1 / 30

PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger

PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger. Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo. PISA. 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse hvert tredje år med ulike fokusfag PISA 2000: Lesing (Reading literacy)

erik
Download Presentation

PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. PISALitt om resultatene bak overskriftene- og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo

  2. PISA • 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag • Undersøkelse hvert tredje år med ulike fokusfag • PISA 2000: Lesing (Reading literacy) • PISA 2003: Matematikk (Mathematical literacy) • PISA 2006: Naturfag (Science literacy) • PISA 2009: Lesing • 2012, ........ • Alle tre fagene med hver gang for å kunne måle utvikling over tid

  3. Hva PISA måler • PISA kartlegger kompetanser som (gjennom konsensus i OECD) anses viktige i et livslangt perspektiv • Ikke utgangspunkt i landenes læreplan • Rammeverkene i de tre fagområdene er utviklet av fageksperter etter retningslinjer fra politisk nivå i OECD • Ikke en ”rettferdig” test ved at den tar hensyn til antall år på skolen, antall undervisningstimer etc • Men dette kan bidra til fortolkning • Gir et bilde av situasjonen i hvert land i et internasjonalt perspektiv, målet er ikke å kartlegge den enkelte skole eller elev • Resultatene må fortolkes nasjonalt! • Måling med høy og dokumentert kvalitet i alle ledd

  4. Utvalg av elever • 30 elever trekkes tilfeldig fra hver skole • Hvilke elever som kan fritas: • Elever med fysisk eller psykisk funksjonshemming • Elever med begrensede norskkunnskaper • Prosentandel elever som er fritatt i hvert land, er omtrent like og dokumenteres godt • Forskjeller mellom land kan i svært liten grad tilskrives ulikheter i fritak

  5. Metode • To timers faglig prøve til elevene med oppgaver fra alle tre fagområder • Spørreskjema til elevene, 30 minutter • Spørreskjema til rektor

  6. Resultater i naturfag

  7. Lesing

  8. Matematikk

  9. Prestasjoner i et nordisk perspektivover eller under OECD-gjennomsnittet

  10. Kjønnsforskjeller(positive verdier betyr her i guttenes favør)

  11. Spredningen blant elevene i de nordiske landene

  12. Variasjon mellom og innen skoler Mellom skoler Innen skolen

  13. Endring i norske prestasjoner fra 2000 - 2006

  14. Endringer i naturfag i nordiske land

  15. Endringer i lesing i de nordiske landene

  16. Endring i matematikk i nordiske land

  17. Kompetanser i naturfag Identifisere naturfaglige spørsmål Forklare fenomener naturvitenskapelig Bruke naturfaglig evidens

  18. Resultater for naturfagdisiplinene

  19. Elevenes motivasjon for naturfag

  20. Kjønnsforskjeller i selvvurdering Guttene har mye høyere selvvurdering i naturfag på tross av at jentene skårer litt høyere enn guttene på testen

  21. Holdninger til miljøspørsmål

  22. Bruk av datamaskiner (hver eller nesten hver dag)–kjønnsforskjeller i Norge

  23. Hva de bruker data til (hver eller nesten hver dag) - kjønnsforskjeller

  24. Lesevaner

  25. Oppsummering av hovedfunn • Nedgang i alle fagområdene • Under OECD-gjennomsnittet og svakest av de nordiske landene • Store kjønnsforskjeller i lesing i jentenes favør • Større spredning blant elevene enn i de andre nordiske landene • Men spredningen forklares i forholdsvis liten grad av hjemmebakgrunn • Forholdsvis små forskjeller mellom skoler

  26. Tid for tunge løft Noen stikkord, fra denne og tidligere PISA- undersøkelser, PISA+ og annen klasseromsforskning (Haug 2007): • Mye tid går bort til ikke-faglige oppgaver • Lavt læringstrykk • Elevene behandles som ”selvregulerte” • Arbeidsplaner, et problematisk middel for tilpasset opplæring? • Mye aktivitet uten klare mål • Lite gjennomgang og lite oppsummering • Samarbeid vanskelig • Det er ”lov” å gjøre ingen ting

  27. (forts.) • Skoleeier: Styrking av skolefaglig kompetanse • Svak oppfølging av skoleresultater. Kommunale prøver? • Rektor lite tid som pedagogisk leder • Svak fokus på elevenes læring • Lærerteam med svak ”spissing” av lærerstaben • Svekkelse av læreren som faglig og pedagogisk leder • Mye papirarbeid og møter (og lokalt læreplanarbeid?) • Lite tid til forberedelse og etterarbeid for god undervisning • Svekkelse av lærernes fagkompetanse • En lengre og mer ”faglig” lærerutdanning?

  28. (forts.) • ”Faktakunnskap” ikke så viktig • Men: Vi kan ikke tenke med våre hjelpemidler (bøker) • Betydelig elevinnflytelse på undervisningen • Men: Det bidrar til å svekke læringstrykket • Tilpasset opplæring: Fører det til svake forventninger? • Den beste omsorgen for svake elever er å ha høye forventinger

  29. www.pisa.no

More Related