsløftet. • Hadelandsregionen utarbeidet en regional læreplan. (Utarbeidet i rådgivernettverket for Hadeland) • LUS har sin egen versjon av denne planen

8. Planarbeid • ”Det er ingen sak å legge en god plan. Problemet er å huske hvor man har lagt den.” • Utfordring framover: hvordan videreutvikler vi denne planen slik at den blir VÅR plan? • Hva bør vi endre/forbedre? Hvordan sikrer vi at planen følges opp?

9. 8. trinn: Hvem er jeg? • Kompetansemål: • Eleven kan reflektere over egne ressurser • Eleven kan presentere tanker om egen framtid skriftlig, muntlig og visuelt • Eleven har kunnskap om lokalsamfunnet

10. 9. trinn: Hva skal jeg bli? • Kompetansemål: • Eleven har kunnskap om jobbsøkeprosessen • Eleven kan skrive søknad og sette opp en CV • Eleven har kjennskap til ulike utdanninger, yrker og jobbskaping

11. 10. trinn: Hva velger jeg ? • Kompetansemål: • Eleven har kunnskap om utdanningsprogrammene i videregående skole • Eleven kan gjennomføre et bevisst utdanningsvalg

12. Frank Parsons – ”Karriereveiledningens far” • Kjennskap til seg selv: • En klar forståelse av seg selv, sine interesser, anlegg, ambisjoner, ressurser og begrensinger samt deres årsaker • Kunnskap om arbeidslivet: • Kunnskap om krav og suksesskriterier i arbeidslivet – fordeler og ulemper, lønn og framtidsutsikter på ulike yrkesområder • Sann resonnering på bakgrunn av innsikt i de to første faktorene, sett i relasjon til hverandre

13. John Holland RIASEC-modellen • Verdens mest utbredte karriereveiledningsteori, lansert i 1959 • Ulike personlighetstyper • Arbeidsmiljøtyper • Karrereveiledning er match mellom disse • Godt karrierevalg er å gjøre et kongruent valg dvs at det er samsvar mellom yrkespersonlighetstypen og arbeidsmiljøtypen • Fordeler: lett å forstå og intuitivt riktig • Ulemper: gammeldags typeteori, blander sammen ulike teoretiske felt i en modell

14. RIASEC-modellen • R – (realistic) Praktisk • I - (investigating) Teoretisk • A – (artistic) Kunstnerisk • S – (social) Sosial • E – (enterprising) Foretaksom • C – (conventional) Systematisk

15. ”Karriereveiledning er hele skolens ansvar” • Kontaktlærer: snakke om utdanningsvalg, styrker og muligheter i elevsamtaler og konferansetimer/utviklingssamtaler • Faglærer: Informere om ulike karrieremuligheter i de ulike fagene og temaene vi jobber med • Rådgiver: tilpasset og realistisk utdanningsveiledning • Alle: samarbeidsprosjekter og besøk med bedrifter/personer utenfor skolen, trekke til seg ressurspersoner med spisskompetanse.

16. Alle lærere må kunne • informere om hovedtrekkene i utdanningsløpene, og hvilke egenskaper som er viktige for å kunne lykkes i disse løpene • Se etter styrker og utviklingsmuligheter hos den enkelte elev og inspirere til å videreutvikle disse • Være årvåkne i forhold til om elever står i fare for å droppe ut av utdanning, og evt. sette inn tiltak som motvirker dette

17. Frafallsproblematikk • Angår dette ungdomsskolen? • Forskning viser at vi kan forutse ganske tidlig hvilke elever som vil stå i faresonen for å droppe ut av vgs. • Behov for tettere samarbeid mellom ungdomsskole og videregående • Modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging (IKO) av elever i faresonen

19. IKO Identifisering Kartlegging Oppfølging

20. IKO Identifisering, Kartlegging og Oppfølging • Tydelige forventninger gir økt læringstrykk – for skoleledelse, lærere og elever • Holdninger påvirker vår pedagogiske praksis – profesjonaliserte holdninger gir større grad av retning og bedre resultater • Elever som ikke kan fullføre videregående skole med karakter i alle fag må ha et godt alternativ – et alternativ de kan søke jobb på bakgrunn av (Grunnkompetanse). • Skolene må systematisere arbeidet med å fange opp ungdom som i dag slutter, eller oppnår kompetanse de ikke kan bruke videre i livet • Opplæringen må tilpasses den enkeltes utgangspunkt, og samfunnets behov for kompetanse – vi må finne en balanse mellom rettigheter og plikter

