Pilotprosjekt «prioritering i bygningssamlingen»

1. Pilotprosjekt «prioritering i bygningssamlingen» Skolehus Presentasjon til drøfting, Kulturrådet, 29. november 2013 Jorunn E. Gunnestad

2. Hvorfor pilotprosjekt, og hvorfor skolehus? • Behov for å teste ut • arbeidsformer, herunder omfang og detaljeringsgrad av befaringer og undersøkelser; Hva må med? • Innfallsvinkel med kategori for kategori på tvers av avdelinger • kriterier, - hvilke, og med hvilket innhold og formulering, må til for å besvare musea sitt behov for å ta stilling til egen bygningssamling? • sammenheng i metodikken • Skolehus er håndterlig, herunder for å prøve sammenligning fordi det er • en «allmenn» kategori – finnes i alle regioner – og • lett å avgrensemht type og omfang • de sier også noe om de ulike avdelingens forskjellige karakter og fokus (økomuseum, friluftsmuseum, museer med flere underavdelinger, kulturvernfokus) • et godt eksempel på vektingsproblematikk - - hvordan gradere og hvordan vekte mht lokal betydning i forhold til nasjonal, sjeldenhet i forhold til representativitet, mer følelsesbetonte aspekter i forhold til akademiske vurderinger, osv

3. Tanker om arbeidsformer • Skolehusene er som regel veldokumenterte. • Men forskjellige mht hvor mye de er tilrettelagt for presentasjon; Endret, rigget som utstilling, tilført inventar og materiell, osv. >> Derfor er det viktig å prate med lokalkjente for å få greie på hva bygningen nå representerer mht «valgt historie/epoke» og autentisitet, men kan være nok med avdelingens faglige representant.

5. ……..arbeidsform • Skolehusene vi har varierer en del geografisk. Også de som framstår som senere typer eller typiske for sin tids arkitektur, er likevel i stor grad betinget av lokal byggeskikk eller i alle fall av lokale forutsetninger. >> Krever kjennskap til lokal byggeskikk, og til historien bak oppføringen av huset for å vurdere mht arkitektonisk objekt og bygningstype, i en lokal setting

7. …… arbeidsform • Mange bygningstekniske forhold kan bidra til å avdekke bygningshistoria, og besvare spørsmål om opphavet til bygningen, hvordan den har utvikla seg, og omkring materiell autentisitet. >> Derfor fordel å kombinere kulturhistorisk og teknisk vurdering. Imidlertid handler disse vurderingene også om delvis ulike forhold og formål, og ikke i alle tilfeller har det like stor betydning å tolke sammen. En bør derfor begrense omfanget av samregistrering til et utvalg av mer kompliserte og verdifulle bygninger, der dette har klar betydning for tolkning og fastsetting av ambisjonsnivå.

9. Kategorisk tenkning • Erfaringene fra skolehusprosjektet, er at det er fordelaktig å ta for seg kategori for kategori innenfor vår store, konsoliderte enhet fordi det gir - mulighet for oversikt på tvers over hva vi har av en bygningstype, derav også «hull» i samlingen • innblikk i geografiske, tidsmessige, etniske og sosiale variasjoner i bygningssamlingen • et noenlunde sammenligningsgrunnlag - - husene kan vurderes i forhold til hverandre, gitt at man tar deres særegne verdier og karakteristikker i betraktning også • grunnlag for systematisk og effektiviserende arbeid, og virker overkommelig – bit for bit framfor alt på en gang.

11. Kategorisk tenkning – for kategorisk? • Ulempen med å ta for seg kategori for kategori, er bl.a. at - det kan bli for enkeltobjektfokusert, særlig når vi snakker om bygninger som hører naturlig til i tun og gjerne er presentert som del av tun på museet • en kan bli for fokusert på å rendyrke kategorier, og på å drøfte grensene. Avgrensning kan bli utfordrende • og hvordan skal man fange opp det at bygninger kan ha eller ha hatt flere liv og parallelle funksjoner? • vurderingene kan bli for oppstykket – at man mister noe av helheten.

