Litt om sosiale og kulturelle aspekter ved IKT

1. Litt om sosiale og kulturelle aspekter ved IKT Noen sentrale spørsmål • Former teknologien samfunnet eller motsatt – teknologideterminisme eller samfunnsmessig styring? • Digitale skiller – hvordan og for hvem? • Er det forsatt relevant å snakke om kjønn når det utvikling og bruk av IKT? Noen bakgrunnstoff Lie, M: M-F-Neuter. Kjønnsparadokser på n http://www.stud.ifi.uio.no/~verdande/ http://datajenter.ntnu.no/2001/, http://datajenter.ntnu.no/ http://odin.dep.no/kuf/norsk/.... Ivar Frønes: Digitale skiller, Fagbokforlaget, 2001

2. IKT /Internett og samfunnsmessige forhold Noen ulike tilnærminger • IKT-utviklingen og spesielt Internett har medført en rekke sosiale og kulturelle virkninger: • Teknologideterminisme: IKT  Samf. virkninger • IKT og Internett er resultat av bestemte sosiale og kulturelle (og økonomiske, politiske) faktorer • Sosial forming av teknologien : • Samf. rammer  bestemte former for IKT • IKT og Internet er er utviklet i et samspill /vekselspill mellom bestemte øk., pol., sosiale og kulturelle faktorer og de spesifikke egenskaper ved IKT: • IKT & spesielt Internett   Samfunnsm. forhold

3. Skaper IKT digitale forskjeller? Se Ivar Frønes: Digitale skiller • Digitale skiller forstår som sosiale, økonomiske, kulturelle skiller som drives fram eller aksentueres av de digitale proseser og av informasjonsteknologien: Vi kan snakke om ulike nivåer av skiller: • Tilgang til teknologien (infrastrukturen) • Bruk av teknologien, dvs. de tekniske løsningene • Utnyttelse av dette på ulike områder i arbeid og fritid • Kompetanse og dannelse – som også omfatter mulighetene til å påvirke det som skjer De to siste nivåer knyttestil ”digital literacy”

4. Noen få tall – knyttet til kjønnsforskjeller(NB: tallene gjelder 2001) • Tilgang : Forsatt noe forskjell: • 79% av mennene versus 74% av kvinnene • Daglig bruk av Internett: 53 % versus 34% (for de under 40 år • Utnyttelse og Kompetanse : forskjellene er minkende, jentene synes å bruke Internett mer målrettet/oppgaveorientert. • Men generelt er det nok andre faktorer (alder og særlig utdanning) som indikerer et digitalt skille

5. Noen få tall – knyttet til kjønnsforskjeller(NB: tallene gjelder 2001) • Tilgang : Forsatt noe forskjell: • 79% av mennene versus 74% av kvinnene • Daglig bruk av Internett: 53 % versus 34% (for de under 40 år • Utnyttelse og Kompetanse : forskjellene er kanskje minkende, men • Jentene brukere Internet mer til kommunikasjon • jentene synes å bruke Internett mer målrettet/oppgave-orientert. • Gutta er mer opptatt av spill og programmering

6. Kvinner og IKT Noen påstander på 90-tallet • Teknologiske fag produserer fortsatt ulikhet mellom kjønn. • Teknologien er formet av maskuline verdier, sosiale og kulturelle barrierer, som motvirker kvinnerekruttering • Framveksten av IKT-faget og IKT-yrker har forsterket dette og er fortsatt et fag som er svært mannsdominert • Noen IKT-miljøer har skapt en sterk teknikkfokusering, hvor bruk av datamaskinen og nettverkene blir et mål i seg sjøl, ikke et middel, jf ‘hackere ’eller ’nerder’ • Kvinner ser på IKT som et verktøy for å løse andre oppgaver • IKT-utviklingen har framelsket en 24-timer/7 dager i uka kultur (alltid tilgjengelig) som passer dårlig med omsorgsoppgaver og sosialt liv? Er dere enig i dette ??

7. IKT og kvinner er dette fortsatt noe å mase med i 2004? • Hva er problemet – jenter og kvinner bruker da både mobiltelefon, Internett og ’data’ • Hvorfor skal flere jenter stimuleres til ta IKT-utdanning? • Hvorfor skal flere kvinner delta i utviklingen av informasjonsteknologien ? Fra Verdande (http://heim.ifi.uio.no/~verdande/ • Er jenter generelt mindre flinke enn gutter innen praktisk IKT? • trenger vi egentlig begge kjønn i IKT-bransjen? • Er 17% en naturlig andel jenter på informatikkstudiet?

