Barns semantiske utvikling

1. Barns semantiske utvikling

2. Oppvarming 1 • Skriv ned alle ord som faller deg inn når du hører disse begrepene: • 17. mai • 11. september • 3. november

3. Oppvarming 2 • Skriv ned det første ordet som faller deg inn når du hører disse begrepene: • Seng • Eple • Stol • Banan • Hund • Løpe • Kald • Snill

4. Oppvarming 3 • Hvilke av disse ordene: Sykehus, ekorn, hytte, ulv, krokodille, slott, rotte, villa, skur, sommerfugl hører sammen med: • pusekatt • fengsel

5. Sentrale begrep • semantikk • begrepsutvikling • uttrykk/betydning/referent, • indre leksikon • semantisk og fonologisk identitet • trekkteorier og prototypteorier • førstehåndserfaring og andrehåndserfaring • begrepsdybde • semantisk over og underordning • denotasjoner og konnotasjoner, • semantisk-assosiativt nettverk

6. Hva menes med semantikk? • Læren om betydning. • Legg merke til at vi ikke kan høre betydningen

7. Syttende mai og ellevte september • Siden ord er innvevd i et nett av assosiasjoner og følelsesreaksjoner, er det vanskelig å forklare nøyaktig hva vi mener med et bestemt ord.

8. Denotasjoner og konnotasjoner • Ord har både en grunnbetydning (denotasjon) og medbetydninger (konnotasjoner)

9. Semantisk-assosiativt nettverk • Grunnbetydningen sammen med de mange assosiasjonene og følelsesreaksjonene som omgir ordet, kalles ofte ordets semantisk-assosiative nettverk • Den følelsesmessige komponenten dominerer lenger hos små barn enn vi som voksne ofte er klar over( jfr sorteringseksperimentene side 155

10. forholdet mellom begrepene uttrykk, betydning og referent. • Uttrykket er det vi hører eller ser. Utrykket tilhører språkets formside. • Betydning er en abstrakt størrelse: det vi forstår når vi hører lydene eller ser bokstavene i ordet. • Referent er den gjenstanden det forholdet eller den egenskapen som vi viser til med ordet vi bruker.

11. semantisk og fonologisk identitet • Den delen av langtidsminnet om inneholder kunnskap om de enkelte ordene, kaller vi vårt indre leksikon. •  Vi sier at ordene er lagret med forskjellige identiteter i det indre leksikonet: • Kunnskapen om et ords lydstruktur utgjør ordets fonologiske identitet. • Kunnskapen om hva et ord betyr, utgjør ordets semantiske identitet • Mellom disse to identitetene er det assosiasjonsbaner

12. Hva menes med begrepsutvikling? • I læreboka brukes uttrykket om den prosessen der barna gradvis utvikler forståelsen for hva ordene betyr og hva de refererer til. • Begrepsutvikling blir brukt synonymt med uttrykket semantisk utvikling.

13. begrepsutviklingen hos barn? • Hvordan foregår begrepsutviklingen hos barn? • 4-5-månedersalderen: barns interesse for gjenstander? • Rundt ettårsalderen: barnet begynner å bruke de første ordene som symbol • 1-2-årsalderen: å navngi er en av de mest brukte språkhandlingene - ordsamlerårene

14. Trekkteorier • Alle begreper er kjennetegnet ved et sett av begrepskjennetegn eller trekk. • Utviklingen går fra vide og generelle begrep (få trekk) til mer og mer spesifikke begreper (mange trekk)

15. Prototypteorier • Først utvikler barnet en prototyp for ordet basert på den første konkrete gjenstanden som barnet forbinder med ordet. • Deretter vil de oppfatte nye, ukjente gjenstander som tilhørende begrepet avhengig av i den grad de likner (utseende, bruk og lignende)

16. En referent – et ord • Fram til omkring 21/2-årsalderen oppfatter barn alle begrep som sideordnede. • Dyr – hund – bikkje – Passop

17. Førstehåndserfaringer og andrehåndserfaringer •  Førstehåndserfaringer: direkte, sansemessig erfaring • Andrehåndserfaring: forklaring, beskriving, definisjon • Hva viser rota i ordformen ”begrep”?

18. Lesing og leking • Boklesing og lek utvider erfaringen • (Høyt)lesing tvinger oss til å skape indre bilder • Rolleleken er også avhengig av indre bilder

19. Spørrere og lyttere • Ulike strategier • Aktiv taushet • Lett å overvurdere/undervurdere • Men svært viktig med god begrepsforståelse

20. Begrepsdybde • Begrepsdybde kjennetegnes av: • Flere trekk karakteriserer begrepet • Klare avgrensninger til nærliggende begreper

21. Semantisk over- og underordning • Ordene er knyttet til hverandre i et system av overordning og underordning. • Abstraksjonsstigen • Klassifiseringen i overordnede og underordnede begrep er en langvarig prosess som starter i 3-4-årsalderen og er gjennomført i ungdomsskolealderen

22. Motsetninger • 5-6-åringer har ofte ikke fått på plass systematiske forskjeller mellom stor, lang, tjukk, tung, sterk og eldst og liten, kort, tynn, lett, svak og yngst. • Lærebokkritikk: Er høyest også eldst og tjukkest?

23. Oppvarming 2 – ”løsningsforslag”Høigård s 152 • Seng møbel sove • Eple frukt spise • Stol bord sitte • Banan appelsin nam-nam • Hund bikkje snill • Løpe springe fort • Kald varm fryse • Snill slem du