1 / 12

Dessertmåltidets – sosiale og kulturelle betydninger

Dessertmåltidets – sosiale og kulturelle betydninger. Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no. Hva er dessert?. Ordets opprinnelse: (fransk) dés (av) servir (dekke bord, servere). Ordets betydning: Det som en spiser etter at det er tatt av bordet.

tareq
Download Presentation

Dessertmåltidets – sosiale og kulturelle betydninger

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Dessertmåltidets – sosiale og kulturelle betydninger Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no

  2. Hva er dessert? • Ordets opprinnelse: (fransk) • dés (av) • servir (dekke bord, servere). • Ordets betydning: • Det som en spiser etter at det er tatt av bordet. • Lettere etterrett etter • (middags-)måltid. • Bokmålsordboka (1997) The Dessert: A Harmony in Red (1908). Henri Matisse (1869-1954).

  3. De mest populære dessertene • Fersk frukt: 182 ganger pr. år. (økende tendens) • (Eple; 122 ganger, banan; 91 ganger og appelsin; 58 ganger). • Is: 37 ganger pr. år. • Puddinger: 14 ganger pr. år. (nedadgående) • Gelé: 10 ganger pr. år. (nedadgående) • Fruktkompott/grøt: 7 ganger pr. år. (nedadgående) • Fromasj: 4 ganger pr. år. (nedadgående) • (Spisefakta, MMI 2003).

  4. Dessertmåltidets – hvem, hva .. • Flere studier viser at dessertmåltidet ikke er et dagligdags måltid. • Én av tre nordmenn spiser dessert minst 1 gang i uken. • Det er vanligst å spise dessert i helgen. • Dessertspising er noe mer utbredt i de eldre aldersgruppene.

  5. Litt desserthistorie … Nicolai Astrup, ”soleie og epletre” • 1700-tallet startet med fruktdyrking i Norge. Hagevekstene (epler, plomme, kirsebær, stikkelsbær, rips) fantes etter hvert i hagene til ”de fornemste”. • Lavt fruktforbruk helt frem til midten av 1900-tallet. • Frukt fremmedartet i ”det brede lag” og ”bondebefolkningen”. • Bergen trendsettende. De nye sydfruktene (appelsiner, rosiner, mandler, sitroner, risengryn) var først å finne på bordet til rike handelsmenn og kjøpmenn. • Frukt ble spist fersk eller tørket, samt brukt i kompotter, supper og grøter. • Rosiner og mandler ble faste ingredienser i julens desserter på midten av 1800-tallet. • Sjokolade økte i bruk fra 1800-tallet.

  6. Dessert som gourmet og mote • Ramme: Nye og moteriktige smaks-sammensetninger. • Målgruppe: Urbane middelklassekvinner. • Opinionsdannere: TV-kokker, gourmetkokker. For eksempel Nigella. • Orientering: Iøynefallende matforbruk, distinksjon og matsnobberi. • Sosialt felt: Fritidens, weekendens kjøkken. • Sted: Spisestuebordet. ”Nigellas fristelser …”

  7. Gourmetdesserten • Den vanlige guttens møte med familien Steenfeldts sommerliv på Hankø: • ”Inn kommer isen. Ikke Drammens Is. Ikke en pappaffære med krokanis nesten smeltet. Ikke noe tolitersspann fra Hennig Olsen. For inn kommer fru Steenfeldts • isfyrverkeri, fru Steenfeldts isorgasme” Berggren 1993 Vanessa. ”Vanlige folk” ”Fine folk”

  8. Dessert som helse • Ramme: En medikalisert diett. • Målgruppe: Unge kvinner, mødre. • Opinionsdannere: Medisinske eksperter, ernæringseksperter, mote-/skjønnehet og slanke industri. Eksempler: SEF, Fedon. • Orientering: Kroppen som et handlingssystem; ”være på diett”. • Sosialt felt: Hverdagens kjøkken. Helsesjefenes ja- og nei-mat …

  9. Helsedesserten • ”Det er viktig å kunne kose seg litt hver dag. Snacks og hyggemat trenger heller ikke å bety usunn mat: • Sjokolade og nøtter er fett og kaloririkt, men likevel sunt! • Frukt og bær er rike på vitaminer og antioksidanter! • (www.drlindbergs.no) • ”For godt til å være sant …Kos er ikke ensbetydende med sukker, søtt, fett og nei-mat. Tvert imot kan det bety det stikk motsatte: sunne og helsebringende snacks … ja takk til mørk sjokolade, nøtter, frukt og bær” (www.nrk.no/programmer/tv/puls)

  10. Dessert som tradisjon • Ramme: Overføring av matkultur og mattradisjoner. • Målgruppe: Yrkesaktive kvinner • Opinionsdannere: Ingrid; ”Norges matmor”, forfallsfortellerne; ”ingenting er som før”. • Orientering: Skape en familie og ivareta norske mattradisjoner. • Sosialt felt: Hverdagens, søndagens og høytidens kjøkken. ”Desserten gir både hverdagsmiddagen og festmiddagen en fin avrunding” (Hovig 1999:607)

  11. Tradisjonsdesserten • Ta bare den trauste norske desserten tilslørte bondepiker. Det er ikke ofte vi kan smykke oss med å ha tradisjonell norsk mat som både er lett å lage, god å se på og deilig å spise. (Andreas Viestad, Dagbladet 29.04.04, Syndens eple)Sommerdessert nummer én er norske jordbær som de fleste vil ha fløte til. Dette er mat som sier "norsk sommer" (www.matoppskrift.no)

  12. Konklusjon • En dessertrett kan sees på som en kulturelt kodet oppskrift. • Hjemmekokken tar i bruk et komplekst sett av strukturerte og kulturelle begreper angående rett og gal dessertmat og rette og gale spisemåter i ulike kontekster. • Dessertingredienser som eple, jordbær og sjokolade kan være både gourmet, helse og tradisjon. • De ulike dessertingrediensene og –rettene har lange historiske og kulturelle forbindelseslinjer. Eksempelet sjokolade

More Related