8. Hva er kjønn: ’Sex’ eller ’Gender’ (Genus) • Kjønn er biologisk definert (det biologiske kjønn =sex ) • Egenskaper ved kvinner og menn er bestemt av naturgitte, ’globale’ og stabile fysiske og biologiske egenskaper • Kjønn er sosialt og kulturelt definert (’det sosiale kjønn= gender) • Egenskaper ved kjønnene er formet av de sosiale og kulturelle normer/verdier, strukturer og institusjoner vi fødes og lever i Mellom disse motpoler finnes en rekke mellomposisjoner, mitt ståsted er å forstå kjønn son konstruert i en sosial og kulturell kontekst, som en ’dynamisk’ relasjon i tid og rom, men hvor også biologiske egenskaper ikke kan oversees

9. Merete Lie: 'M - F - Neuter: Kjønnsparadokser på nett’ • Hvilken makt ligger i teknologien? • Hvilke forbindelseslinjer er det relevant å trekke mellom kjønn, makt og teknologi • Er teknologien (kjønnsnøytral) • Rasjonalitet og objektivitet,  maskulinitet straks mer synlig. • Maskulinitet ligger innebygd i teknologien, men koblingen er nøytralisert i den grad at vi ikke får øye på den, fremholder Lie i artikkelen.

10. Et dominerende perspektiv på IKT? • Historisk militære anvendelser, som preger så vel terminologi som språk. Militær forskning har hatt avgjørende innflytelse på utvikling av I(K)T. • Matematikk og matematisk/logisk basert problemformulering/løsning. • Harde "ingeniør-fag" danner basis for mye av IT-utviklingen. "Myke fag" framstår ofte som rene brukerfag, uten større innflytelse på utformingen • Spill, ofte krigsspill eller andre spill utviklet av gutter/menn for gutter • I(K)T appellerer mer til gutter enn jenter i oppveksten, og mange IT-bedrifter er startet på gutterommet

11. Teknologi som kulturelt skapt? • IKT er ikke forutbestemt eller gitt i seg selv, den er konstruert frem. • IKT har som andre teknologier en fortolkningsmessig fleksibilitet. • 'Makten’ ligger i definisjonen og avgrensningen av begrepet teknologi - som et kulturprodukt'. • Blant annet er kjønn av betydning for om et produkt i det hele tatt kategoriseres som teknologi eller ikke. • Å beherske en PC faller inn under teknologisk kompetanse, mens det å betjene en symaskin er kompetanse som ikke faller inn under rammen for teknologi. • Men Web-design ble raskt også et kvinneyrke

12. Er kjønn knyttet til det fysiske (kroppen) • Hvordan skal kjønn forståes i en sammenheng der kropper er fraværende?' • Forståelsen av både kjønn og teknologi som kulturelt forankret i en felles symbolsk kulturverden som gjenfinnes i språk, former og figurer. • Ikke antall kvinner som bruker informasjonsteknologien, men hvordan kulturen, og derigjennom kjønn, er integrert i de ferdige tekniske produktene.

13. Kvinneperspektivet i IKT-utviklingen Den norske historien • 1950-60 : Kvinnene fraværende – uten noen få pionerer • 1970-80: Kvinner blir ’ofre’ – deres arbeidsplasser forsvinner • 1985 : Likestillingsdebatt i datapolitikken • Jenter nesten fraværende i datautdanningen • Mangel på kvinner i data-faget et problem : tiltak iverksettes • Gradvis økning av kvinnelige informatikk-studenter – men meget få kvinnelige lærere • 1995: Jenteandelen i informatikkfaget på et lavmål • 1996: Damer@Data prosjektet ved NTNU, tilsvarende prosjekter ved UiO, flere høgskoler, KuF’s prosjekt++ • 2000: 25-40 % jenter ved informatikk-utdanningene, men fortsatt store ulikheter

14. Damer@Data- prosjektet ved NTNU • Bakgrunn for prosjektet • Kvinneandelen sank generelt 28% i 1985 til 21% i 1996. • På datateknikkstudiet 15% til 6% i 1996. • Våren 1997 ble prosjekt "Jenter&Data" initiert, • NTNU vedtok en egen jentekvote på 30 ekstra plasser. Jentene som kom inn på kvoten kunne ha inntil 10% lavere opptakspoeng enn medstudenter som ble tatt opp på det ordinære opptaket. Ved opptaket i -98 var kvoten på 45 jenter. • I -99 utvidet til å omfatte linjen for kommunikasjons-teknologi, en kvote på 13 jenter. • Diverse andre rekrutteringstiltak : informasjon, kampanje mm • Fadderordning, Jentedatasalen: Datasal bare for Temakvelder, foredrag, ekskursjoner, kurs

15. Noen fakta om iKT og JenterData fra KuF med flere (SSB .. ) • Andel kvinnelige studenter ved noen læresteder: 1 ) Fra 1997 ble det igangsatt ulike tiltak ved UiO og NTNU Se http://datajenter.ntnu.no/resultat.php

16. Ulike problemforståelser og løsninger 1. Kvinnekritikk: De forstår ikke faget! Kvinnene ’eier’ problemet-> Må endre kvinners holdning og adferd • Holdningskampanjer, kvotering, nye rollemodeller, 2. Fagkritikk: Faget tiltrekker seg ikke kvinner Faget eier problemet-> Må endre faginnhold • Nye studiemodeller, endre opptakskrav og faglig profilering, fra datafag/informatikk til informasjonsvitenskap. IKT-folk er ikke ’hackere’ men mennesker med sosial intelligens og empati 3. Samfunnskritikk: Det er samfunnsmessige strukturer og holdninger som skaper problemene Samfunnet eier problemet->Må endre samfunnet • Endring av mer grunnleggende forståelse av samspill teknologi og samfunn, økonomisk og sosial utvikling. Også IT-jobber må få et nytt innhold- tilpasset kvinners krav

