Samhandling for barn: status

1. Samhandling for barn: status • Ikkje systematisk samhandling • Store forskjellar mellom • - kommunar og fagområde (i bruk av spesialist-tenester og ønskje/vilje til samhandling) • - lette område/problemområde • - forventningar til reformen • - bekymring for gråsoner og grupper(reformen:”kommunens ansvar omfatter alle pasient-og brukergrupper”)

2. Samhandling i dag • Barne og ungdomsavdelinga må/skal samarbeide med fastlegar,helsestasjonar, PPT,Barnevern,NAV,etatleiing. • Kommuner kan mangle gjennomgående • ansvar-vi må kontakte ulike etater og be om samhandling internt. • Små kommuner har manglende stabilitet på fastleger og anna kompetanse.

3. Helsestasjonens rolle • Dei fleste fungerer tradisjonelt overfor barn i førskolealder og med forsiktig tilnærming til mange problem: • Må bli tverrfagleg ressursbase for alle barn/ungdom • Må bli bedre på tidleg intervensjon : utviklingsavvik,enklare psykiske problem, familier i/med risiko for dysfunksjon

4. Helsestasjon som ressursbase • Psykolog tilknytta helsestasjonane ? • Sosionom? • Koordinator for barn og unge med samansette behov • Må få tilført meir pediatrisk kompetanse: • Eks: EU prosjekt, pediater har kompetanseansvar for eit antall helsestasjonar.

5. Eksempel :område for ny samhandling • Overvekt/fedme : nasjonale/regionale kriterier for intervensjon: kan videreføres • Utredning av sekundær risiko kan skje hos fastlege (hypertensjon, endokrint syndrom,feilbelastninger osv. og så henvise) • Intervensjon(som må kome tidlegare) og behandling i kommunane eller i samarbeid med f.eks opptreningsinstitusjonar(livstil/ernæring/aktivitet/sosiale problemstillingar).

6. Omorgansiering av tilbod • Mange kronikergrupper kan mangle kontakt med primærhelsetenesta: • Eks: barn med habiliteringsbehov, diabetes( kan enkelte årskontroller skje hos fastlege når behandlingmål er definert ?). • Basert på vurdering fra Trondheim: 15 % av kons på somatisk barnepoliklinikk burde kunne gå hos fastlege. • Vurdering hos oss : talet på kontroller kan nok reduseres (astma,hodepine, gastro osv),men motvilje hos foreldre og spesialistar (”manglande stabilitet på fastlege osv”..) • For mange med lette psyk lidingar går på BUP og gir lenger venteliste der.

7. Kommunal rehabilitering av barn med erverva hjerneskade • Store kommuner og samarbeidande kommuner må kunne ta i mot barn til rehabilitering, mykje tidlegare enn no: • Dette vil kreve beredskap for og vilje til + kompetanse på fysioterapi,ergoterapi, kjennskap til CPAP, respirator. • Pr.dato for lange opphold i HSM, frustrasjon hos oss og foreldre.

8. Klinikk for barn og unge 2012 • ” Ei dør inn til all behandling av barn og unge”: samanslåing av Barne og ungdomsavdelinga med Psykisk helsevern for Barn og unge 1.1.12 • Inntak somatikk, inntak B-psykiatri og felles inntaksgruppe og intervensjon på psykosomatiske problem o.l • Pasientflytprosjekt pågår/starter opp (autismespekter,spiseforstyrrelsar, tilbod til alvorleg sjuke, undomsmedisin osv. ) • Etablering av samhandlingprosjekt!!

9. Samhandling med fastlegane • Vi kan tilby rågivning • Temabasert undervisning for legegrupper og personal • Vurdering/rådgivining av komplekse tverrfaglege problemstillingar og /eller konkrete pasientar • Behovet må vere sett/definert i kommunane dvs. ”on demand”.

10. Ambulante team • Gode erfaringer i barne og ungdomspsykiatri(skolevegring/depresjonar/ strukturproblematikk osv, via BUP) • Viktig i habilitering, rehabilitering • Etter utskriving av premature og nyfødde med fare for feilutvikling

11. Samhandling • ”Vi vil forebygge og begrense sykdom , og gi bedre helsetjenester der folk bor” • ”Et helsevesen som henger bedre sammen” Jens Stoltenberg • Samhandling om helsa til barn og unge er meiningsfullt og motiverande • Folkehelse-perspektivet/ ”helse i alt vi gjer” blir ei utfordring for kommunane