1 / 46

Valgordning og mediesamfunnet

Valgordning og mediesamfunnet. Prosjektoppgave LO-skolen modul Samfunn Per Ivar Nilsen og Marius Helgå. Valgordning. Litt historikk. 1814-1905 Indirekte flertallsvalg Valgmenn utpekte stortingsrepresentant 1905-1919 Direkte flertallsvalg i enmannskretser «The w inner takes it all»

keene
Download Presentation

Valgordning og mediesamfunnet

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Valgordning og mediesamfunnet Prosjektoppgave LO-skolen modul SamfunnPer Ivar Nilsen og Marius Helgå

  2. Valgordning Litt historikk

  3. 1814-1905 Indirekte flertallsvalg • Valgmenn utpekte stortingsrepresentant • 1905-1919 Direkte flertallsvalg i enmannskretser • «The winnertakes it all» • 1920- Forholdstallsvalg i flermannskretser • Valgkretser = Fylker (18)+Byer (11) • 1953: «Bondeparagrafen» opphevet, kun fylkeskretser (19) Historikk valgordning

  4. 1814-1905 Indirekte flertallsvalg • Hvert prestegjeld valgte valgmenn ved flertallsvalg • 100 velgere/valgmann på landet • 50 velgere/valgmann i byene • Valgmennene i et fylke valgte stortingsrepresentantene fra fylket. • Egne regler for byene • 11 av byene var enmannskretser • Noen kretser besto av flere byer • Noen byer var flermannskretser • Grunnloven bestemte forholdet mellom antall representanter fra byene og fra landdistriktene Historikk valgordning

  5. 1905-1919 Direkte flertallsvalg i enmannskretser • Hver valgkrets valgte én stortingsrepresentant • Største parti i kretsen fikk representanten • Små konsekvenser ved valget i 1906 pga utbredt partiforvirring • Fra 1912 stor misnøye pga underrepresentasjon av mellomstore partier. • Kommisjon nedsatt 1917 anbefalte 1919 å avvikle ordninga Historikk valgordning

  6. 1920- Forholdstallvalg i flermannskretser • Man gikk tilbake til fylker og byer som valgkretser • Hver krets valgte et antall representanter ut fra folketall og geografi • Stadig revidert ordning, spesielt stor misnøye på 20-tallet • 1953 – Slutt på skille mellom byer og andre herreder • (Bondeparagrafen) • Danner fortsatt grunnlaget for ordninga vi bruker i dag Historikk valgordning

  7. Dagens valgordning

  8. Hjemlet i Valgloven av 2002 • Først brukt i stortingsvalg 2005 • Endret en rekke ganger, sist 24. mai 2013 Dagens valgordning

  9. § 1-1.Lovens formål        Formålet med loven er å legge forholdene til rette slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Dagens valgordning

  10. Basert på prinsippene om direkte valg og forholdstallsvalg i flermannskretser. • Direkte valg • Velgerne stemmer direkte på representanter for valgdistriktet ved å gi sin stemme til en valgliste • Forholdsvalg • representantene fordeles etter det innbyrdes forhold mellom de stemmetall som tilfaller de enkelte valglister Dagens valgordning

  11. Til mandatfordelingen brukes i dag «St. Laguës modifiserte metode» i hvert fylke sammen med 19 utjevningsmandater • Tidligere har andre metoder vært brukt Dagens valgordning

  12. St Laguës modifiserte metode • Stemmeantallet divideres på 1,4; 3; 5; 7; osv. • 1. mandat går til største delingstall, 2. mandat til nest største osv. til alle mandater er fordelt • Regnes ut kretsvis • Hvert fylke = 1 krets Dagens valgordning

  13. Ekte eksempel: Nordland Fylke 2013 • 8 direktemandater (+1 utjevningsmandat) • 133286 opptalte stemmer Dagens valgordning

  14. Utjevningsmandater • Skal gi en større forholdsmessig representasjon etter stemmetallene på landsbasis enn det tildelingen av distriktsmandater tilsier • 19 totalt, ett pr valgkrets (fylkene) • For å få utjevningsmandater må partiene nasjonalt oppnå over 4% av stemmene • Ordningen innført 1989, utvidet 2005 • Fordeles av riksvalgstyret Dagens valgordning

  15. Media i norge Noen hovedtrekk i utviklingen

  16. Aviser fra 1700-tallet • Norske Intelligenz-seddeler 1763 • Adresseavisen 1767 • Viktig medium for politisk debatt • Arbeiderbevegelsen startet egne aviser over hele den industrialiserte verden • Dagsavisen har røtter til 1884, organ for Ap fra 1887 • Arbeideravisenes trykkerier også brukt for trykking av propagandamateriell Media i Norge

