Bruk av resultatene

1. Bruk av resultatene Jostein Andresen Ryen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning

2. 3 situasjoner • Et lærermøte • En time med klassen/gruppen • En utviklingssamtale eller elevsamtale

3. Lærermøte • Kort tid etter gjennomføring • Alle lærere som har klassen, er samlet • Nok tid = god tid 1. Lærerne tar prøven 2. Refleksjon rundt elevens lesekompetanse 3. Tiltak

5. P-verdi: 60 P-verdi: 68

7. P-verdi: 78 P-verdi: 67

8. Klassesamtale • Ulike lærere tar ulike tekster • Setter av tid til gjennomgang i klassen/gruppen • Samtale om aspekter ved lesing, teksttype og oppgaveformat

9. Et opplegg i naturfag, rle (kunst og håndverk og samfunnsfag) Læreplan i naturfag og – kompetansemål etter 7. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Forskerspiren • trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier og lage en presentasjon Filosofi og etikk • samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn

10. Eget lesemål for aktiviteten: Reflektere rundt utforming av offentlig informasjon

11. Opplegg 1. Samtale: Hvorfor er det viktig å bevare ulike dyrearter? Er noen dyrearter mer verdt enn andre? 2. Elevene skal finne frem til ulike organisasjoner som jobber med å bevare dyrearter. Se på tekst, logo, bilder. Ha følgende spørsmål som utgangspunkt: - Hvilke virkemidler bruker organisasjonene? - Hvilke dyr blir promotert? Hva kjennetegner disse dyrene? Hvorfor er de valgt? - Hvorfor er det viktig å bevare disse dyreartene (gi penger for å bevare arten), ifølge organisasjonen? Hvilken argumentasjon blir brukt? Eks: «Dyrene er viktige for mennesker» «Vi må bevare mangfoldet i naturen» «Dyrene lider»

12. Opplegg 3. Samtale om det elevene har funnet ut. 4. Elvene skal lage en kampanje for Blobfisken (eller et av de andre dyrene som er nevnt i teksten) Bruk plakat, brosjyre eller webside (både med tekst og bilder). Ta utgangspunkt i de virkemidlene andre organisasjoner bruker. 5. Avsluttende refleksjon: - Hvordan få folk til å støtte bevaring av Blobfisken eller andre stygge dyr?

13. Elevsamtale - utviklingssamtale

14. Elevsamtale - utviklingssamtale • Hva får eleven til? • Hva får eleven ikke til? • Eleven ligger høyt på mestringsnivå 2

15. Mellom to mestringsnivå Mestringsnivå 2 – Den typiske elev på dette nivået kan: Finne lokalisere elementer flere steder i en tekst med konkurrerende informasjon. Tolke oppfatte tekstens hovedtema og forstå sammenhenger som ikke er tydelig uttrykt i en tekst. Reflektere vurderer form og innhold i en tekst ut i fra fagkunnskap og egne erfaringer. Mestringsnivå 3 – Den typiske elev på dette nivået kan: Finne finne og kombinere informasjon fra flere steder i en tekst med konkurrerende informasjon. Tolke forstår meningsinnhold som står i motsetning til det man forventer eller er implisitt uttrykt i en tekst. Reflektere vurdere form og innhold i en tekst med kompleks og konkurrerende informasjon

16. Lese for å lære - lesing i alle fag

17. «Jeg slår på hjernen min» • Lesing er ikke naturlig. • Lesing må læres. • Å lære å lese endrer hjernen din. • Å lære å lese er vår kulturs overgangsrituale

18. Hva er lesing? En kompleks aktivitet, der syn minne(språk)kunnskapspråkerfaringpersonlige erfaringer spiller inn

19. Metakognisjon Kvalitetskontroll av leseforståelsen Metakognitiv strategibruk innebærer å ha kunnskap om hvilke ulike lesestrategier som finnes, hvilke som fungerer best i ulike situasjoner og hvordan de kan brukes

20. Hva kjennetegner gode lesere? • De er strategiske (de har et mål) • De deltar aktivt i leseprosessen • De har oversikt og kontroll over tankeprosessene sine (altså kan gode lesere oppdage eventuell mangelfull konsentrasjon) • De har opparbeidet et stort repertoar av strategier og tilpasser lesingen til teksten og situasjonen • De skiller mellom lesing for å lære og lesing som underholdning • De organiserer lesingen sin ut i fra tekstens oppbygning

