Evaluering: « I kommunikasjon med mennesker og materialer utvikler jeg meg »

1. Evaluering:«I kommunikasjon med mennesker og materialer utvikler jeg meg» Rør i fokus. I møte med rørene inntok barna en undrende og utforskende tilnærming. De har vært oppriktig interessert i å finne ut hva som passer inni og utenpå hverandre, hvor mange går oppi, hvem er lengst, er det høyere enn meg, hvilken lyd lager de forskjellige rørene? Barna har kommunisert gjennom rørene med stemmen, blikket, lyttet, brukt kroppen, flyttet og båret på lange rør. Veiledet hverandre under veis, og erfart at ved å samarbeide, kan de få til mer enn alene. For oss voksne skapte barnas møter med rørene fascinerende og spennende refleksjoner. Vi hadde sett at barna ofte lekte med rør de fant ute i barnehagen. Noen av disse havnet inne ved en tilfeldighet, og vi så at mange av barna likte å oppholde seg der rørene var. Etter hvert utviklet interessen for rørene seg og noen av barna begynte å se en sammenheng mellom rørene og hva de kunne brukes til. De ville lage noe med rørene., og det ble starten på rørfigur prosjektet. Barnas initiativ var utgangspunkt for prosjektet og det var de som drev hele prosjektet - tok ansvar, hjalp og støttet hverandre . De har prøvd ut ulike materialer i kombinasjon med rørene og fått erfare hvilke mulighetene dette kan gi. Når ord ikke var tilstrekkelig for å få frem det de ønsket, brukte de kropp og bevegelse . Barna viste stor toleranse og respekt overfor hverandre , mange kunne samarbeide tett sammen for å oppnå et felles mål. Barna har vært sterkt engasjert og konsentrert i det de har holdt på med og jobbet i lange økter. Vi ser at rørene har hatt en så positiv påvirkning på alle barnas kommunikasjon og relasjon til hverandre at vi ønsker å fortsette og forske videre med rør til høsten. Hva mer kan dette utvikle seg til, det vet vi ikke, men ved å følge barnas initiativ tror vi at vi vil oppdage enda flere måter å ta i bruk rørene på. Det er ikke bare rør som kan være med på å gi erfaringer og skape spennende opplevelser for barn og voksne, men denne ganger var det rørene som fikk størst plass.

2. Barna har fått rik tilgang til både definerte og udefinerte materialer, det meste av materialene har vært tilgjengelige for barna hele tiden, mens andre har blitt presentert og tilbudt dem underveis i tilrettelagte aktiviteter. Vi opplevde at noen av barna trengte mer tid til å tilnærme seg nye oppgaver og utfordringer, mens andre grep nye tilbud og muligheter umiddelbart. Barna fikk ta den tiden de trengte til å bli trygge på det nye og ukjente. Etter hvert kom alle med og deltok med sin kunnskap og erfaring. Barna har vist toleranse og respekt overfor hverandre og anerkjent hverandres ulikheter. Vi har sett at barna har tatt ansvar for hverandre, hjulpet og støttet hverandre i ulike deler av sin barnehagehverdag. Vi opplever at barna har vært støttende til stede i hverandres prosesser og undret seg sammen, kommet med råd og veiledning, tatt initiativ til å forske på noe nytt og bidratt til å finne løsninger. Barna har vist stor interesse og respekt for hverandres ideer og produkter. Vi har sett at barna har utviklet sine evner til å kommunisere på flere plan, både med mennesker og ulike materialer. Barna har fått erfaringer som vil hjelpe dem videre i deres kommunikative utvikling som mennesker. Voksenrollen: Vi har blitt mer bevisst på hvordan vi kommuniserer og er til stede sammen med barn,aog hvordan vår tilstedeværelse kan påvirke barnas kommunikasjon med hverandre og de materialene de møter. Vi har jobbet med oss selv for å holde tilbake og være avventende for å gi barna mulighet til å hjelpe og støtte hverandre og finne demokratiske løsninger. Vi kunne lett ha frarøvet barna denne muligheten, om vi ikke hadde tatt et bevisst valg om hvordan vår voksenrolle skulle være sammen med barna. Vi har sett at ved å være lyttende til stede med hele oss uten for raskt å komme med råd og veiledning, har barna selv funnet unike løsninger som vi voksne ikke ville oppdaget om vi ikke hadde holdt tilbake vår egen iver etter å hjelpe og komme med forslag om mulige løsning. Miljø og organisering: Vi har kontinuerlig vurdert våre rutiner, organisering og det fysiske miljøet opp mot fokusområdet vårt, og gjort endringer når vi har sett behov for dette. Det fysiske miljøet har vært i stadig endring, samtidig som vi har valgt å holde på rutiner og organisering som har gitt trygghet og skapt gode rammer for barnas lek og hverdag. Vi kommer til å ta med oss erfaringene vi har fått dette året videre inn i neste barnehageårfor åbygge videre på vår kunnskap om hva kommunikasjon kan være og bli til.

