290 likes | 605 Views
PALLIATIV OMSORGSFILOSOFI. Fra diagnose til omsorg ved livets slutt. Palliativ Vårdfilosofi. STRÖMSTAD KOMMUN. Høy kvalitet på omsorg. ( SOU 2001:6) Viser en klar sammenheng mellom Tydlig ledarskap Velutdannet personell Tydlig omsorgsfilosofi.
E N D
PALLIATIV OMSORGSFILOSOFI Fra diagnose til omsorg ved livets slutt Palliativ Vårdfilosofi STRÖMSTADKOMMUN
Høy kvalitet på omsorg ( SOU 2001:6) Viser en klar sammenheng mellom • Tydlig ledarskap • Velutdannet personell • Tydlig omsorgsfilosofi
Gränsregional omsorgsfilosofi En investering för framtiden Strömstad kommun Fredrikstad kommun Rygge kommune EUROPEISKA UNIONEN Europeiska regionala Utvecklingsfonden PROJEKTET FINANSIERAS AV
www.stromstad.se/omsorgsfilosofi www.demenscentrum.se www.aldringoghelse.no
Palliativ omsorg (etter WHOs definisjon) • Lindrende omsorg til personer med obotbara symptomatisk sykdom, uavhengig av diagnose • Aktiv helhetlig omsorg for å møte folks fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov • Hjelpe brukere å leve så aktivt og normalt som mulig til livets slutt
Det overordnede målet er: Oppnå best mulig livskvalitet for brukerne og gi støtte tilpårørende.
Palliativ omsorgsfilosofi betyr også: • Aktiv symptom kontroll fysiske, psykologiske og eksistensielle / åndelige problem • Bevisst og felles tilnærming i behandlingen for å hjelpe både brukere og pårørende • Ikke sikte på å akselerere eller forsinke død
1 4. Inkluderer en tidlig fase som er lang og en sen fase som er korte 5. Bekrefter og støtter pårørende 6. Oppfølging av pårørende etter døden
Palliativ omsorgsfilosofi er basert på fire hjørnesteinene • Symptom kontroll • Kommunikasjon og relasjion • Pårørendestötte • Teamarbeid
Symptom kontroll Symptom kontroll innebär att: • Forebygge • Bota • Lindre Symptomene som kan oppstå som følge av sykdommen. Symptomer eller endringer i adferd - alleatferd har en mening.
Med kunnskap for å oppnå god kontroll med alvorlige symptomer, f.eks. smerte, kvalme, depresjon, angst, frykt for infeksjon, forstoppelse, etc., men også spørsmål om livet, nåtid og død Mennske er; fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle Viktig med rett medisiner til brukere Dokumentasjon og rapportering - et kvalitetssikringssystem
Kommunikasjon och relasjon • Blir sett, hørt og forstått • Kroppsspråk, verbal og ikke verbal • Self-bevissthet og refleksjon • Avreise hjem hjemme / Leave fungere på jobben • Joy på jobb - Din arbeidsmiljø - pleie livet • Bli kjent / Proximity / Samfunn / Safety • Leve Story • Prøv å se hva som er sunt! Se muligheter - ingen begrensninger! • Arbeide med våre sanser
Ikke-verbal kommunikasjon och relasjon • Ansiktsuttrykk • Øyekontakt • Kroppsspråk: holdning, bevegelser, gester, følelser, holdninger • Voice Mode • Berøring • Silence
Vanlige barrierer i kommunikasjonen • Støy og lyd • Svekket syn og hørsel • Nye situasjoner • Trøtthet, angst, nervøsitet • Depresjon • Generation forskjeller, kulturelle forskjeller, ulike rammer for referanse • Manglende interesse • Stress • Mixed meldinger • Mange meldinger samtidig
HUMOR OCH GLEDE Gjør livet meningsfullt Hvordan gjør vi for å gjøre livet meningsfullt for våre brukere?
ETIKK • Etikk er en refleksjon over verdier og standarder i vår tilnærming til andre mennesker, noe som gjenspeiles i våre ord og våre handlinger. • Grunnlag av alle helsetjenester er en menneskevennlig mann. Det er fire retningslinjer opprettholde etiske prinsipper, og som hjelper oss til å handle riktig.
4 Prinsipper - Etikk • Godhet Prinsipp - gjør godt, for å maksimere helse, livskvalitet og menneskeverd • Ikke-skade prinsippet - gjør ingen skade, for å minimere skade, lidelse og mishandling • Rettferdig prinsipp - for å være rettferdige, og gi lik vare på like vilkår • Autonomi prinsippet - respektere suverenitet, integritet og respekt
Etiske problemområder • Eksempel • Medisinering • Grenville Belt / Gates - hendelse risiko • Hygiene • Pårørende krav versus brukerens vilje • Pårørende versus pårørende
Den palliativa omsorgsfilosofin stiller krav og spørsmål Man må alltid spørre seg selv og andre i teamet: - Skal vi gjennomføre dette? - Hva gjør vi? - Hvordan gjør vi? - Hvorfor gjør vi dette?
Pårørendestötte Att se den pårørende Att høre på de pårørende Att förstå de närstående Pårørende i krise Å våge å møte sorg og glede
Teamarbeid 1. En gruppe mennesker med individuelle ferdigheter som respekterer hverandre 2. Høy kompetanse og engasjement 3. Felles omsorgsideologi 4. Fleksible jobber 5. Pårørende er en del av teamet 6. Finn helhetsløsninger sammen 7. Alle jobber mot samme mål og plan 8. God kommunikasjon
BRYTPUNKTSSAMTALE Samtalene er en mulighet for brukere og deres pårørende til å uttrykke sin frykt, ønsker og behov. Foreløpig kaller å være aktuelle medlemmer av teamet som er interessert å være med Samtalene må dokumenteres i pleiejournal, og disse må være tilgjengelig døgnet rundt
BRYTPUNKTSSAMTALENår det skal være? • Eksistensielle brytpunkter: - Symptom - Diagnose - Ytelse Tap - Annat boende - Ytelse Tap - Døden
Eksempler på problemer ved samtalen: • Hva mener vi med palliativ omsorg? • Hva er symptomet kontroll? • Religiøse og åndelige behov som er viktige • Ernæring/Drop • Hvordan vil pårørende være knyttet til en del av omsorg? • Alle vil ha den levende/pårørende til live det • siste? • Hvilke aktiviteter og opplevelser er viktig akkurat nå? • En spesiell bekymring?
”Reisen mot slutten”Den sen fase Deretter: - alle på teamet må bli informert om sykdommen stadier - pårørende skal ha fått råd, støtte og informasjon, som også fortsetter på dagens situasjon - Man må ha vært etiske diskusjoner
Omsorg ved livets slutt – den sene og korte fasen • Kroppen endringer siste tiden • Ingen som ikke ønsker å ha til å dø i fred • Pårørendestötte • Etterlevandesamtale
”You matter because you are you, and you matter until the last moment of your life. We will do all we can, not only to help you die peacefully, but also to live until you die” “Dame Cicely Saunders” Grunnlegger av palliativ omsorg
”Alle vi har gitt vår rolle, og det er bare sammen for at vi kan skape gode helsetjenester for vår helse og et godt og trygt forhold knyttet til pårørende”Wilhelmina Hoffman