240 likes | 418 Views
Problemstillinger og datamateriale. Problemstillinger? Er det noen endring etter kvalitetsreformen i andelen studenter som fortsetter ved l?restedet, andel som skifter l?rested og andel som slutter etter f?rste studie?r? ? Hvor mye tid bruker studentene p? studiene sine etter kvalitetsreformen s
E N D
1. Har kvalitetsreformen bidratt til redusert frafall og økt studieinnsats? Elisabeth Hovdhaugen
Forsker, NIFU STEP
Foredrag UiO, 6. november 2006
2. Problemstillinger og datamateriale Problemstillinger
? Er det noen endring etter kvalitetsreformen i andelen studenter som fortsetter ved lærestedet, andel som skifter lærested og andel som slutter etter første studieår?
? Hvor mye tid bruker studentene på studiene sine etter kvalitetsreformen sammenlignet med før?
Datamateriale
Registerdata fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Uttrekk basert på definisjonen nye studenter høsten 1999 respektive høsten 2003. Kun studenter på lavere grad.
Data på tidsbruk: stud.mag.-undersøkelsen og data fra SSBs levekårsundersøkelse blant studenter (2005)
3. Lærestedene i datamaterialet
4. Aldersfordeling i datamaterialet
5. Inntektsfordeling i datamaterialet
6. Egen arbeidstid i datamaterialet
7. Andel som fortsatt er ved samme lærested etter første studieår,
8. Andel som har sluttet i høyere utdanning etter første studieår,
9. Andel som fortsetter ved et universitet etter første studieår,
10. Andel som fortsetter ved samme universitet etter første studieår
11. Andel som har sluttet i høyere utdanning etter første studieår,
12. Mobilitet mellom universitetene, andel som bytter til et annet universitet,
13. Andel studenter i frie fag som slutter i utdanning etter første studieår,
14. Andel som er i samme utdanning etter et år, etter høgskoleutdanning
15. Beregnet sannsynlighet* for å slutte etter et år, etter lærestedstype
16. Beregnet sannsynlighet* for å slutte etter et år, etter sosial bakgrunn
17. Beregnet sannsynlighet* for å slutte etter et år, etter arbeidstid
18. Beregnet sannsynlighet* for å slutte etter et år, etter inntekt
19. Beregnet sannsynlighet* for å slutte etter et år, etter alder
20. Tidsbruk til studier før og etter reformen, timer (stud.mag.-data)
21. Tidsbruk til studier før og etter reformen, timer (levekårsdata, SSB)
22. Tid brukt på arbeid blant studenter Både heltidsstudenter og deltidsstudenter ved statlige høgskoler bruker mer tid på arbeid etter kvalitetsreformen. Ingen endring i tid brukt på arbeid for universitetsstudenter.
Arbeid ved siden av studiene inntil 10 timer per uke har ingen eller liten påvirkning på tiden brukt på studier.
Over halvparten av de som jobber ved siden av studiene sier at jobber er svært eller noe relevant, og arbeidsmengden er størst blant de som har relevant jobb.
23. Har reformen virket etter intensjonen? Økt studiestabilitet ved universitetene, de vitenskapelige høgskolene og de private høgskolene.
Bare klare effekter av kvalitetsreformen ved Universitetet i Oslo, ikke ved de andre universitetene.
Ingen endring i andel som slutter etter et år, omtrent hver femte student faller fra også etter kvalitetsreformen.
Relativt stabil tidsbruk: noe økt total tidsbruk ved universitetene, og stabil total tidsbruk ved de statlige høgskolene.
Indikasjon på at tid til selvstudier har økt noe, i hvert fall i lavere grads utdanning ved universitetene og ved de statlige høgskolene.
24. Tre faktorer som skaper økt studiestabilitet Andre studenter som tas opp etter kvalitetsreformen (større seleksjon?)
Oppbyggingen av studiene, fastere studieprogram i stedet for ”byggekloss-system”
Pedagogiske reformer, mer veiledning og oppfølging og bedre informasjon om de faglige kravene
Har kvalitetsreformen bidratt til at det har oppstått ”learning communities”? (Tinto 1997, 2000)