Forollhognakonferansen 29. januar 2013, Vingelen

1. Hva har skjedd i Forollhogna siden området ble vernet for 11 år siden – verneverdier, næring, bosetting. Utfordringer videre Forollhognakonferansen 29. januar 2013, Vingelen Terje Skjeggedal

2. Bakgrunn, innhold og formål • Oppdrag til ØF fra nasjonalparkstyret • Skal belyse utviklingstrekk og utfordringer i Forollhogna • Basert på eksisterende og tilgjengelig datagrunnlag • Ingen fullstendig dokumentasjon og analyse • Innspill til diskusjon om videre forvaltning av Forollhogna

3. Litt verneområdehistorie • Forollhogna foreslått som nasjonalpark av Statens naturvernråd i 1986 (NOU 1986:13) • Forslag til verneplan fra fylkesmennene i 1995 • Verneplan vedtatt 21. desember 2001 • Forsøk med lokal forvaltning fra 1. mai 2003 • Evaluering av alle fire forsøkene (2008): Lokal forvaltning ivaretar i hovedsak de formelle kravene og oppgavene som ligger til myndigheten • Direktoratet for naturforvaltning anbefaler statlige nasjonalparkforvaltere med kontorplass lokalt (2008) • Stortinget vedtar høsten 2009 (i statsbudsjettet) ny modell med statlige nasjonalparkforvaltere underlagt interkommunalt nasjonalparkstyre

5. Befolkningsutvikling

7. Sysselsatte landbruk

8. Jordbruksbedrifter

9. Landbrukseiendommer

10. Jordbruksareal i drift

12. Antall kyr og sauer

14. Sysselsatte reiseliv

15. Antall fritidsboliger

18. Biologisk mangfold og kulturminner • De største endringene skjer i landskapsvernområdene, knytta til jordbruksdrift, seterbebyggelse og setervoller, som nettopp er et av formålene med vernet • Endring i bruk fører til endring i vegetasjon og landskap: naturen er alltid dynamisk • Verneforskriftene tillater ikke inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, altså et statisk bilde • Fortsatt drift er helt avhengig av grunneiernes interesse

19. Blir verneverdiene i Forollhogna ivaretatt? • Nasjonalparken: Ja, med noen uttak, som stien opp til Forollhogna • Landskapsvernområdene: Ja/nei • SNO rapporterer at verneverdiene her er trua pga. motorisert ferdsel, vegbygging/standardheving og byggevirksomhet • Mye av denne aktiviteten er knytta til jordbruksdrift og dermed en forutsetning for å opprettholde verneverdiene • Naturforvaltning, landbruksdrift og kulturminneforvaltning må ses i sammenheng • Både kunnskapsgrunnlaget og politikken for landskapsvernområder er lite utvikla

20. Vern og lokalsamfunnsutvikling? • Verneverdien i Forollhogna har blitt til i et samspill mellom natur og samfunn • Fortsatt bruk og skjøtsel er avhengig av befolkningsgrunnlag og næringsutvikling • Verneområdene er en kilde for opplevelse og rekreasjon også for de bosatte • Muligheter for naturbasert reiselivsutvikling • Hvordan både ivareta verneverdiene og få til økonomisk verdiskaping?

21. Utfordringer framover • Hovedutfordring: Utvikle en forvaltningspraksis som kombinerer natur-, kulturminne- og landbruksforvaltning og stimulerer til naturbasert næringsutvikling • På kort sikt: utvikle forvaltningsmodellen • Nasjonalparkstyret (NP): bør ha få, store og prinsipielle saker • Styrke samarbeidet mellom NP og kommunene, både ved det administrative kontaktutvalget og jevnlig kontakt ellers • Stryke samarbeidet mellom alle forvaltningsaktører (som SNO, fylkesmann, fylkeskommune, fjellstyrene) og rettighetshavere, brukerinteresser og lokalbefolkning, både gjennom faglig rådgivende utvalg og kontakt ellers