1 / 14

”Samfunnsmessige aspekter knyttet til miljø- og ressurseffektivitet ved bruk av IKT”

”Samfunnsmessige aspekter knyttet til miljø- og ressurseffektivitet ved bruk av IKT”. Trender som vil bidra til å auke behovet for IKT Drivkrefter for framvekst av IKT-sektoren Innsatsfaktorar i norsk kompetansebasert tenesteyting Miljøeffektar og samfunnsmessige effektar ved auka bruk av IKT.

denna
Download Presentation

”Samfunnsmessige aspekter knyttet til miljø- og ressurseffektivitet ved bruk av IKT”

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. ”Samfunnsmessige aspekter knyttet til miljø- og ressurseffektivitet ved bruk av IKT” • Trender som vil bidra til å auke behovet for IKT • Drivkrefter for framvekst av IKT-sektoren • Innsatsfaktorar i norsk kompetansebasert tenesteyting • Miljøeffektar og samfunnsmessige effektar ved auka bruk av IKT

  2. Trender og drivkrefter som vil påverke behovet for IKT • Sysselsettingsstruktur • Automatisering • Sentralisering og urbanisering • Utdanningnivå • Endring i familiemønster og familie-etablering • Globalisering av handel og industri • Mobilitet • Oppkjøp og kjededannelser • Mindre, lettare, meir integrert utstyr • Fleire finesser • Høgare kapasitet • Rimelegare utstyr

  3. Miljøeffektar ved auka bruk av IKT • Innsatsfaktorar i kompetansebasert tenesteyting: • Elektronisk utstyr • Energibruk og areal/materialbruk • Papirforbruk • Reiseaktivitet • Avfall

  4. Miljøeffektar ved auka bruk av IKT, forts. Bruk av IKT har ikkje ført til redusert ressursforbruk eller avfallsgenerering, men vi veit ikkje om IKT har ført til ei redusert stigning dei siste åra.

  5. Miljøeffektar ved auka bruk av IKT, forts. • Sparsomt datagrunnlag for kompetansebasert tenesteyting • Vi kan ikkje seie kva som gir størst bidrag til miljøproblem for denne sektoren. • Korleis ser egentleg ei typisk kunnskapsbasert, tenesteytande bedrift ut når det gjeld miljøprofil? • Og kva faktor er viktigast å ta tak i for å forbetre seg på miljøområdet; energi, papir, transport eller teknisk utstyr?

  6. Resultat frå miljøkartlegginga STØ Fredrikstad

  7. Miljøkartlegging STØ, forts.

  8. Miljøkartlegging STØ, forts.

  9. Miljøkartlegging STØ, forts.

  10. Miljøkartlegging STØ, forts.

  11. Miljøkartlegging STØ, forts.

  12. Miljøkartlegging STØ, forts.

  13. Miljøkartlegging STØ, forts.

  14. Miljøkartlegging STØ, forts. Noko å tenke på: Kvar nordmann slepp årleg ut 9,4 tonn CO2 til atmosfæren. Kvar verdensborgar slepp ut 4 tonn CO2. Transportdelen av dei norske CO2-utsleppa er omlag 1,9 tonn per person og år. For å komme ned på eit bærekraftig nivå meiner FNs klimapanel at dei globale CO2-utsleppa må reduserast med minst 60 prosent - til 1,6 tonn pr. verdensborgar. Sidan dei norske utsleppa er høgere enn dei globale, må nordmenn redusere sine CO2-utslepp med 83 prosent for å komme ned på et bærekraftig nivå. Ei bærekraftig personreisekvote vil dermed vere 300 kg CO2 pr. nordmann. Frå Fremtiden i våre henders CO2-reisekalkulator (2000) http://fivh.no/co2/index.html

More Related