Affektbevissthetsgruppe For Unge Voksne med Rusavhengighet og Samtidig Annen Psykisk Lidelse

1. Affektbevissthetsgruppe For Unge Voksne med Rusavhengighet og Samtidig Annen Psykisk Lidelse En pilotstudie ved Follo DPS Prosjektansvarlige: Lindgaard - Winther Sørensen - Nyrerød

2. Disposisjon • Petter: Jeg vil slutte å unngå • Prosjektets oppbygning • Ideen og bakgrunn • Forskningsspørsmål • Gjennomføring • Erfaringer og funn

3. Ideen Felles erfaringer: • Våre pasienter har et vanskelig forhold til egne følelser • Begrensninger i det å jobbe individualterapeutisk • Fravær av gruppetilbud på vår enhet

4. Bakgrunn • Poliklinisk gruppebehandling er lite utbredt • Mange fordeler med gruppebehandling • Affektregulering som kjerneproblematikk knyttet til rusmiddelavhengighet • Rusmiddelbruk påvirker direkte motivasjons- og reguleringssystemer

5. Forskningsspørsmål • Kan et gruppetilbud med fokus på affekter være et egnet tilbud for unge voksne med rusavhengighet og samtidig annen psykisk lidelse.

6. Gjennomføring • Valg av affektbevissthetsmodellen som teoretisk utgangspunkt • Utforming av Gruppeprogram • struktur og innhold • Valg av forskningsdesign, metode og måleinstrumenter • Gjennomføring av gruppemøter

7. Affektbevissthet Affektbevissthet er definert og operasjonalisert som grad av oppmerksomhet, toleranse, emosjonell og begrepsmessig ekspressivitet av elleve spesifikke affekter

8. Interesse/ iver velbehag/ glede ømhet/ hengivenhet frykt/panikk sinne/raseri skam/ydmykelse, tristhet/fortvilelse misunnelse/sjalusi skyldfølelse/anger forakt avsky/vemmelse Grunnleggende affekter

9. Vårt mål for gruppen • Lære gruppedeltakerne alternative måter å håndtere følelser på. Lære å nyansere følelser, og å gi navn til det de kjenner. Lære seg å tåle følelser bedre. • Ønske om at deltakerne kunne få et mer bevisst og nyansert forhold til egne følelser, kanskje også noe mer integrert; bedret evne til gjenkjenning og uttrykkelse av affekter. Refleksjon og innsikt i egen håndtering av affekter. • Kunne vi bevege dem et lite skritt fra ”en identisk opplevelse” av F til en noe mer reflektert holdning?

10. Innhold i gruppene - Planlagte tema for åtte samlinger • Flauhet/Sjenanse • Glede • Glede • Å være glad i/bry seg om noen • Dårlig samvittighet • Skyldfølelse • Skam • Tristhet

11. Struktur for gjennomføring av gruppemøtene • Scener • Oppmerksomhet • Toleranse • Ekspressivitet • Rus og følelser • Aktuell følelse sammen med andre følelser • Hindringer for F

12. Mål for endring • Kvantitative mål: • opplevd symptomendring (HSCL-25) • interpersonlig fungering (IIP-C) • Rusbruk (egenkomponert skjema) • endring i affektbevissthet (ABI) • opplevd livskvalitet. • Kvalitative mål: Vi gjennomførte sluttintervjuer med deltagerne for å kartlegge deres opplevelse av gruppeprosessen og opplevd endring i AB, symptomer og rus

13. Utvalg • Pasienter ved Ungdomsenheten • 4 menn og 3 kvinner • Alder 20-27 år • Sosial fobi, bipolar lidelse, tilbakevendende depresjon, ad/hd, PTSD, tidligere rusutløst psykoser • For tiden Alkohol, hasj, heroin, og tidligere amfetamin, benzo, ghb, ecstasy mm. • Sykemeldt (5) og attføring (2)

14. Gjennomføring av gruppemøtene

15. Erfaringer og funn • Deltagerne opplevde fokuset på følelser som relevant og nyttig for seg • Viktig å kjenne seg igjen i de andre • De rapporterer noe redusert symptomnivå og noe høyere livskvalitet etter deltagelse i gruppa • Resultatene må drøftes for hver enkelt person

16. PETTER • Klarte å gjennomføre gruppeprogrammet • Lavere symptomnivå • Høyere livskvalitet • Økt evne til å tolerere og utrykke følelser • Har det bedre sammen med samboeren • Ikke andre signifikante livshendelser i denne perioden

17. Utfordringer • Oppmøte • Rusing underveis • Gruppebehandling i en poliklinikk • Tidsperspektiv

18. Konklusjon • Et gruppetilbud med fokus på affekter kan være et egnet tilbud for unge voksne med rusavhengighet og samtidig annen psykisk lidelse • Må gå over lengre tid • Tilpasset hvor deltagerne er i sin prosess • Krever mye arbeid i forkant og underveis