Litt om skrift og uttale på svensk og norsk

1. Førsteamanuensis Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Litt om skrift og uttale på svensk og norsk

2. Bokstaver og ortografi på norsk og svensk • Svensk bruker fremdeles middelalderskrivemåtene ck for kk (+ ch i ett ord!) og x for ks: bakke : backe (+ og : och, begge med naturlig uttale å!), laks : lax • Svensk bruker alltid bokstavformene ä og ö; norsk alltid æ og oftest ø. • Bokstaven ä er vanlig på svensk, æ forekommer sjelden på norsk: häst, bäck, där, värst norsk hest, bekk, der, verst • De skandinaviske ”særbokstavene” står sist i alfabetet i rekkefølgen å, ä, ö på svensk, men æ, ø, å på norsk

3. Vokaler – skrift og uttale på svensk og norsk • Både norsk og svensk har 9 vokalfonem, som i prinsippet skrives med 9 forskjellige bokstaver • Både norsk og svensk har rimelig godt samsvar mellom uttale og skrivemåte av vokalene • Både på norsk og svensk er det en del problemer i forholdet mellom skrift og uttale når det gjelder bokstavene o og å: ost : slott : fått; godt/gott : blått • På norsk gjelder det samme i forholdet mellom o og u: sv./no. ost : no. tung, sv. tung, no.sukker

4. Vokalsystem – korte og lange vokaler i norsk og svensk + fonemet ä/æ som langt • Både svensk og norsk skiller mellom lange og korte vokaler: fin /fi:n/ : finn /fin/ • I norsk lyder alle vokalene mer eller mindre likt som lange og korte; i svensk er det stor forskjell på lang og kort /a/ og /u/: flat : flatt; ful : full • På norsk fins fonemet /æ/ i uttale bare foran r (+ retroflekser): ber (verb) : bær (subst.), vert (subst.) • ”Ta första stegen och visa mig vägen” • Såkalt stockholmsrim er også oslorim! • Bokstaven ä heter [ε], æ heter [æ]!

5. Diftonger på svensk og norsk • svensk öj = no. øy: slöjd, sløyd; (men hö : høy!) • svensk ej /ei/ # no. ei /æi/: ben/bein, sten/stein • svensk au /ao/ # no. au /æu/: sv. paus, nor. pause, sv. stör, no. staur • svensk –egn- /eŋn/ = no. bm. –egn- /æin/: regn • jf. sv. tegel, no. tegl /tæil/, sv. dygn, no. døgn /døyn/

6. Konsonanter – skrift og uttale på norsk - 1 • Norsk og svensk har stort sett det samme konsonantsystemet • Både norsk og svensk mangler egne bokstaver for den såkalte sj-lyden og kj-lyden (sv. = ”tj-ljudet”) • Det fins heller ikke egne bokstaver for de retroflekse konsonantene i (uppsvensk og østnorsk) • I østnorsk blir sj-lyden uttalt likt med retrofleks rs (sjø – vers; orda vers og bæsj er rimord!) • I sørvestlandsk mangler retroflekser og sj- lyd, og /r/ er oftest [R] (jf. sydsvensk)

7. Konsonanter – skrift og uttale på norsk - 2 • Den såkalte kj-lyden skrives på norsk med k bare foran i og y, ikke foran e, æ og ø, der norskhar kj • kiste, kysse, kjenne, kjær, kjøpe • Denne regelen gjelder også g og sk uttalt som j og sj • gi, skinn, gyte, gjelde, gjære, gjøre, ski, sky, skje, skjær, skjønn • Svensk har mer bruk av dobbelkonsonant enn norsk • at, til, vil (men vill, adj.), all – alt, bygge - bygd

8. Mer historisk og morfofonologisk skrivemåte i norsk – og mer lydrett skrivemåte! • Historisk: • hvit, hvem, hva (= nyn. kvit, kven, kva) • Morfofonemisk: • god, sunn, rund, kald : godt, sunt, rundt, kaldt • (jf. sv. trygg : tryggt – ikke tryckt!) • tenne : har tent, sende : har sendt • Lydrett (i fremmedord): • nasjon, misjon, sjokolade, sjef, sjåfør, bagasje