290 likes | 690 Views
HVORDAN UTVIKLE PERSONSENTRERT OMSORG I PRAKSIS? Kløveråsseminaret 24.mai 2011 Janne Røsvik . Hva er personsentrert omsorg?. Et verdigrunnlag En omsorgsfilosofi Nært knyttet til miljøterapi/ ikke-medikamentell behandling. VIPS-rammeverket personsentrert omsorg for personer med demens .
E N D
HVORDAN UTVIKLE PERSONSENTRERT OMSORG I PRAKSIS? Kløveråsseminaret 24.mai 2011 Janne Røsvik
Hva er personsentrert omsorg? • Et verdigrunnlag • En omsorgsfilosofi • Nært knyttet til miljøterapi/ ikke-medikamentell behandling
VIPS-rammeverketpersonsentrert omsorg for personer med demens • V vår Verdi er ikke avhengig av alder eller kognitive ressurser • IIndividuelt tilrettelagt omsorg • P tar hensyn til Perspektivet til personen med demens • S et Sosialt miljø der personen med demens er en del av fellesskapet 6 indikatorer til hvert element Kitwood 1997, Brooker 2007
Indikatorer på at vi ivaretar perspektivet til personen med demens (P) P5 utfordrende atferd som kommunikasjon Blir “utfordrende adferd” analysert for å finne hva som kan ligge bak? P6 å være TALSMANN Hvordan ivaretar vi rettighetene til en person som gjør de andre på avdelingen utrygge?
Hvilke verdier har vi egentlig? • Formelle verdier • Skjulte verdier: Verdier vi ofte ikke er oss bevisst at vi har. Det er disse som styrer oss mest • Skjulte verdier hos hver enkelt • Skjulte verdier i miljøet og kulturen på avdelingen • Verdi-hierarki
Hvordan påvirker verdiene våre hverdagen til pasientene? • Verdiene våre forsterker atferden vår • Verdiene våre øker sannsynligheten for at vi gjør det samme flere ganger
Verdiene preger hvordanvi utfører handlinger – stellog pleie - kommunikasjon -omtale av pasienten
Opplever personen med demens omsorgen som personsentrert? ”De tror jeg er dum, jeg ser det på dem! ” ”Ingen liker meg. Jeg liker ikke meg selv heller” ”Før var jeg noe” Killick and Allen 2004
Hvordan opplever pårørendeomsorgen vi gir? ”Jeg blir provosert av det jeg leser på hjemmesiden deres, hadde de gjort det som stod der hadde alt vært bra!” Oslo, februar 2011
Hva sier personalet? Det som påvirker jobbtilfredshet mest er ikke grad av utfordrende atferd hos pasientene, men om de opplever støtte Cole 2000
Det hender at Sverre slår. Den nye ekstravakten har fått vite at hun må gi ham medisinene fra siden
Hvilken verdi ligger i dette? En skjult verdi? Det viktige er å beskytte personalet fra personer med demens som slår En personsentrert verdi? Det viktige er å skape oversiktlige situasjoner slik at Sverre som har demens ikke blir redd eller frustrert
Sverre blir svært sint når ekstravakten prøver å stikke piller inn i munnen hans fra siden, han skvetter til, snur seg og slår etter henne.Hvorfor fungerer ikke tiltaket?
Hvorfor fungerer ikke tiltaket? • Er det hvordan tiltaket er utført på som er feil, dvsmangel på kunnskap? • Er det hvordan tiltaket er utført, dvs preget av en uheldig holdning? • Er det feil tiltak vurdert ut fra Sverres situasjon, slik han opplever verden?
Kunnskaper er en forutsetning for personsentrert omsorg , men Ren kunnskapsformidling til de ansatte viser i liten grad vedvarende effekt på omsorgen som gis til pasientene Aylward 2003, Lintern 2000, Moniz-Cook 1998, Smyer 1992, Turner 2005, Wallin 2009
Effekt av kurs og forelesning Ø. Kirkevold, fritt etter Donald L. Kirkpatrick Merker pasienten forskjell? Endret de atferd? Endret de holdning? Likte de forelesningen?
Hva hindrer oss i å være personsentrert? • Vi blir så opptatt av demenssykdommen, symptomene og alt personen ikke kan • Vi mangler ord som beskriver hva personsentrert omsorg er i konkrete situasjoner
Vi har ofte de riktige intensjonene, men • Er vi i stand til å se udekkede behov bak atferd? • Er vi i stand til å skape fellesskap der personen med demens kjenner seg inkludert? • Er vi i stand til å se situasjonen fra perspektivet til personen med demens? • Lar vi pårørende hjelpe oss i omsorgen?
Hvordan gå fra endret holdning til endret handling? Holdning • Affektivt aspekt • Kognitivt aspekt • Handlingsaspekt
Hva trenger den enkelte pleier for å gi personsentrert omsorg? • Kunnskap om hva som påvirker personens atferd • Empati og kommunikasjonsferdigheter • Engasjement McCormack and McCance, 2006
Hvordan lærer den enkelte personsentrert omsorg ? • Hver pleier må få tro på at hun selv vil mestre å bruke kunnskapen (selfefficacy) • Gjennom rollemodeller som viser personsentrert omsorg i konkrete, daglige situasjoner, for eksempel måltider Bandura 1997
Hvordan utvikle personsentrert omsorg på vår avdeling? • Gjennom sosiale normer: personsentrert omsorg blir formidlet av både formelle og uformelle ledere på avdelingen • Vi må ha et fast forum der personsentrerte verdier blir formidlet og kunnskap blir delt
Knowlegdetranslation ‘A dynamic and iterative process that includes synthesis, dissemination, exchange and ethically sound application of knowledge’ Canadian Institutes of Health Research (Straus, 2009)(p166).
Hvordan få kunnskapen oversatt til praktisk omsorg?(Knowledgetranslation) Pleierne på avdelingen må sammen • Diskutere konkrete situasjoner • Reflektere over det som skjer og • Evaluere tiltak sammen Kitson et al 1998 , Lintern 2000, Damshroeder 2006, Damschroder et al., 2009; Greenhalgh, Robert, Macfarlane, Bate, & Kyriakidou, 2004
Hvordan utvikle personsentrert omsorg i vår avdeling? • Personalet trenger å ha innflytelse på beslutninger i omsorgen • Personalet trenger anerkjennelse • Personalet trenger støtte og tilbakemelding på omsorgen de gir Kitwood 1994, Brooker 2007, Woods 2001, Cole 2000, Robertson 1994,Keane 2005
Hva er nødvendig i organisasjonen? • Kunnskapsbase i avdelingen • Kultur og miljø i avdelingen som er åpent • Intern facilitator: ildsjel/veileder/leder Kitson et al 2002, McCormack2004, Lintern 2000
Hvordan kan vi sikre at omsorgen er personsentrert? Vi må ha verdistandarder som er så konkrete at vi kan bruke dem til å vurdere det vi gjør og konsekvensene av det vi gjør (for eksempel VIPS)
Hvordan utvikle personsentrert omsorg i praksis? Vi formes av de vi er sammen med. Vi viser empati for pasientene i den grad vi selv blir møtt med empati av våre læremestre Holm og Aspegren 1995