3. Evaluering i forhold til Rammeplanens fagområder: Å se hvert av fagområdene for seg blir derfor en måte å forsøke og løse opp helheten, reflektere over ulike sider av barns oppvekst og utvikling, for å se sammenhengen • Kommunikasjon, språk og tekst • Vi har hatt fokus på hvordan barna har kommunisert med hverandre og hvordan vi voksne har vært til stede og støttet barna i deres ulike kommunikasjonsformer til materialene og menneskene de har stått i relasjon til. Det være seg verbalt, nonverbalt, med blikk, bevegelse, lyd eller gjennom ulike estetiske uttrykksformer. Vi har oppmuntret og veiledet barn til å ta språket aktivt i bruk i kommunikasjon med verden rundt for å stimulere deres språkutvikling og gi dem erfaringer som de senere kan ta i bruk. Vi har brukt samlinger og barnemøter til refleksjon, samtaler og erfaringsutveksling sammen med barna rundt det de har opplevd i smågruppene og hatt sang, regler, lek, eventyr og høytlesning. Dokumentasjoner som har blitt hengt opp har skapt refleksjoner og samtaler mellom barna. • Forskjellige aktiviteter både ute, inne og på tur har blitt tilrettelagt slik at det har stimulert og oppmuntret til samtale, lek og undring mellom barna. Digitale verktøy (fremst nettbrett) har vært brukt som et verktøy i vårt arbeide. • Nærmiljø og samfunn • Barna har fått en begynnende innsikt i hva demokrati er. Blant annet ved å snakke om hvorfor vi feirer 17. mai, historien bak, menneskene som var med på å påvirke og som har røtter i lokalsamfunnet vårt her i Ås. Vi har sett bilder og snakket om kjente bygninger i samfunnet, bautaer i nærmiljøet, flaggets betydning, nasjonalsangens historie og lover. Samtalene rundt lovene ble løftet et hakk videre ved at barna var med på å utarbeide sine egne lover om hva som er lov og ikke her i barnehagen. Biblioteket har også i år vært et fast innslag hver uke. Vi har opplevd at dette har vært en arena hvor barn fra ulike barnehager treffes og utveksler tanker, opplevelser og erfaringer, noe som kan være med på å bidra til å skape en felles kultur for dem i nærmiljøet hvor de skal vokse opp. Vi har tilrettelagt det fysiske miljøet med fokus på at alle skulle få de samme mulighetene og utfordringene på tvers av kjønn, etnisk bakgrunn og alder. • Kunst kultur og kreativitet • Det fysiske miljøet er utformet for å gi barna et variert tilbud og mulighet til selv å oppsøke og skape estetiske uttrykksformer. Barna har fått mulighet til å ta i bruk fantasien for å utvikle sine kunnskaper om teknikk, teknologi og form og skape sitt personlige utrykk for å styrke sin kulturelle identitet. Barna har opplevd gjennom bøker, bilder, musikk, IKT, eventyr, drama, dans . Ved ulike høytider og markeringer har barna blitt kjent med ulike kulturelle uttrykksformer og tradisjoner.

