Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg

1. Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg HJEMMESYKEPLEIEN Ernæringsprosjekt i Hjemmetjenesten, Horten kommune

2. Bakgrunn for prosjektet: Tidligere forskning viser at: • ernæringsmessige forhold hos eldre hjemmeboende pasienter er mangelfullt ivaretatt og dokumentert (Helsetilsynet, 2010, Hofseth og Nordvoll, 2003, Rognstad m.fl., 2013) • Feilernæring og underernæring hos eldre er forbundet med økt sykelighet og dødelighet, samt redusert livskvalitet. Komplikasjonene kan føre til en rekke behandlingstrengende medisinske følgetilstander, redusert livskvalitet og livsløp, samt økte samfunnsøkonomiske kostnader (Helsedirektoratet, 2009).

3. Undersøkelser viser at mangel på kompetanse og forståelse for IKT-verktøy hos helsepersonell, samt mangelfulle skriftlige ernæringsrutiner fører til uklarhet om hvordan ernæringsstatus skal kartlegges, hvilke tiltak som skal iverksettes og hvordan tiltakene skal evalueres og følges opp (Helsedirektoratet, 2009, Bjørnstad, 2007).

4. Hjemmetjenesten i Horten • Det er sykepleiere som lager tiltaksplaner • De daglige aktivitetene i forhold til ernæring er det helsefagarbeidere/hjelpepleiere som i noe større grad ivaretar • Ingen fast rutine for å kartlegge pasienters ernæringsmessige risiko. • Tiltaksplanene fremsto ofte som mangelfulle og uten evaluering • Rapporteringene ga lite informasjon om pasientens ernæringsmessige status.

5. Prosjektets startfase: • En pilotavdeling - 24 ansatte i fast stilling (ulik stillingsbrøk) • Veggtavle med fortløpende informasjon • Spørreundersøkelse av personalets kompetanse og kjennskap til rutiner rundt ernæringsarbeid i kommunen.

6. Utdrag fra resultatene av spørreundersøkelsen

7. Resultater forts. • Sykepleiere/helsefagarbeidere/hjelpepleiere vurderer egen kunnskap i forhold til ernæringsarbeid som relativt god • Ufaglærte assistenter hadde store kunnskapsmangler • Nasjonale retningslinjer og PPS var ikke kjent • Rutiner for ernæringsarbeid var i liten grad etablert i avdelingen • Ingen av de ansatte kjente til kartleggingsverktøyet MUST

8. Resultater forts.

9. Resultater forts(Kun helsefagarbeidere/hjelpepleiere)

10. Målsettinger for prosjektet: • Implementere MUST-kartleggingsverktøy i det daglige ernæringsarbeidet • Tilrettelegge EPJ for registrering av ernæringsstatus • Øke ansattes fokus på å forebygge underernæring hos eldre hjemmeboende pasienter • Øke ansattes kunnskap og kompetanse til å vurdere pasientenes ernæringsbehov • Øke helsefagarbeidere/hjelpepleieres kunnskap om utarbeidelse av tiltaksplan som ivaretar pasientens energi- og væskebehov • Etablere gode rutiner for dokumentasjon • Utarbeide ny ernæringsrutine

11. Tiltak som ble iverksatt: • Internundervisning - Generelt om ernæringsproblematikk og ernæring til pasienter med ulike sykdomstilstander - MUST-kartleggingsverktøy - Dokumentasjon • Opplæring og veiledning av helsefagarbeidere og assistenter • Tilrettelagt registrering i elektronisk pasientjournal • Utført MUST-screening av alle pasientene, samt registrert videre oppfølging på elektronisk arbeidsplan

12. Resultatene av MUST-kartlegging 15/2-14

13. Fortsettelse av tiltak: • Erfaringsutveksling under rapportene • Utarbeidet ny ernæringsrutine • 2 helsefagarbeidere på avdelingen er ”MUST-ansvarlige” • Avsluttende spørreskjema m/evaluering • Sluttrapport

14. Resultatene fra avsluttende spørreskjema:

15. Resultater: • Sykepleiere/helsefagarbeidere/hjelpepleiere vurderer fortsatt sin egen kunnskap om ernæringsarbeid som relativt god. • Ufaglærte assistenter vurderer sin egen kunnskap som noe bedre enn ved oppstart av prosjektet. • Nasjonale retningslinjer og interne prosedyrer er bedre kjent blant personalet. • Ca. 50% er fortsatt ikke fortrolig med bruk av faglige prosedyrer i PPS • Alle er fortrolige med å bruke kartleggingsverktøyet MUST.

16. Resultater forts.

17. Resultater forts(Kun helsefagarbeidere/hjelpepleiere)

18. Positive erfaringer • Økt fokus og kunnskap om ernæring • Ansatte er mer oppmerksomme på ernæringsstatusen til pasientene • Gir de ansatte en bedre oversikt over pasientens behov og ressurser • Positivt med egne ”ressurspersoner” på avdelingen som har god oversikt.

19. Hva kunne vært gjort annerledes? • Avdelingen kunne vært bedre rustet med utstyr før oppstart • Det kan være utfordrende å få teorien til å fungere i praksis

20. Anvendte ressurser: Innleie av ekstra personell*: 31 257 kr. Undervisningsmateriell: 200 kr. Totalt: 31 457 kr. * Ekstra personell er leid inn for å få gjennomført internundervisning og kurs for alle ansatte på avdelingen, samt egen undervisning til enkelte hjelpepleiere/helsefagarbeidere.

21. Videre satsningsområder for pilotavdelingen • Videre fokus på å forebygge underernæring hos eldre hjemmeboende pasienter • Opprettholde de ansattes kunnskap og kompetanse til å vurdere pasientenes ernæringsbehov • At alle helsefagarbeidere/hjelpepleiere har kunnskap om hvordan de utarbeider en tiltaksplan som ivaretar pasientens energi- og væskebehov • Etablere gode rutiner for dokumentasjon

22. Satsningsområder for hele hjemmetjenesten • MUST-kartleggingsverktøy skal implementeres i alle avdelingene innen utgangen av 2014. • MUST-ernæringsstatus i EPJ på alle pasienter som får hjemmesykepleie. • Alle pasienter som har middels eller høy risiko for underernæring skal ha en individuelt tilpasset tiltaksplan • Alle helsefagarbeidere/hjelpepleiere skal kunne utarbeide en tiltaksplan i pasientjournalen. • Alle ansatte skal gjennom et e-læringskurs om ernæring som er utarbeidet av utviklingssenteret i Hordaland. Tilgjenglig fra: https://e-laering.ihelse.net/kurs/underernaering/start.aspx Dokumentasjon er et satsningsområde for hjemmesykepleien i 2014.

23. Takk for meg!