Innst. S. 354 & SAK, biblioteksektoren UiO, 8. juni 2010 Hilde Trygstad

1. kunnskap gir vekst Innst. S. 354 & SAK, biblioteksektoren UiO, 8. juni 2010Hilde Trygstad Presentasjonens tittelwww.forskerforbundet.no www.forskerforbundet.no

2. Disposisjon • UH-sektoren 1994- d.d. • Status quo • Innst. S. nr. 354 (2008–2009) - Klima for forsking • setter uh-bibliotek på dagsorden • SAK – presentasjon • SAK & UH-bibliotekene

3. U&H reformen av 1994 • 1990 tallets store reform – konsekvenser for biblioteket • Høyere utdanning som massefenomen • Ny teknologi og ny pedagogikk • IKT som allemannseie • Ansvar for egen læring • Større og mer slagkraftige bibliotekenheter • Bibliotekene blir mer synlige i institusjonene • Bibliotekbruk øker enormt

4. ”He is dead, but he won't lie down” • Stjernøutvalget - nei til arrangerteekteskap • SAK - ja, til kurtise • ”Departementet vil stimulere til en struktur med faglig sterkere miljøer og bedre utdanninger i universitets- og høyskolesektoren. Prosesser som fører til konsentrasjon av den faglige aktiviteten og til arbeidsdeling, skal støttes med økonomiske insentiver .” • Innst. S. nr. 354 (2008–2009) • http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2008-2009/inns-200809-354/?lvl=0#a2 • )

5. Demografi og utdanningsbehov foran et nytt desennium • Yngrebølgen • Endringer i behov for kompetanse i arbeidslivet • Behov for færre med utdanning på grunnskolenivå • Behov for at 30 % av arbeidsstokken har utdanning på bachelornivå • Økt behov for arbeidstakere med master og doktorgrad • Stort behov for kompetanse innen velferdsstatens yrker, samt ingeniører.

6. Universitets og høyskolebibliotek Innst. S. nr. 354 (2008–2009) 2.3.8 Nærmere om andre tema: Universitets- og høyskolebibliotek Komiteen viser til viktigheten av universitetsbibliotekene som kunnskapsbase og møtested. Det må være et mål at universitetsbibliotekene til enhver tid har et fullverdig utvalg og på denne måten kan fungere som de kunnskapsbasene de er intendert å være. Komiteen har merket seg redegjørelsen vedrørende universitets- og høyskolebibliotek i St.meld.nr. 23 (2008–2009), og at bibliotekene har gjennomgått store endringer de siste årene.

7. Universitets og høyskolebibliotek Komiteen merker seg særlig den store veksten i digitale abonnementer ved disse institusjonene, og behovet for tilfredsstillende statlig finansiering i denne sammenheng. Komi teen legger til grunn at departementet vil komme til Stortinget med en egen sak om hvordan universitets- og høyskolebibliotekene kan utvikles videre på en best mulig måte, og at man sikrer ressurstilgangen for disse bibliotekene i tråd med nye og endrede oppgaver og forutsetninger.

8. Universitets og høyskolebibliotek Tilgang til vitenskapelige artikler (…) Regjeringen vil utvikle en plan med tiltak som bidrar til at en større andel av vitenskapelige artikler blir åpent tilgjengelige. En åpen gratis, elektronisk tilgang til fulltekstversjoner av tidskriftsartikler vil gi økt tilgang til og spredning av forskningsresultater. (…) at forskere ikke vil bli pålagt å publisere artikler i åpne arkiver dersom forlagene ikke tillater dette, men støtter synet om at alle vitenskapelige artikler som er resultat av offentlig finansiert forskning, i prinsippet skal være åpent tilgjengelig. (…) støtter etableringen av NVI som et felles, nasjonalt forskningsinformasjonssystem for norsk forskning.

9. Universitets og høyskolebibliotek Openaccess (…) global trend mot mer åpenhet og deling av kunnskap og teknologi (Openaccess, OpenSource osv.) kan bidra til å lette og senke kostnadene på kunnskapsoverføring til fattige land. (…) bidrar til produksjon og deling av kunnskap og ny teknologi som kan bedre levekårene til fattige i utviklingsland.

10. Universitets og høyskolebibliotek Nasjonale abonnementsordninger mv. Komiteens flertall viser til undersøkelser av foretatt av NIFU STEP, der forskerne er mest fornøyd med utviklingen av bibliotektjenestene. (…) nasjonale innkjøpsavtaler har vært lansert som et mulig verktøy for å sikre tilgjengelighet av tidsskrifter. (…) heller ikke nasjonale innkjøpsavtaler er uproblematiske. (…) vil kunne medføre at universiteter og høyskoler betaler for flere tidsskrifter enn de faktisk har behov for. Innst. S. nr. 354 (2008–2009) http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2008-2009/inns-200809-354/?lvl=0#a2

11. Samarbeid arbeidsdeling konsentrasjon • SAK ble presentert i St.meld. nr. 30, Klima for forskning, og skulle • blant annet: • fremme faglig forankret samarbeid i universitets- og høgskolesektoren gjennom egne strategiske samarbeidsmidler • utrede mulighetene for at UHRs interne samarbeidsorganer kan bidra tydeligere i arbeidet med å få til bedre arbeidsdeling og mer samarbeid i FoU-systemet • vurdere virkemidlene som blir brukt i NFRs programmer og satsinger med tanke på hvordan de skal få en klarere effekt på samarbeid og arbeidsdeling i FoU-systemet (s. 81-82)

12. Samarbeid arbeidsdeling konsentrasjon • I statsbudsjettet for 2010 vektla Regjeringen arbeidet med å utvikle mer profilerte og robuste fagmiljøer ved våre høyere utdannings- og • Forskningsinstitusjoner gjennom samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon (SAK). • Politikken skal fremme : • økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i universitets- og høyskolesektoren • mer robuste fagmiljøer og tydeligere faglige profiler • Institusjonene må ta de andre institusjonene i betraktning når de gjør sine faglige valg og prioriteringer.

13. SAK - har bibliotekene noe å hente? • Departementet har lagt vekt på følgende ved fordeling av SAK midler: • bredden og dybden i SAK-samarbeidet • foranking av prosessen gjennom styrebehandling og -vedtak • forankring av prosesser hos fagpersonalet og studenter • inntrykket av "fellesskap og vilje" til samarbeid • prosesser som fører SAK; faglig profil og mer robuste fagmiljøer

14. SAK i biblioteksektoren • Større enheter • Politikere hevder: Større institusjoner skaper synergi og gir mindre byråkrati. • ”Scaling properties of European research units" viser imidlertid det motsatte; jo større institusjoner - desto mer administrasjon. • Utviklingen er irreversibel og gir liten faglig fornyelse.

15. SAK i biblioteksektoren Hvordan påvirker SAK bibliotektjenestene i norske universitet og høgskoler? Hvordan kan SAK bli et redskap for bibliotekene til bedre økonomisk og personalmessig ressursutnyttelse? Kan SAK brukes som forhandlingskort overfor de store internasjonale database- og tidsskriftagentene? SAK som redskap for å bedre kvaliteten i uh-bibliotekene?

16. SAK- tilnærming i biblioteksektoren • Breddekompetanse vs. dybdekompetanse • Bærekraftige fagmiljøer • Utnytte potensialet i vår lange tradisjon for samarbeid • Muligens ikke mye å spare på abonnementene • Forfordeling av universitetene? • Hva med A&K?