21. Hva kjennetegner svake lesere? • Forstår ikke at de ikke forstår, oppfatter suksess som et resultat av flaks, slutter å tenke på det de har lest i det lesingen er avsluttet. • Overdrevent fokus på ytre faktorer (teksten, lyset, stolen…) • Mangler ofte en plan for lesingen • Lesingen er passiv og uten mye refleksjon • Kan sjelden identifisere hvor i teksten årsakene til den manglende forståelsen ligger

22. Hva kan vi gjøre i skolen? • Alle timer er lesetimer NB: Mer lesetrening som ikke stjeler tid fra faget! • Skape gode lesesituasjoner Konsentrert lesing over tid gir større faglig utbytte og sosial gevinst i klasserommet.

23. Spesielle lesetreningsopplegg? • Nivådifferensierte kurs • Lesedag med forfatterbesøk • Spesielle uker med fokus på lesing MEN Den daglige lesetreningen må gjelde alle, slik at klassens/gruppens kompetanse heves.

24. Kvalitetslesing Tid og konsentrasjon Nøyaktig lesing - må trenes • forutsetning for rask lesing Lesingen må ha et formål og tilpasses teksttypen. Høytlesing sikrer at alt blir lest – og at alle elevene skal få med seg det samme. Samtale er en naturlig og nødvendig del av en leseøkt.

25. Lærebokas betydning • De færreste reflekterer over hva de skulle lese • De færreste bladde igjennom og fikk oversikt • De færreste leste nøkkelordene eller så på bildene • De færreste stilte spørsmål med formålet med lesingen • De fleste regnet med at de skulle svare på spørsmålene bakerst • De fleste leste fort for å bli raskt ferdig (2 klasseromstudier i Mortensen-Buan 2006)

26. Passiv lesing - eksempler • Les og ta notater • Lær kapittel 4 til prøven • Les side 23-27 og trekk ut hovedpunktene

27. «En god leser kan snakke om det han har lest»

28. Ikke modellér lesing for ofte – men ta det fram når det passer

29. Lesing i naturfag • Læring i naturfag handler om å lære det naturfaglige språket. • Språk er en hovedbarriere for å lære naturfag, og mange praktiske strategier kan hjelpe elevene forbi denne barrieren. • Strategier som elever bruker for å forstå en tekst, er de samme som de bruker når de gjør undersøkelser i naturfag.

30. Det naturfaglige språket – et hovedproblem: Problemet er ikke bruk av tekniske terminologi, men bruk av normal/vanlig norsk i en naturfaglig kontekst. (Cassel og Johnstone)

31. Eksempel Blomsten hadde en karakteristisk lukt. Dette betyr at lukten var A sterk B ulik andre lukter C umulig å gjenkjenne D behagelig

32. Sovende metaforer reflektere kjernereaksjon spekter strøm spenning energi

33. Fra Globus 6, side 67

34. Lær 5 – 10 nye ord hver uke! (etter Catherine Elizabeth Snow 2008) Lærerne i utvalgte fag ser gjennom lærestoffet for kommende uke og blir enige om 5 - 10 ord som elevene skal lære seg betydningen av i løpet av uka Alle lærerne forklarer ordene og bruker dem aktivt i undervisningen (dag 1, 2 og 3) Elevene får etter hvert i oppgave å bruke ordene, først muntlig, så skriftlig (dag 4 og 5)

35. Det er bedre å fokusere på hvordan vi vet enn på hva vi vet

36. Fra Yggdrasil 6

37. Konkrete tips: Påstand - bevis • Læreren skriver en påstand eller et spørsmål på tavla • «Sola går i bane rundt jorda» og «Jorda går i bane rundt sola» • Elevene leser (høyt) og samler bevis for påstanden eller svar på spørsmålet • Individuelt – gruppe • Plenumsdiskusjon

38. Jorda går i bane: • Vi kan «se» det med et teleskop. • Vi har årstider. Sola går i bane: • Hvis jorda beveget seg, ville vi merke det. • Jorda er verdens midtpunkt

39. Rekonstruksjon: En aktiv leseaktivitet i naturfag Fullføre tekst, diagram eller tabell • Fullføre tekst. Elever fyller inn ord, fraser eller hele setninger som er fjernet. • Fullføre diagram • Fullføre tabell Gjøre om og kategorisere uorganisert eller ufullstendig tekst • Elever arrangerer rekkefølge av tekstsegmenter, instruksjoner etc. • Elever klassifiserer segmenter etter kategorier gitt av lærer Forutsigelser • Elever forutser og skriver neste del av tekst, en hendelse eller en instruksjon.