17. Noen grunner for å arbeide for at flere kvinner bør delta i utforming av IT-samfunnet. • Kunnskap.IT "brer seg" overalt i samfunnet. Det er derfor viktig at grupper i samfunnet får grunnleggende kunnskap om bruk av IT på ulike samfunnsområder. • Arbeidsplasser. IT-relaterte jobber utgjør en stadig større andel av arbeidsplassene, som ikke skal stenge noen grupper ute. Får kvinner adgang til disse jobber. • Makt. Utdanning og praksis i edb er rekrutterings-grunnlag til lederyrker/ sentrale posisjoner i samfunnet. • Systemeneblir bedre: Kvinnelige har andre arbeidsoppgaver og erfaringer enn menn, er ofte mer opptatt av å samarbeide enn å konkurrerer, og kan tilføre utviklingsprosessene nye dimensjoner. • Faget blir rikere: Kvinner har andre holdninger og verdier: IT-faget er mannsdominert, og såvel faget som samfunnet trenger nye verdier og perspektiver

18. Hvorfor er det så viktig å få flere jenter til å studere data og kommunikasjonsteknologi? • De oppgavene datafolk utfører er altfor viktige for samfunnet til at gutter kan få drive med dem på egenhånd. • Jenter og gutter er forskjellige og tenker forskjellig. Vi har erfart at jenter er mer opptatt av datasystemenes nytte og bruk, mens gutter henger seg opp i teknikk og detaljer. • Jenter liker å jobbe med mennesker, de erflinke til å lytte og til å snakke sammen. Slike egenskaper er nødvendige i utvikling av datasystem, slik at brukernes behov blir tilfredsstilt. • IT berører mange mennesker. Både gutter og jenter er brukere av datasystemer, det er viktig at begge kjønn deltar i utviklingen. • Næringsliv og forvaltning har problemer med å skaffe kvalifiserte datamedarbeidere, og jenter ses på som en uutnyttet ressurs. • Folk med datakompetanse har gode jobbmuligheter, mange karriereveier og gode lønninger. Jenter bør i like stor grad som gutter få tilgang på slike jobber (demokrati og likeverd)

19. Joan Greenbaum: IT har bidratt til dekvalifisering av kvinnelige arbeidsplasser Utviklingen i USA På 60 og 70-og deler av 80-tallet • Skilleførste-linje mellom ledere og mannsjobber) og ’ back-office) arbeid, som først ble mekanisert (dikta-foner/skrivestuer) Kvinnearbeid: lavt betalt og lav status. • Skille mellom dataoperatører (ofte kvinner) og program-merer (mest menn). De siste innførte en arbeidsstil som brøt med tradisjonelle ‘konformitets-regler: f. eks. arbeidstid og klesmåter • Utvikling av IT-basert informasjonssystemer) baserte seg på rutiniserte og standardiserte arbeidsoppgaver. Dette rammet ofte særlig kvinne-jobber, men for lav-statusgrupper, innvandrere, minoriteter I hvilken grad stemmer dette med utviklingen i norsk arbeidsliv?

20. I hvilken grad har IKT bidratt til dekvalifisering av kvinnelige arbeidsplasser i Norge Utviklingen i Norge På 70-80 tallet • Utvikling av informasjonssystemer baserte seg på rutiniserte og standardiserte arbeidsoppgaver (’dataregistrering og kontrolloppgaver) – typisk kvinnejobber: lavt betalt/status. • Både datamaskinoperatører og programmerer var i all hovedsak var mannsyrker. Relativt godt betalt 85+-90-tallet • .Mange av rutineoppgavene forsvinner : sekretærer blir saksbehandlere – høyerekvalifisering (eks. bank &forsikring) • Mange kvinner i småbedrifter får ansvar for IT-systemene Kvinner må beherske IKT som verktøy – men deltar stadig lite i utvikling av teknologien

21. Hvilke konklusjoner kan vi trekke ? • IKT er en del av hverdagen for mange kvinner • I arbeidslivet er langt på vei kvinner de største brukerne • Det blir flere jentene innenfor IKT-faget • Men blant ingeniører++ dominerer fortsatt gutta. • IKT-faget er blir langt mer mangfoldig • Mediafolk, web-design (reklame, grafikere, kunstnere,. • Internett skaper en ny verden vi har lite kunnskaper om 1.Kan vi snakke om en post-moderne IKT 2. Hva skjer når KVINNER dominerer IKT-faget? • Blir lønna lavere ? • Mister IT-sjefene sin status (jf lege-yrket • Blir IKT-faget mindre ’mystisk’ og mer får mer bakkekontakt