  17. Første filmvisning 1896 • Aktualitetsklipp og internasjonale nyhetsruller utover 1900-tallet • Oslo Kinematografers filmrevy fra 1929 • Filmavisen fra 1941 • Filmmediets aktualitetsverdi redusert med fjernsynets inntog • Også produsert fiksjonsfilmer med arbeidertema • http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_video_921 Media i Norge

  18. Radio • Første kringkastingsselskap stiftet 1925 • Lisensordning fra 1924 • 80% til NRK, 20% til Telegrafstyret • NRK overtok innkreving etter krigen • Radiolisensen avviklet 1976 • NRK hadde monopol inntil 1981 • Flere nærradioer fikk da konsesjon. • NRK opprettet Program 2 1984 • Riksdekkende konkurranse fra 1993 • P4 fikk første konsesjon • NRK opprettet Petre Media i Norge

  19. Medier under andre verdenskrig • Flere aviser måtte innstille driften • 1941 ble det forbudt for ikke-NS-medlemmer å ha radio • Filmavisen brukt i propagandaøyemed av nazimyndighetene • En rekke illegale aviser oppsto • Mange gjemte radioapparatene sine i utedo, gjødselskjellere, sengebunner og andre lite tilgjengelige steder Media i Norge

  20. Fjernsyn • NRK startet prøvesendinger 1954 • Lisensordning etter modell fra radio fra 1957 • Ordinære sendinger fra 1960 • Fargefjernsyn første gang nyttårsaften 1971, ordinære sendinger i farger fra 1975. • TVNorge startet satellitt- og kabeldistribuerte sendinger 1988 • TV2 startet riksdekkende reklamefinansierte sendinger 1992 • NRK2 startet høsten 1996 • 1990-tallet også sterkt tiår for lokale fjernsynssendinger Media i Norge

  21. Internett • Tanken om et globalt informasjonsnettverk lansert 1962 • Elektronisk post lansert 1972 • Norge tilknyttet ARPANET 1982 • Første kommersielle leverandør 1990 • World Wide Web 1992 • Gjennombrudd 1994 • Søkemotorer 1996 • Første norske nettaviser 1995 • Første norske rene nettavis 1996 Media i Norge

  22. Media og valgene Påvirkning

  23. Aviser «alltid» viktig arena for politisk debatt • Leserbrev, lederartikler, kommentarer • Aviser svært lenge politisk drevet • Partiorganer • Består fortsatt som arena, nå også på nett • Modererte kommentarfelt • Sosiale medier Media og valgene

  24. Radio tidlig brukt for viktige kunngjøringer fra myndighetene • Nygaardsvold 14. desember 1935 • Kjøp norske varer, støtt norsk arbeid • Quizling 9. april 1940 • «Statskupp over radio» • Ansett som så viktig medium at kun NS-medlemmer fikk lov å beholde sine radioapparater etter 1941 Media og valgene

  25. Radio ikke stort politisk medium før krigen • Frykt for mediets mobiliserende kraft • Avisene fortsatt største politiske arenaer Media og valgene

  26. Antallet radiolisenser vokste raskt etter andre verdenskrig • 1945: 226.000 • 1946: 372.600 • 1947: 538.900 • 1948: 653.900 • 1949: 737.700 • Nå også til en viss grad politisk medium • Partilederdebatter m.m. Media og valgene

  27. Første partilederdebatt i fjernsynet 25. august 1959 • Hønsvald(Ap), Lyng (H), Løvlien (NKP), Wikborg (KrF), Borten (Sp), Røiseland (V), Gerhardsen (Ap) Media og valgene

  28. 2013 • Fortsatt forbud mot politisk TV-reklame • Debatter i valgkampen i alle medier • De fleste aviser har utvidet leserbrevseksjon før valg • Radiodebatter gir plass også til småpartier • TV-debattid anses som viktigere enn det meste annet • Internett viktigere og viktigere arena • Sosiale medier • Faste brukere ler litt av politikere som er aktive august-september annet hvert år. Media og valgene

  29. Da media felte regjeringen uten helt å vite det Kings Bay-saken 1961-1963

  30. Valget 1961: Arbeiderpartiet mistet sitt flertall og ble avhengige av støtte fra Sosialistisk Folkepartis (SF) to representanter for å danne regjering • 1962: Gruveulykke i Kongsfjorden på Svalbard • 21 mennesker mistet livet • Flere ulykker på 40-og 50-tallet, Stortinget hadde pålagt regjeringen å trygge forholdene for å kunne ta opp igjen driften. Kings Bay-saken

  31. 1963: Tønseth-rapporten avdekket grove brudd på sikkerhetsforskriftene • De borgerlige fremmet mistillitsforslag mot regjeringen • Debatten om mistillitsforslaget var første direkte TV-sendte debatt fra Stortinget • SF benyttet den store interessen til å redegjøre grundig for sitt synspunkt, ikke bare til Stortinget, men også til hele det norske folk • SF støttet mistillitsforslaget, og regjeringen Gerhardsen gikk av Kings Bay-saken