21. Hva vet vi? • Mange ungdommer møter den videregående skolen med: • Manglende kompetanse i enkeltfag • Manglende evne til konsentrasjon/teoretisk læring (læringskompetanse) • Et selvbilde som skoletaper • Problemer med mobbing • Manglende arbeidserfaring • Den videregående skolen møter elevene med: • Manglende forkunnskaper om elever med ”moderate” problemer • Problemer med å tilby individuelt tilpasset opplæring • Liten helhet i arbeidet med sosial kompetanse (og mobbing) • Få eller ingen gode alternativer til ordinært opplæringsløp

22. Modell for identifisering, kartlegging og oppfølgingi ungdomsskolen • Modell som skal være til hjelp for å: • identifisere ungdom som på sikt vil kunne få problemer med å mestre videregående skole • kartlegge hvilke utfordringer den enkelte ungdom har • sikre en systematisk oppfølging av ungdom som sliter • sikre nødvendig informasjonsflyt i ungdomsskolen og mellom ungdomsskolen og videregående skole

23. Modell for identifisering, kartlegging og oppfølgingi ungdomsskolen • a) Identifisering (9. trinn). • Elever som tilfredsstiller følgende kriterier kan være i målgruppa: • Karaktersnitt lavere eller lik 2,5. • Karaktersnitt på 2,51-3,5 og fravær høyere enn 10 % • Karaktersnitt på 3,51-4,0 og fravær høyere enn 15 % • Spesialundervisning • Disse grenseverdiene må ses i sammenheng med elevens helhetlige situasjon. Hvordan: Kontaktlærer oppsummerer antallet elever per kategori – melder til rådgiver

24. - Med læring som konsekvens Sosial kompetanse – vurdering og egenvurdering • Definert innhold, konkrete mål • Sammenheng med elevsamtale

25. identifisering, kartlegging og oppfølging i ungdomsskolen - Med læring som konsekvens Eksempel fra Aurskog Høland

26. Eksempel fra Aurskog Høland - Med læring som konsekvens

27. Eksempel fra Aurskog Høland intervjuguide - Med læring som konsekvens

28. Eksempel fra Aurskog Høland intervjuguide - Med læring som konsekvens

29. Eksempel fra Aurskog Høland intervjuguide - Med læring som konsekvens Krever tiltaket IOP? JA Nei Hvis ja, hvem følger opp_________________________ Frist for iverksetting:___________________________

30. identifisering, kartlegging og oppfølgingi videregående skole Identifisering etter skolestart

31. identifisering, kartlegging og oppfølgingi videregående skole • Oppsummering • Vil bli obligatorisk for alle videregående i Akershus • Skoler som har implementert modellen har redusert avbrudd med 30 – 40 % • Andelen elever med stryk har gått ned og gjennomsnittskarakteren har økt • Viktig å utvikle gode alternative opplæringsmodeller parallelt

32. Hva vet vi? - Med læring som konsekvens • Ca. 50 % består med studiekompetanse, 15 % består med yrkeskompetanse • Ca. 34 % av ungdommene i ett årskull består ikke videregående skole (etter 5 år) • Ca. 15 % slutter, 19 % stryker i ett eller flere fag. • 50 % av de som stryker, stryker i ett fag. • 50 % av de som slutter, slutter første året, eller mellom år to og tre.

33. Praktiske øvelser • Test: nav.no – interessetesten • RIASEC • Pedagogisk sol med ulike yrker • Jobbpics-kofferten (settes frem til gjennomsyn)

34. Team-jobbing • Jobbe med årshjulet – LUS planen. • IKO-modellen – kan dette være noe for oss? Kommentarer til gjennomføring. • Jobbe med forberedelse til utprøving – hvordan kan vi organisere dette på vår skole til beste for elevene? Idè-dugnad.