40. Fra Yggdrasil 6

41. Tordenvær Tordenvær opptrer gjerne når varm, fuktig luft _______ til værs i stor fart og danner store bygeskyer. Inne i tordenskyene _______ det kraftig, og dette gjør at vanndråpene og ispartiklene blir ______ rundt hverandre. Etter hvert gjør disse gnisningene at det dannes elektriske ladninger øverst og nederst i skyen. Dette er lyn. Lynet er så varmt at lufta omkring _______ opp til omtrent 30 000 grader Celsius. Da _______ lufta seg. Når lynet har _______, _______ lufta og klapper sammen. Det oppstår en sjokkbølge, som vi hører som buldring. Dette er et tordenbrak. Sett inn disse ordene (i riktig form): passere, stige, blåse, virvle, avkjøle, varme, utvide

42. Bearbeide tekst Lage diagram av tekst

43. Rekonstruksjon: En aktiv leseaktivitet i naturfag Fullføre tekst, diagram eller tabell • Fullføre tekst. Elever fyller inn ord, fraser eller hele setninger som er fjernet. • Fullføre diagram • Fullføre tabell Gjøre om og kategorisere uorganisert eller ufullstendig tekst • Elever arrangerer rekkefølge av tekstsegmenter, instruksjoner etc. • Elever klassifiserer segmenter etter kategorier gitt av lærer Forutsigelser • Elever forutser og skriver neste del av tekst, en hendelse eller en instruksjon.

44. Klippefortelling Både i naturfag og i lesing handler det om å konstruere en helhet ut fra deler som vi ikke alltid forstår hvordan henger sammen.

45. Den sender ikke fra seg noe eget lys, men reflekterer lyset fra sola, akkurat som en refleksbrikke du lyser på med lommelykt. Månen går i bane rundt jorda. Når månen har gått en halv runde rundt jordkloden, treffer sollyset bare baksiden av månen. Derfor ser vi ikke månen i det hele tatt. Månen Når solstråler treffer hele den siden som av månen som vender inn mot jorda, ser månen helt rund ut. Vi sier det er fullmåne.

46. Oppskrift på pannekaker Visp inn eggene. Tilsett ca. halvparten av melken. Bland mel, sukker og salt. La røren svelle i ca. ½ time (gjerne over natten). Tilsett resten av melken. Rør godt til en tykk røre uten klumper.

47. Rekonstruksjon: En aktiv leseaktivitet i naturfag Fullføre tekst, diagram eller tabell • Fullføre tekst. Elever fyller inn ord, fraser eller hele setninger som er fjernet. • Fullføre diagram • Fullføre tabell Gjøre om og kategorisere uorganisert eller ufullstendig tekst • Elever arrangerer rekkefølge av tekstsegmenter, instruksjoner etc. • Elever klassifiserer segmenter etter kategorier gitt av lærer Forutsigelser • Elever forutser og skriver neste del av tekst, en hendelse eller en instruksjon.

48. Norskfaglige tekster • I skjønnlitteratur: Lese sammen, stoppe og diskutere frampek/veien videre. • Elevene kan skrive videre selv.

49. Vi leser for å skape mening

50. Korte øvelser i nøyaktig lesing Blabb Vi forsker ennå på blabbing, for å finne ut mer. En dag vil vi kanskje blabbe et menneske. Hvordan vil verden da bli? Skal rike mennesker få lage blabbinger av seg selv? Tenk om alle i klassen så akkurat ut som deg? Hvordan skulle læreren sett forskjell? I 1997 skapte blabbing et kraftig spetakkel, da to skotske forskere blabbet en sau.