  32. Da regjeringen Lyng la fram sin regjeringserklæring fikk den ikke flertall, og de gikk av og Gerhardsen overtok igjen, kun en måned senere • Varig konsekvens: Muligheten for regjeringssamarbeid mellom H, Krf, V og Sp ble synliggjort • Flertall 1965 • Umuliggjorde samarbeid mellom Ap og SF (Senere SV) i flere tiår • NRK var neppe klar over hvilke konsekvenser direktesendingen fra Stortingssalen ville få Kings Bay-saken

  33. Kontrafaktisk historie Hvis såfremt i fall?

  34. Hva om stortingsvalget 2013 hadde blitt gjennomført som én valgkrets? • Hva med 1961-valget? Ville fortsatt SF vært på vippen? • Hva om NRK ikke hadde direkteoverført debatten i Kings Bay-saken? Kontrafaktisk historie

  35. Fylkesvis mandatfordeling, deretter fordeling av utjevningsmandater • Hvordan ville Stortinget sett ut om man brukte St. Laguës modifiserte metode og gjorde mandatfordeling på HELE valgresultatet? Stortingsvalget 2013

  36. Mandatfordeling • Arbeiderpartiet: 53 • Høyre: 45 • Fremskrittspartiet: 28 • Kristelig Folkeparti: 9 • Senterpartiet: 9 • Venstre: 9 • Sosialistisk Venstreparti: 7 • Miljøpartiet De Grønne: 5 • Rødt: 2 • De Kristne: 1 • Pensjonistpartiet: 1 Stortingsvalget 2013

  37. Mandatfordeling • Arbeiderpartiet: 53 (-2) • Høyre: 45 (-3) • Fremskrittspartiet: 28 (-1) • Kristelig Folkeparti: 9 (-1) • Senterpartiet: 9 (-1) • Venstre: 9 (0) • Sosialistisk Venstreparti: 7 (0) • Miljøpartiet De Grønne: 5 (+4) • Rødt: 2 (+2) • De Kristne: 1 (+1) • Pensjonistpartiet: 1 (+1) Stortingsvalget 2013

  38. Regjeringsalternativer: • Trengs 85 stemmer i stortinget for flertall • Ap-baserte varianter • Ap+SV+Sp: 69 stemmer • Ap+SV+Sp+MDG+R: 77 stemmer • Ap+SV+Sp+MDG+Krf: 84 stemmer • Ap+SV+Sp+MDG+Krf+R: 86 stemmer Stortingsvalget 2013

  39. Regjeringsalternativer: • Trengs 85 stemmer i stortinget for flertall • H-baserte varianter • H+Frp: 73 stemmer • H+Frp+KrF _eller_ V: 82 stemmer • (Dagens regjering har dette gr.laget) • H+Frp+KrF+V: 91 stemmer • H+Frp+KrF+DK+PP: 84 stemmer • H+Frp+Krf/V+MDG: 87 stemmer Stortingsvalget 2013

  40. Hva om hele landet hadde vært én krets i 1961, og man valgte 150 representanter ut fra dette? Stortingsvalget 1961

  41. Stortingets sammensetning: • Arbeiderpartiet: 70 • Høyre: 29 • Kristelig Folkeparti: 14 • Venstre: 11 • Senterpartiet: 10 • Borgerlige felleslister: 8 • Norges Kommunistiske Parti: 4 • Sosialistisk Folkeparti: 4 Stortingsvalget 1961

  42. Stortingets sammensetning: • Arbeiderpartiet: 70 (-4) • Høyre: 29 (0) • Kristelig Folkeparti: 14 (-1) • Venstre: 11 (-3) • Senterpartiet: 10 (-6) • Borgerlige felleslister: 8 (Fordelt på KrF, V og Sp) • Norges Kommunistiske Parti: 4 (+4) • Sosialistisk Folkeparti: 4 (+2) Stortingsvalget 1961

  43. Flertallsalternativer • 76 stemmer trengs for flertall • Ap+NKP/SF: 74 • Ap+NKP+SF: 78 • H+Krf+V+Sp: 74 • Ingen særlig endring i regjeringens parlamentariske grunnlag Stortingsvalget 1961

  44. Finn Gustafsen og Asbjørn Holm brukte NRKs direktesending fra stortingets debatt for det det var verdt • Benyttet anledningen til å forklare velgerne hvorfor de valgte å felle regjeringen Kings Bay-saken

  45. Dette kan vi aldri vite sikkert, men langt fra usannsynlig at uten direktesendingen ville SF gjort andre vurderinger • Uten direktesending ville SF vært avhengig av refererende mediers nøytralitet for å få fram sitt syn på saken • Direktesendingen et sannsynlig bidrag til regjeringens fall Kings Bay-saken

  46. Takk for oppmerksomheten

More Related