1 / 18

Førsteamanuensis Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Hvorfor er svensk kult i Norge, men norsk m

Førsteamanuensis Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Hvorfor er svensk kult i Norge, men norsk morsomt i Sverige?. Norsk-svensk nabospråksforståelse og holdninger til nabospråket. Opphavet til det svenske adjektivet kul.

jacob
Download Presentation

Førsteamanuensis Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Hvorfor er svensk kult i Norge, men norsk m

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Førsteamanuensis Arne TorpInstituttfor lingvistiske og nordiske studierHvorfor er svensk kult i Norge, men norsk morsomt i Sverige? Norsk-svensk nabospråksforståelse og holdninger til nabospråket

  2. Opphavet til det svenske adjektivet kul • SAOB om kul, adj.: [möjl. eg. kortform av kulan, sg. best. av KULA (se KULA, sbst.5 • SAOB om kula, subst.: [jfr nor. kula, lycklig affär, "kupp"; möjl. eg. samma ord som KULA, sbst.2] • Norsk ordbok om kule: 9. storkast, fint varp, t.d. i spel o.dl. (jfr. 6.) (Oslo, Vestl).

  3. Opphavet til det norske substantivet moro • Norsk ordbok: moro f. gaman, hugnad, trøyskap Av mod II n. og ro I f., T. Sv målf. og dsk. moro. • Norsk ordbok:   mod II n: l. huglag, lote, serl. lyst, trå, ei ofseleg kjæte, vill trå etter eitk. • SAOB om moro:(numera bl. bygdemålsfärgat l. arkaiserande) • SAOB: Kung Valdemar, han vill bara ha moro med sina Danska fruntimmer. STRINDBERG Bjälb. 21 (1909).

  4. Morokulien – et norsk-svensk fellestiltak • Høsten 1959 ble radioprogrammet "Över alla gränser" sendt direkte fra Morokulien. • Konferenslokalen, unikt sätt att mötas på gränsen. • Stort konferanselokal, unikt sett og møtes på grensen.

  5. Svenska har många obegripliga ord! • Hembiträdet dåsade i fåtöljen på vinden. Men danske ord er meget lette at forstå! Hushjælpen døsede i lænestolen på loftet.

  6. Opphavet til de ”uforståelige” svenske orda • Hembiträdet (no-.ty.) dåsade (ty.) i fåtöljen (fr.) på vinden (no.). Og så de lette danske! Hushjælpen (no.-no.) døsede (ty.) i lænestolen (ty.-no.) på loftet (no.).

  7. Noen sammenligninger av svenske substantiv med en frekvens på over 100 i materialet til den svenske frekvensordboka Allén, Sture 1972: Tiotusen i topp med tilsvarende ord i bokmål og nynorsk

  8. Substantiv i alt: 343Tilfeller der orda er identiske eller veldig like i alle språka: ca. 240 eks.Tilfeller der nynorsk og bokmål ligner mest på hverandre : ca. 155 (ca. 130 eks. identiske!)

  9. Tilfeller der svensk og nyno. ligner mest på hverandre: I alt 44 eks. svensk nynorsk bokmål början byrjing begynnelse bostad bustad bolig byggnad bygnad bygning företag føretak foretagende hamn hamn havn huvud hovud hode jämförelse jamføring sammenligning ljus ljos lys marknad marknad marked

  10. Tilfeller der svensk og nyno. ligner mest på hverandre: I alt 44 eks. bokmål svensk nynorsk skuespiller skådespelare skodespelar vann vatten vatn uke vecka veke halvdel hälft helvt følelse känsla kjensle forbindelse samband samband forskjell skillnad skilnad skritt steg steg forholdsregel åtgärd åtgjerd

  11. Tilfeller der svensk og bm. ligner mest på hverandre: I alt 38 eks. svensk bokmål nynorsk lägenhet leilighet husvære(?) myndighet myndighet styresmakt möjlighet mulighet ?moglegheit nyhet nyhet nyhende säkerhet sikkerhet tryggleik upplevelse opplevelse oppleving verklighet virkelighet røyndom verksamhet virksomhet verksemd

  12. Tilfeller der svensk og bm. ligner mest på hverandre: I alt 38 eks. svensk bokmål nynorsk (i) allmänhet (i) alminnelighet (til vanleg) avsikt hensikt føremål berättelse beretning forteljing betydelse betydning (tyding?) erfarenhet erfaring røynsle fortsättning fortsettelse framhald frihet frihet fridom händelse hendelse hending

  13. Tilfeller der svensk og bm. ligner mest på hverandre: I alt 38 eks. svensk bokmål nynorsk lägenhet leilighet husvære myndighet myndighet styresmakt möjlighet mulighet ?moglegheit nyhet nyhet nyhende säkerhet sikkerhet tryggleik upplevelse opplevelse oppleving verklighet virkelighet røyndom verksamhet virksomhet verksemd

  14. Presumptivt “vanskelige” svenske ord: 21 ord affär (fr.) butikk (fr.), forretning (ty.) anledning (ty.) grunn, årsak (ty.) bolag (no.) selskap (ty.) flicka (no.) jente (no.) fråga (ty.) spørsmål (no.) förmåga (ty.) evne (no.) läge (no.) stilling (ty.) ordning (ty.) orden (ty.) pjäs (fr.) stykke (ty.) pojke (fi.!) gut(t) (no.)

  15. Presumptivt “vanskelige” svenske ord: 21 ord samhälle (nord.) samfunn (NN ikkesamhelde!) (no.) skäl (nord.) grunn, årsak (ty.) stad (ty.) by (nord.) svårighet (ty.) vanske(lighet) (no.-ty.) syfte (ty.) hensikt (ty.), formål (no.) tidning (ty.) avis (fr.!) tillfälle (ty.) BM anledning (ty.), NN høve (no.) uppgift (ty.) BM oppgave (ty.), NN oppgåve (ty.)

  16. svensk pjäs ridå kostym poem kuplett talang lavemang norsk (teater-)stykke (ty.) sceneteppe (fr.-ty.) dress (eng.) dikt (ty.) revyvise (fr.-no.) talent (fr.) klyster (gr.) ”Vanskelige” franske ord i svensk(importert på 1700-tallet)

  17. fransk ortografi dame épisode campagne parade analyse ballade bagage moderne fr. uttale /dam/ /episod/ /kãpanj/ /parad/ /analiz/ /balad/ /baga/ Forholdet mellom ortografi og uttale i fransk

  18. norsk uttale /dame/ /episu:de/ /kampanje/ /para:de/ /analyse/ /balla:de/ /baga:še/ svensk uttale /da:m/ /episu:d/ /kampanj/ /para:d/ /analy:s/ /bala:d/ /baga:š/ Norsk uttale svarer til fransk ortografi, svensk uttale til moderne fransk uttale

More Related