100 likes | 224 Views
Orienteringssaker Av Annebeth Askevold, KITH Brukerforum, 8. mai 2006. Samhandling- sarkitektur Bruk av XML Datatyper Sende vedlegg FAQ Råd og tips Ordforklaringer. Ny portalside Elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren. Test og godkjenning. Andre dokumenter.
E N D
Orienteringssaker Av Annebeth Askevold, KITH Brukerforum, 8. mai 2006
Samhandling- sarkitektur • Bruk av XML • Datatyper • Sende vedlegg • FAQ • Råd og tips • Ordforklaringer Ny portalside Elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren Test og godkjenning Andre dokumenter Internett Norsk helsenett ebXML (Innpakning, adressering, transportkvittering, Kryptering, autentisering, virksomhetssignatur) Adresse- Katalog (HER) PKI-katalog Applika- sjons- kvittering Ev. personlig signatur Innholdsstandard (melding) Helseregistre, apotek, RTV, med mer Helsevirksomhet Kommune Hodemelding Fagsystem ( EPJ, PAS, Lab, PACS/RIS, ..) Postkasse Meldingshjelp www.meldingshjelp@kith.no Status- oversikter Kodeverk Begrep mm
KITHs arbeidsmåte • Utarbeider nye standarder på grunnlag av brukernes behov • Utprøving av standarder gjøre i tett samarbeid med leverandørene og brukermiljø • For å få best mulig effekt av standardene bør de baseres på gjenbruk • Det er en tett kopling mellom de store nasjonale aktivitetene som KITH har programansvar for, bla test- og godkjenningsordningen • Det må vurderes om internasjonale standarder kan legges til grunn for det arbeidet som skal gjøres
Viktige forutsetninger • Viktige forutsetninger ved meldingsutveksling • Forståelse av organisasjon og prosess • Hvordan skal informasjonen brukes og av hvem • Informasjonsflyt • Ivareta funksjonelle krav • Forståelse av teknologi
REUMS • Referansemodell for etablering og utbredelse av meldingsstandarder • utarbeidet i 2000 for å synliggjøre prosessen med meldingsutveklsling • og å bidra til en mer systematisk gjennomføring av arbeidet med utvikling og utbredelse av meldingsstandarder i det norske helsevesenet. • også ment å bidra til en felles forståelse av, og dermed også økt langsiktighet og forutsigbarhet i arbeidet med meldingsutvikling og utbredelse. • Har delvis blitt fulgt – men tidsestimatene har ikke vært gjennomførbare • Delvis på grunn av manglende kontinuitet i piloteringsarbiedet • Hvorfor revisjon? • Innarbeide erfaringer • Inkluder test- og godkjenningsordningen • En viktig del av metodikken - synliggjøring
Faser i meldingsutvikling og utbredelse • Etablering av prøvestandarder, i form av utviklingsprosjekter. • Enhetstesting av implementasjonen i regi av Test- og godkjenningsordningen • Pilottesting av prøvestandarder, i form av pilotprosjekter. • Fastsettelse av standarder, gjennom høringer i impliserte bruker- og leverandørmiljøer. • Enhetstesting av nye aktører i regi av Test- og godkjenningsordningen • Utbredelse av standarder, i form av storskala implementering og innføring av standarder.
Hvordan sikre at REUMS følges? • Teoretisk modell • Mange aktører med ulik finansiering vanskeliggjør praktisk gjennomføring i henhold til modellen • Faste datoer for nye statusendring i meldingsbatteriet? • To ganger per år, for eksempel 1. mai og 1. november? • Eller kun en gang per år? • Vedlikeholde oversikt over alle implementeringsposjekt? • Vil kreve frivillig innrapportering • Viktige premissgivere og samarbeidspartnere • HOD, SHdir, NIKT, SSP, KS, RHF • ELIN-prosjektene, Fyrtårnsprosjekt • Leverandører • NST, NSEP • Hvordan sikre samarbeid på riktig nivå?
Hvor trykker skoen?Noen tilbakemeldinger fra sektoren • Samtidighet • Alle må kunne motta nye meldinger når sending starter • Manglende løsninger fra EPJ-leverandører • Ikke alle leverandører benytter Test- og godkjenningsordningen • Spesielt manglende bruk fra HF-leverandører, etterlyst av HF • Utfordring å få med legekontor • Generelt tungt å komme i gang med nye meldinger • Kostnader ved legekontor (diskusjon om hvem som skal ta kostnaden) • Manglende datakunnskap ved legekontor – utfordring å få legekontor ”opp å stå” • Manglende rutiner i forhold til mottak av applikasjonskvittering • Bruk av ”epikrise” til andre formål skaper problemer hos mottaker (legekontor) • Sender kun papir selv om elektronisk løsning finnes • Alle mottagere bør være tilkoblet helsenett • Nasjonalt HER bør være på plass og tatt i bruk
Noen viktige punkter som må være på plass • Viktig at både avsender og mottager er klar samtidig • Sikre fremdrift og gode løsninger hos EPJ-leverandørene • Viktig med tett oppfølging og motivering hos legekontor ved oppstart av sending av henvisning og rekvisisjon • Viktig med fokus på nasjon innføring av ebXML og applikasjonskvittering for å sikre en samordnet nasjonal samhandlingsarkitektur
VisjonerForslag til nasjonale føringer/mål? • Alle sykehus må kunne motta applikasjonskvittering innen 1.9.2006 • Alle sykehus bør ha iverksatt tiltak for å nyttegjøre seg mottak av applikasjonskvittering og ha etablert rutiner som sikrer bortfall av parallell papirsending i løpet av 2006 • Alle sykehus må kunne sende applikasjonskvittering for mottatte meldinger i løpet av 2006 • Alle bør ha tatt i bruk ebXML og virksomhetssertifikat i løpet av 2006 • Fastesette en dato for utfasing av EDIFACT-meldinger