Karakterer – hva gjør de i andre land? Noen eksempler

1. Karakterer – hva gjør de i andre land? Noen eksempler Elisabeth Hovdhaugen Forsker, NIFU STEP 24. januar 2007

2. European Credit Transfer System • Er opprinnelig både et overføringssystem for karakterer og for studiepoeng. • Et studieår, tilsvarende 1600 arbeidstimer tilsvarer 60 studiepoeng. • 60 studiepoeng = 20 vekttall. Norge var egentlig tilpasset ECTS studiepoengene allerede før Bolognaprosessen. • I følge Berlinkommunikéet er ECTS det system for studiepoeng som bør brukes i alle land som deltar i Bolognaprosessen. Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Norge, Malta, Slovakia, Slovenia, Tyskland Ungarn og Østerrike har til nå innført ECTS-poeng. Sverige planlegger innføring. • Noen land har ikke nasjonale studiepoengssystem: Belgia, Bulgaria, England, Wales, Nord-Irland, Polen og Tsjekkia Tilpassningen byr på størst problem for disse.

3. ECTS-karaktersystem

4. ECTS-karakterer i Norge • ECTS-karakterene har fått en kvalitativ fortolking i Norge. • A = fremragende prestasjon • B = meget god prestasjon • C = god prestasjon • D = brukbar prestasjon • E = tilstrekkelig prestasjon • Bare en strykkarakter, F, ikke bestått.

5. Bruken av skalaen i Norge Karakterfordeling A-F ved universiteter og høgskoler, lavere grad

6. Fagforskjeller i karakterer ved universitetene 2004/05 Karakterer 2004/05, lavere grad, etter studium I tillegg forskjeller i karaktersetting i samme fag mellom ulike læresteder.

7. Fagforskjeller i karakterer ved høgskoler 2004/05 Karakterer 2004/05, etter studium I tillegg forskjeller i karaktersetting i samme fag mellom ulike læresteder.

8. Fagforskjeller i karakterer ved universitetene 2004/05 Karakterer 2004/05, høyere grad, etter studium I tillegg forskjeller i karaktersetting i samme fag mellom ulike læresteder.

9. Danmark

10. Sverige • Sverige har ikke et nasjonalt karaktersystem, men det vanligste er et tregradig system: • U = underkänd • G = godkänd • VG = väl godkänd • Andra skalaer brukes i jus og tekniske fag. Men felles er at de generelt har få trinn, tre eller fire. • Jus bruker U (underkjent) og B, Ba og AB. • Tekniske fag bruker U (underkjent) og 3, 4, 5. • Karakterene er målrelaterte, dvs de forholder til i hvilken grad bestemte mål er oppnådd.

11. Sverige, forts • Pågående diskusjon om å innføre ECTS-karakterer i Sverige • Utbildningsdepartementet og Verket for høgskole-service (VHS) har utrett saken og foreslår å gå over til en skala som tilsvarer ECTS fra 2010. • Forholdsvis stor intern motstand mot det i universitets- og høgskolesektoren, saken er ennå ikke avgjord. • Kritikk mot at en flergradig skala kan gi et mer fragmentarisk syn på kunnskap og vil innrettes mot det som kan graderes og måles, og dermed gi mer reprodusert kunnskap og ikke kritisk tenking og selvstendighet.

12. Finland • Studieprestasjoner bedøms vanligvis etter skalaen: • 5 (A), utmerket • 4 (B), godt, over gjennomsnittet • 3 (C), godt • 2 (D), tilfredsstillende • 1 (E), tilfredsstillende som møter minimumsnivå • Det er også mulig å gi bestått – ikke bestått, eller bruke en tregradig skala. • Tidligere eksisterte det flere parallelle karakter-systemer, nå kan det se ut til at man stort sett bare bruker femgradig skala. • Finland hadde dermed en skala som delvis passet med ECTS-skalaen fra før.

13. USA • Stor høyere utdanningssektor, mange ulike typer institusjoner. • Institusjonens renommé er ofte viktigere enn studentens karakter på vitnemålet. • Variasjoner i bruk av karakterskalaen, men det vanligste karakterene på lavere grad A, B, C, og D som bestått karakterer, og F som stryk. • På høyere grad (graduate studies) brukes stort sett bare A og B. I tillegg brukes + eller – i noen tilfeller, for å om det er en ”sterk” eller ”svak” karakter (eks: B+ eller B-). C er definert som en dårlig karakter på høyere grad. • Karaktersettingen er kvalitativt forankret.

14. Oppsummering • Flere land i Europa tilpasser seg ECTS-systemet for karakterer, som en effekt av Bolognaprosessen. • Norge, Finland og Italia har innført en femgradig skala, Danmark en sjugradig. • Foreløpig har det bare vært krav om å tilpasse seg ECTS-poengsystemet, ikke karakterskalaen (Berlinkommunikéet) • Generelt problem ved innføringen er at mange land ikke har en nasjonal karakterskala. • Det kan se ut til at anpasningen går lettere i land som hadde like mange eller flere karaktertrinn enn ECTS-skalaen enn i land som hadde færre karaktertrinn (bl a Sverige). • Vil en lik skala i alle land virkelig kunne gi like karakterer, med tanke på at skalaen praktiseres ulikt i ulike fag og mellom ulike institusjoner innen samme fag (i Norge)?