4. Antall, rom og form Barna har gjennom lek og utforsking har fått mulighet til å utvikle sin matematiske kompetanse. Lekematerialer som har utfordret dem til kreativ bygging og konstruering., både definerbare som Lego og togbaneog udefinerbare som isoporkuber, klosser og rør. Videre har barna vist stor interesse for å telle og skrive tall. De har hatt god tilgang til bøker og ulike spill, og brukt eventyr og sanger som har gitt dem erfaring med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning. Vi har fått rør og andre udefinerbare gjenbruksmaterialer av foreldre og andre. Barna har gjennom denne utforskingen fått god erfaring med ulike størrelser som lengde og bredde, form og fasong, hva passer inni og hva går utenpå og at rør av ulikt materiale og størrelse lager forskjellig lyd. Med plankene fikk barna erfaring med å konstruere to- og tredimensjonalt både med og uten festematerialer. Natur, miljø og teknikk Vi har jobbet bevisst med å synliggjøre de endringene som skjer i naturen i de ulike årstidene, blant annet ved å snakke om de ulike årstidene vi har vært i, om endringer, kjennetegn og været. Hvordan ser været ut i dag, hva må vi ha på oss? Vi har vært opptatt av å skape estetiske utrykk ute i barnehagen, til undring og inspirasjon og for å skape sammenheng mellom ute- og innemiljøet. Mye av det vi holder på med inne kan også gjøres ute. Barna har fått et mer bevisst forhold til gjenbruk og kildesortering, og at man ikke skal kaste søppel i naturen. De har sett verdien av å ta vare på naturen de ferdes i, og fått en begynnende forståelse for samspillet mellom mennesker og naturen og betydningen av en bærekraftig utvikling. Etikk, religion og filosofi Vi har forsøkt å tilrettelegge og gi barna mulighet til å samtale, filosofere og undre seg sammen om opplevelser de har hatt her i barnehagen eller hjemme. Sammen med barna har vi jobbet med konfliktløsning for å komme frem til demokratiske løsninger i leken og ellers i deres hverdagsliv her i barnehagen. Dette ser vi nå at de i langt større grad mestrer på egen hånd. Ved ulike høytider har barna fått anledning til å reflektere og dele erfaringer med hverandre gjennom felles samlingsstunder, dramatisering, høytlesing, musikk, dans, se på bilder, dokumentasjoner og bruk av nettet for å finne fakta. Barna har på denne måten fått kjennskap til historiske endringer i nærmiljøet og samfunnet ellers, fått erfaring med ulike tradisjoner og levesett, slik at de skal se verdien av å være ulike i et fellesskap. Kropp, bevegelse og helse Barna fått varierte, allsidige utfordringer og erfaringer med kropp og bevegelse som har vært med på å videreutvikle deres motoriske ferdigheter. De har fått tilbud om dans og bevegelse, klatring i skog og i lekestativ, skli, ake, sykle, hoppe i vann, gym på fellesrommet, og turene ut i nærmiljøet har blitt lengre og mer utfordrende. Barna har blitt tryggere på egne ferdigheter og hva de mestrer, øvd på å respektere og sette grenser for egen og andres kropp. Hygienerutiner gjennomføres daglig - de vasker hendene før vi spiser og tørker seg rundt munnen og på hendene når de er ferdige. De har hjulpet til med vasking og rydding og øvd på å holde orden i sitt eget miljø. De har fått et variert, sunt kosthold som har utfordret barna til å smake på nye matvarer, noe som igjen har beriket og utviklet deres smakssans og mattoleranse.