12. Refleksjoner om kriterier • Miljøverdi synes sentralt; • En logisk rekkefølge i registrering er å starte med omgivelsene og et generelt inntrykk av bygningen. En fanger derfor gjerne opp det som angår fysisk, utvendig miljø først. • Vi er trenet opp til å tenke sammenheng, helhet, og ikke bare objekt. - De fleste skolehusene våre står på rot, og i varierende grad er deres naturlige miljø bevart. • Omgivelsene virker inn på kunnskapsverdi, formidlingspotensial mm; Hvem tenker umiddelbart på at ei grendeskole ofte også hadde skolejord og driftsbygninger, fordi læreren skulle ha sitt livsgrunnlag, når skolehuset står igjen alene? • Skolehusets plassering i forhold til omlandet sier noe om skolens rolle, og om lokalsamfunnet for øvrig. Grendeskole – sentralskole, bl.a.

14. …..Hvordan skal vi vurdere interiør og inventar?? Alle skolemusea våre er innredet, for det meste med originalt inventar, men ofte med relativt mye tillegg av møblement og utstyr fra andre skoler. De er kommunenes skolehistoriske samling. • Er det en styrke eller svakhet mht å vurdere autentisitet? Er det en styrke eller svakhet mht å vurdere opplevelsesverdi? Kunnskapsverdi? • Reduserer kanskje autentisiteten i forhold til den enkelte skole, men styrker kunnskapen om skolehistorie i et bredere perspektiv, og opplevelsen….. • Eller har det størst betydning for å vurdere bygningen som ramme for en utstilling, og hvordan vurderer man det i forhold til kulturhistorisk verdi?

16. Ulikheter, sammenligning, og kjerneverdi • Hvordan sammenligner vi? Hvordan vekte? • Når skolehusa er så forskjellige, sjøl om de på noen måter har slående likheter • Når de åpenbart har stor betydning som både lokalhistoriske og skolehistoriske kilder alle sammen • Når de samtidig forteller om en felles historie, som er ganske lik overalt (skoleloven 1860, utviklinga til sentralskoler, mm) • Når de i så stor grad rommer samlinger og utstillinger utover eget inventar >> Da er bevissthet omkring hva kjerneverdien består i viktig, og hvor mye den bør romme. Skola som lokalhistorisk, samfunnshistorisk, skolehistorisk, sosialhistorisk, eller bygningshistorisk «dokument»…. ??? Eller er det en fordel at skolemuseet forteller «alt»?

17. Lokalhistorisk kildeverdi, og lokal symbolverdi • Størrelser som er til dels vanskelige å sette opp mot andre og til dels vanskelige å måle • Her har noen virkelig brydd seg! Skola og området er velholdt, fargene friske. Trolig ikke utført etter grundige faglige undersøkelser og overveielser, men signalet om engasjement er tydelig. Det bør telle som verdifullt, om enn ikke i akademisk forstand….

18. Autentisitet • …. Er viktig. Men hvordan måle, og i forhold til hva? • Autentisitet – kan og bør det måles i forhold til hvor riktig man framstiller skolehistoria? Det styrker troverdigheten at man har mye materiell og utstyr, også om det ikke er fra samme skole, - en del av det var likt. Men kan det kompensere for tapt autentisitet på andre områder? • Eller autentisitet i forhold til gitt tidspunkt – at det gir mest mulig tidsriktig bilde, også om det har krevd tiltak for å tilbakeføre (herunder evt velge bort nyere overflater og male over til tidligere farge?) • Eller bør vi forholde oss til bygningen med overflater og fast interiør når vi vurderer autentisitet?

20. Hvordan vurdere i forhold til andre verdier? • Formidlingsverdi og autentisitet – kan de komme i konflikt, hvordan bør det «slå ut»? • Kunnskapsverdi, autentisitet og annen bruk – iblant «fortrenger» annen bruk det opprinnelige. Kan svekke autentisitet, men styrke engasjement og ressursgrunnlag. • Miljø og tilgjengelighet – tilhørighet i opprinnelig miljø kan være fordel for kildeverdi, men ulempe for tilgjengelighet. Hva vil vi vektlegge, og hvorfor?