290 likes | 525 Views
v/ lege Hill Øien - Spesialist i Arbeidsmedisin Master`s degree in mediation and conflict resolution Veileder i arbeidsmedisin for Nord-Norge, Legeforeningen. BEDRIFTSHELSETJENESTENS BISTAND TIL PSYKOSOSIALT OG ORGANISATORISK ARBEIDSMILJØ. Telefon: 76 11 05 20
E N D
v/ lege Hill Øien - Spesialist i Arbeidsmedisin Master`sdegree in mediation and conflictresolution Veileder i arbeidsmedisin for Nord-Norge, Legeforeningen BEDRIFTSHELSETJENESTENS BISTAND TIL PSYKOSOSIALT OG ORGANISATORISK ARBEIDSMILJØ Telefon: 76 11 05 20 E-post: hill.oien@arbmed-senter.nhn.no
Bedriftshelsetjenestens rolle i arbeidslivet • Oppfylle forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent BHT • Å bidra til at bedriftene selv blir i stand til å jobbe med forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende arbeid • God samhandling med medlemsbedriftene krever ofte både kartlegging og intervensjon
PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ Definisjon: • De organisatoriske forhold • De mellommenneskelige forhold • Forholdet til de oppgavene vi løser
PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ Organisering av arbeidet: • klarhet i krav og forventninger • klare arbeidsroller • mulighet for medvirkning og innflytelse
PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ Mellommenneskelige forhold: • god kommunikasjon • godt samarbeidsklima • verdsettelse og anerkjennelse • støtter hverandre og har godt samhold • opplever trygghet • opplevelse av å bli inkludert
PSYKOSOSIALT ARBEIDMILJØ Forholdet til oppgavene: • faglig grunnlag for å fylle stillingen. Tilstrekkelig opplæring. • mulighet for faglig og personlig utvikling • tydelig tilbakemelding på resultater • tilfredshet om måloppnåelse • mestringsfølelse • motivasjon
PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ Arbeidsmiljø og relasjoner: • fins det forum der arbeidsmiljø, samarbeid og medvirkning diskuteres? • er det rutiner for konflikthåndtering? • er det god kommunikasjon? • arbeides det systematisk med miljø? • forekommer det mobbing, vold og/eller trusler?
KARTLEGGING • Når kartlegging ? • Hvem kartlegger ? • Vet vi nok til å håndtere situasjonen uten å kartlegge ? • Forankring for oppfølging av resultatene ? • Tidsplan for oppfølging av resultatene
KARTLEGGING • Kartlegging skaper legitimitet og oppmerksomhet • Handling krever dialog, prioritering og fokus på det konkrete arbeid NB: Informasjon til alle involverte !
KARTLEGGINGS-PRINSIPPER • Anonymt eller åpent • Kvantitativt eller kvalitativt • Tydelig mål for kartleggingen, og plan for oppfølging • Skreddersøm – tilpasse kartlegging etter målgruppe og type arbeidsplass • Hva er bestillingen – hva er våre faglige råd? • Klarhet i ansvar
Individuell kartlegging • Helsekartlegging Arbeidsmedisinsk Poliklinikk • Konfliktkartlegging • Coachingsamtaler
Kartlegging av et arbeidsmiljø • Åpent eller anonymt? • Spørreskjema eller intervju? • Individuelt eller gruppe? • Skreddersy eller bruke etablerte verktøy? • www.bedrearbeidsplass.no KS • www.bedrekommune.no • www.ami.dk • QPS Nordic • Egendefinert
Bitten Nordrik ”Psykososial arbeidsmiljøkartlegging” • En trojansk hest? Gyldendal Arbeidsliv 2. utgave, 1. opplag 2012 ISBN: 978-82-05-42749-5
METODER • Medarbeidersamtaler • Arbeidsmiljøkonferanser / gruppemøter • Spørreskjema / undersøkelser • BHT bistå i utforming • BHT følge opp resultater? • BHT både i gjennomføring og oppfølging
METODER • Intervju-undersøkelser (individuell samtale / strukturert intervju) • Selektiv helseovervåking (tillegg til målrettet helsekontroll) NB: Plan for tilbakemelding Dokumentere det som er bra, og det som må forbedres Tidsfaktor for oppfølging meget viktig!
Risikovurdering psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø Grønn: Ingen tiltak nødvendig Gul: Tiltak må vurderes Rød: Tiltak nødvendig
Refleksjonsoppgave • Bruke egen hverdag som eksempel • Hva kan være psykososiale/organisatoriske risikoforhold i arbeid i en bedriftshelsetjeneste? • Være så konkret at det er mulig å vurdere tiltak – forslå tiltak for oppfølging
IntervensjonBedrift / grupper • Gi råd til intervensjon etter kartlegging • Bli bestilt til intervensjon etter kartlegging
Virkemidler i intervensjonIndividuelt • Konflikthåndtering /Konfliktmegling • Tilbud om coachingsamtaler • Helseoppfølging av enkeltpersoner • Lederstøtte (leders personlige utfordringer)
Coaching • utgangspunkt i de ressurser et menneske besitter • retolke egen situasjon, reformulere egne mål, prøve ut nye virkemidler og lære av prosessen. • Tre grunnleggende spørsmål danner rammen; • 1) hvor er jeg i dag? • 2) hva vil/trenger jeg? • 3) hvordan skal jeg komme dit?
Virkemidler i intervensjonOrganisatorisk • Målrettet arbeidsmiljøprosess • Veiledning av leder - forankre oppfølging i veien videre • Teamutvikling • Gruppecoaching • Kursing/opplæring
Refleksjonsoppgave • Drøft etiske forhold knyttet til kartlegging • Hva kan være muligheter med kartlegging? • Hva kan være fallgruver?
ETIKK Læren om reglene for å vurdere hva som er rett og galt
BHT s rolle • Å hjelpe virksomheter er en sosial prosess • Kontakt og tillit sentralt • Ydmykhet i forhold til at en kartlegging sannsynligvis bare gir et delvis bilde av virkeligheten
Fem ting en ”hjelper” ikke vet på forhånd • Vil målgruppen ha den informasjonen eller rådet som blir gitt etter kartleggingen? • Vil målgruppen ha nødvendige kunnskaper og ferdigheter for å kunne følge opp anbefalingene? • Hva er den egentlige motivasjon for kartlegging? • Spiller forhold i omgivelsene inn? • Hvordan påvirker målgruppens tidligere erfaringer forventinger og ”angst” kartleggingsprosessen? Schein, Edgar. Helping. 2009
Prosesskonsulentrollen- mest egnet i intervensjon • Kommunikasjonsprosessen sentral • Oppmerksom på alle signaler, verbalt og non-verbalt • Utvikle tillit • Målgruppa blir selv proaktiv • Setter målgruppa i stand til å hjelpe seg selv Schein, Edgar. Helping. 2009
Men andre roller kan også være nødvendig… • Ekspertrollen – klare svar • Doktorrollen – diagnose og løsning
Effektiv hjelp når; • Både tilbyder og mottaker er modne/klare • Likeverdig forhold mellom tilbyder og mottaker • Man er bevisst sin hjelperolle • Hjelper er bevisst på at all kommunikasjon/handling avgjør samarbeid videre • Starter med ydmyk kartlegging • Hjelper er klar på at det er målgruppa som eier problemet • Du som hjelper vet at du ikke har alle svarene Schein, Edgar. Helping. 2009