Lokale forhandlinger Beregninger - begreper

1. Lokale forhandlinger Beregninger - begreper

2. Dette skal vi arbeide med i denne økta • 3 viktige arbeidsfaser for en beregner • Viktige grunnlagsdokumenter for en beregner • Viktige begreper en beregner må kjenne til: - lønnsmasse - grunnlønn - pott - pro rata - kostnad • Nødvendig tallmateriale fra arbeidsgiver Side 2

3. Beregner i lokale forhandlinger • Alle lokallag må ha en ”beregningsansvarlig”. Beregnerens oppgaver kan deles inn i tre hovedfaser: Forberedelsesfasen Forhandlingsfasen Avslutningsfasen Systematisere aktuelt tallmateriale Vite hva slags tallmateriale som eventuelt skal etterspørres Delta under beregning av pott (eventuelt lønnsmasse, pro-rata) Være tilgjengelig for forhandlingsdelegasjonen gjennom de lokale forhandlingene Fortløpende beregne kostnader i forhold til partenes krav og tilbud Kontroll av resultatet når forhandlingsfasen er over Være med på evalueringsarbeid i eget lokallag og bidra med opplysninger som fylkes- og sentralleddet vil etterspørre når forhandlingene er over. Side 3

4. To viktige grunnlagsdokumenter Hovedtariffavtalen B-rundskriv nr 11 fra KS Side 4

5. Lønnsmasse • Lønnsmasse er summen av en gitt gruppe arbeidstakeres lønn i løpet av en bestemt periode Eksempel: Lønnsmassen til Utdanningsforbundets medlemmer i kapittel 4 i en kommune/fylkeskommune i 2009, er summen av årslønnen, basert på stillingsprosent, til alle som jobber i disse stillingene i kommunen/fylkeskommunen i 2009. Side 5

6. ”3 vikitige” om lønnsmasse 1 Lønnsmasse er grunnlaget for beregning av potten i kapittel 4 2 Lønnsmasse er nødvendig for å kunne vurdere den økonomiske ramma i kapittel 3 og 5 3 Lønnsmasse er nødvendig for å kunne regne ut pro rata Side 6

7. Grunnlønn • Grunnlønn er lønn uten faste og variable tillegg og overtid (årslønna er den månedlige grunnlønna multiplisert med tolv) • På en lønnsslipp vil grunnlønna som oftest stå øverst. Mange kommuner bruker begrepet regulativlønn • Regulativlønn er grunnlønn korrigert for stillingsprosent Vi skal nå se et eksempel på en lønnsslipp: Side 7

8. Eksempel lønnsslipp Regulativlønn er et begrep som mange kommuner bruker på sin lønnsslipp. Betyr grunnlønn korrigert for stillingsprosent. Årslønn. er grunnlønn i ett år i 100% stilling Denne summen er regulativlønna i en måned. Årlig regulativlønn får du ved å multiplisere månedlig regulativlønn med 12. Peder Lønn har tidligere fått et funksjonstillegg i lokale forhandlinger som matematikklærer. Peder Lønn er tilsatt i 80% stilling Peder Lønn er kontaktlærer. Lilleby kommune betaler sine kontaktlærere med kr 15 000,- i året. Side 8

9. Pott • Potten er den summen av tillegg som skal fordeles i de lokale forhandlingene (”kostnadsrammen”) • Kap 4: Sentrale parter angir potten som en prosent av lønnsmassen (skjer i hovedtariffoppgjøret) • Kap 3 og 5: Kun lokal lønnsfastsettelse uten noen definert pott i forkant av forhandlingene Side 9

10. Pott kapittel 4 • Ofte beregnes pottens kronestørrelse av arbeidsgiver i kommunen/fylkeskommunen • Hvordan kan vi da forsikre oss om at potten er riktig? • be om grunnlagsdata som gjør det mulig å kontrollere utregningen; alternativt gjøre et overslag • be om at det nedsettes et partsammensatt beregningsutvalg Side 10

11. Pott kapittel 4 • Arbeidsgiver kan skyte inn egne midler. Potten er altså ikke en fastspikret masse, men et minimum Side 11

12. Pro rata • Pro rata betyr ”forholdsmessig” - Eksempel: Hvis våre medlemmers lønn utgjør 10% av lønnsmassen, må vi ha 10% av potten for å oppnå ”pro rata” • To viktige spørsmål: - Har vi det nødvendige tallmaterialet til å beregne pro rata? - Vet vi hvordan vi skal beregne pro rata? Side 12

13. Kostnad • Kostnaden er tillegget korrigert for stillingsprosent Summen av kostnader skal være identisk med potten (eller større). • NB! Følgende skal IKKE belastes pott: - Økninger i tillegg som følger av sikringsbestemmelsen (for eksempel midler som arbeidsgiver bruker for å oppfylle ped-leders sikringsbestemmelse i hovedtariffavtalen om å avlønnes høyere enn sentral minstelønn for førskolelærere) Side 13

14. Kreves fra arbeidsgiver • Kapittel 4 Hele lønnsmassen som danner grunnlaget for pottutregningen, spesifisert på 4B og 4C • Kapittel 3 og 5: Hele lønnsmassen i hvert av de to kapitlene • Fra vedlegg 3 til Hovedtariffavtalen: Retningslinjer for lokale forhandlinger – God forhandlingsskikk: I forbindelse med lokale lønnsforhandlinger etter Hovedtariffavtalen kapittel 3,4 og 5 har tillitsvalgte rett til innsyn i lønnsopplysninger som er relevant for forhandlingene. Side 14

15. Husk I • Det viktigste er at dere er enige med arbeidsgiver om forståelsen av de begrepene som brukes før forhandlingene starter Side 15

16. Husk II • Etter at de lokale forhandlingene er sluttført, sender sentralleddet ut en undersøkelse til lokallagene via fylkeslagene. - Undersøkelsen etterspør tallopplysninger fra de lokale forhandlingene. Side 16

17. Du skal nå kjenne til… … hvilke viktige grunnlagsdokumenter du må sette deg inn i … hva lønnsmasse er … hva grunnlønn er … hva pott er … hva pro rata er … hva kostnad er … hvilket tallmateriale du har krav på fra arbeidsgiver før forhandlingene starter Lykke til med arbeidet! Side 17