sigurd.solberg@kilde.no Støyveileder for byene

1. sigurd.solberg@kilde.noStøyveileder for byene • God forebygging • Målgruppe/målsetting • Planprosess • Hvordan håndtere plan/søknad? • Hva kan støysonekartet brukes til? • Kommuneplanbestemmelser • Støydokumentasjoner • Saksrettet grunnlag: krav, kritiske forhold • Hovedgrep: stille side • Gode løsninger • Flere typer støy samtidig • Utfordringer for stillekvalitet • Utfordringer for støyende trafikkområder • Reguleringsbestemmelser • Anleggsstøy

2. God forebygging • Støy tidlig tema • Nødvendige plangrep • Gode kompromisser • Støydokumentasjon på forhånd • Juridisk forankring Og • Støysvak by = bevare og utvikle stillekvalitet • Avbøting og forebygging i sammenheng:fjerne / flytte / systemskifte

3. Målgruppe / målsetting • Saksbehandlere i kommunene:Motivere, lette arbeid, kvalitetssikre • Prosjektutviklere: Hva er kritisk og mulig? Gode eksempler. • Politikere ? : Konflikter og muligheter. Inspirere til initiativ

4. Planprosess. Aktører og elementer. Retningslinje Veileder FM-mva kommune Støysonekart K-planbestemmelser Utbygger Planforslag kommune Tidlig støyvurdering Støydokumentasjon Utbygger Rammesøknad kommune Forhåndskonferanse Støydokumentasjon

5. Hvordan håndtere plan/søknad?

6. Eksempel støysonekart vegtrafikk

7. Hva kan støysonekartet brukes til? • Vise hvor støy skal være plantema • Vise hvor en tidlig støyvurdering er nødvendig (egnetshetsvurdering) • Ikke: til dokumentasjon i et prosjekt • Ikke: til vurdering av støy ved høye bygninger

8. KP-bestemmelser Bergen Juni 2007 • Stille side/gjennomg.bol hvis Lden> 55 dB • Krav til uteareal • Geografisk differensiert: 3 grader (kart)tillatt på støyside 65 / 70 / 73(veg)innglasset balkongrom på støyside / stille side • Krav til egnetshetsvurd. og dokumentasjon • Overstyrer gamle KD- og R-planer

9. 1 2 Begrep: Egnethetsvurdering • Grovt • Tidlig fase • Hvilke grep er • mulig og • nødvendig?

10. Begrep: Støyfaglig utredning Støy under 55 dB (stille sider, uteplasser)

11. Behov for veiledning og kompetanse SVV Retningslinje Veileder FM-mva kommune Støysonekart K-planbestemmelser Utbygger Planforslag kommune Tidlig støyvurdering Støydokumentasjon Hva innebærer kravene? Hva er kritiske faktorer? Utbygger Rammesøknad kommune Forhåndskonferanse Støydokumentasjon

12. Hovedgrep: • stille side • gjennomgående boenheter Lden=55 dB Støyside Løsning for mange boliger samtidig

13. Utviklet stille side • mange boliger • ryggen til • dyrk stille side • supplerende skjermer • luftforurensning?

14. Gode løsninger! • Eksempler på godt løste planer og bygninger på støybelastede tomter. (mangler, må utvikles)

15. Om uteområder • Må ha mange kvaliteter (areal, lys, tilgjengeligeht, mv) • Ulike byområder krever ulike kompromisser • Når er innglassede hager, takterrasser, nærmeste bypark, innendørs lekeplass akseptable løsninger

16. Om flere typer kilder • Hvordan håndtere plan med flere typer støy? • Forenkling: hvis flystøy ikke er dominerende, la all transportstøy regnes som vegtrafikkstøy. Vis områder med særkrav. • Still 5 dB strengere innekrav ved tydelig vibrasjon

17. Flere kilder – nær eller overlapp Nær flystøy og vegstøy: Vegstøykrav gjelder (Lden=55 dB) Vegstøy-krav: 55

18. Hvordan lage stille områder? Nærfriluftsområder Byparker • pek ut politisk • analyse: tilstand, mulighet • beskytte, utvikle

19. Stille områder • Reguler til områder med spesiell vekt på stillhet • Beskytt mot støy: - hold avstand, - fjern aktivitet, - hindre aktivitet, - lag skjerming Vegtrafikkstøy Motorferdsel Bypark Marka LNF Fly Natur-lyder Motorsport Industri Ikke påtrengende støy Jernbane

20. Gjennomgående leiligheter og stille side • I bybebyggelse er det ofte nødvendig å kompromisse med omfang av stillekvalitet • Støy er bare en av flere plantema • Helhetlig vurdering kan føre til at lys, sikt og praktiske forhold blir prioritert foran støy • Det bør være en høy ”inngangsbillett” i form av vurderte alternative løsninger før løsning uten stille side blir godtatt.

21. Stille side kan bli truet av støy fra • Tekniske installasjoner (VVS) • Høyttalere • Ballbinger • mv

22. Kompromiss : støysiden • Teknisk sett er det mulig å bygge boliger med støy Lden= 75 dB på én fasade. • Luftforurensning vil ofte begrense hva som er tillatelig. • Hvilke andre faktorer kan begrense hva som er tillatelig

23. Støyende områder som folk må passere • Kan påvirke omfanget av støyplager der folk bor • Bør også få støyreduksjon, for eks.ved: - redusert trafikk, - redusert fart, - støysvak asfalt, - skjerming

24. Reguleringsbestemmelser Eksempel • Alle soverom skal ha høyst Lden=55 dBA utenfor vinduet. • Øvrige rom med støyfølsom bruk skal ha høyst Lden=72 dBA utenfor vinduet. • Alle boligenheter skal ha privat uteplass – som kan være vinterhage – med areal minst x m2 og gode lysforhold. • Fellesareal for lek og opphold skal være på markplan eller terrasse, med samlet areal minst x m2 pr boligenhet og gode lysforhold, og med støynivå høyst Lden=55 dBA. • Skjerm som er vist på arealplanen, med lengde 70 m og høyde 3 m over senterlinje i vegbane Rv x, skal utføres absorberende mot vegen, og skal stå ferdig før innflytting. • + ventilasjon + solavskjerming.

25. Anleggsstøy • Praktiske råd for hva som er aktuelle begrensninger (tid og avstand) for anleggsdrift i byområder, spesielt: • Tunneldrift: boring, pigging, knuseverk, sprengning • Eksempler på reguleringsbestemmelser for å prognosere og regulere anleggsstøy.