310 likes | 422 Views
Den gode byen: god tilgjengelighet til byrom krav og dilemma. Inger Marie Lid, førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus ingermarie.lid@hioa.no. Menneskerettighetsperspektiv. Menneskesyn og funksjonshemming: Interaksjon menneske-omgivelse Byen som offentlig sted
E N D
Den gode byen:god tilgjengelighet til byromkrav og dilemma Inger Marie Lid, førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus ingermarie.lid@hioa.no
Menneskerettighetsperspektiv • Menneskesyn og funksjonshemming: Interaksjon menneske-omgivelse • Byen som offentlig sted • Universell utforming og tilgjengelighet • Samfunnsdeltakelse
Arkitektur og identifikasjon K. E. Løgstrup: ”vort sind – uden at vi ved af det – lever af de identifikasjonsmuligheder, som vore omgivelser i deres sansbarhed byder på.” Vi hører omgivelsene til, før omgivelsene hører oss til: Innfellet i omgivelsene med kropp og sansning.
Deltakelsesfremmende omgivelser Kunnskapsbasert praksis
Etisk utgangspunkt • Kroppen er ikke en ting, men en situasjon. Den er vårt grep om verden. (Simone de Beauvoir) • Kroppen og mennesket er en enhet av biologiske, psykologiske og kognitive dimensjoner, den kan ikke deles opp i mindre enheter. En felles og forskjellig allmenn kroppslighet
Variasjoner i funksjonsevne som grunnleggende vilkår • Medisinsk modell • Sosial modell • Relasjonell modell • Universalistisk • Normalitet • Livsløp
Forståelse av funksjonshemming: funksjonshemming er en relasjon Individuelle faktorer Ytre faktorer Lovgivning, politikk, arkitektur, holdninger, forventninger, kulturelle forhold, arbeidsmarked kroppsligsårbare, livsløp. Helse, rehabilitering, funksjonsevneøkonomi, utdanning, selvfølelse
Individuelt perspektiv FN-konvensjonen artikkel 2: Brukbar for alle mennesker i så stor utstrekning som mulig.
Ikke behandle alle likt, men som likeverdige: mangfold • Tilgjengelighet som ivaretar mennesker som likeverdige • Norsk lovgivning • FN-konvensjon • Praksis
Politisk menneskesyn:intendert bruker Dikotomien funksjonshemmet – funksjonsfrisk etablerer en feil forståelse av hva det vil si å være et kroppslig menneske som er innfellet i fellesskap og i samspill med andre mennesker. Mennesker er sårbare, avhengige og lever med endringer gjennom livsløpet. Livsløpet som grunnleggende vilkår er universelt.
(Est)etikk • Arkitekturens samfunnsperspektiv • Plass for kroppslig sårbarhet i byen og i de bygde omgivelser? • Politisk begrep om mennesket som kroppslig, skrøpelig med mange behov. • Sted for liv og samliv • Arkitektur er offentlig
Prioriteringer og etiske overveielser må preges av konkrete menneskers konkrete erfaringer som kroppslig situerte subjekt i verden. Hvordan få kunnskap? a) førstepersonperspektiv b) simulering
FN-konvensjon • Artikkel 2: definisjoner, bl.a. av universell utforming • Artikkel 3: generelle prinsipper: ikke-diskriminering, deltakelse, inkludering, mangfold, like muligheter, tilgjengelighet, likestilling, respekt • Artikkel 9: tilgjengelighet
Å vite at man kan benytte et offentlig toalett er en viktig dimensjon ved opplevd tilgjengelighet
Demokratisk betydning Tilgjengelighet handler om samfunnsdeltakelse. Alle mennesker anerkjennes som likeverdige samfunnsborgere. Samfunnsborgerskap innebærer først en rett til å bli regnet med blant dem som skal bruke det som planlegges og utformes, og dernest en rett til å være med på å skape og forme den verden vi lever i.
Rett til å ha rettigheter Retten til å ha rettigheter er også retten til å høre til. Retten til å være en del av menneskelige fellesskap. • Menneskets skrøpelighet, fysisk og mentalt blir fundament for universell rettigheter. • Kunnskap om at mennesker har rettigheter. • Kunnskap om universell utforming og likeverdig tilgjengelighet
Mulige motsetninger • Synshemmede • Kognitive funksjonsnedsettelser • Aldring • Bruk av hjelpemidler • Bevegelseshemmede • Allergier • Hørsel • Økonomi
Oppsummering • Teknikk og etikk (+ metodikk) • Menneskesyn: variasjoner i funksjonsevne som grunnvilkår • Beskytte og fremme mulighet til samfunnsdeltakelse • Sosialt grunnlag for selvrespekt: den gode byen som mulighetsbetingelse for liv og samliv
Referanser: • Arendt, Hannah. Vita activa: Det virksomme liv. Oslo: Pax Forlag, 1996. • Beauvoir, Simone de. Det annet kjønn. Oslo: Pax, 2000. • Burton, Elizabeth and Mitchell, Lynne Inclusive urban design. Streets for life. Elsevier, Amsterdam, 2006. • Forsyth, Ann and Southwork, Michael. ”Guest Editorial: Cities Afoot – Pedestrians, Walkability and Urban Design”. Journal of Urban Design No. 1, 1-3, 2008. • Garland Thomson, Rosemarie. Staring: how we look. Oxford: Oxford University Press 2009. • Imrie, Rob, And Hall, Peter Inclusive Design. Designing and developing accessible environments Spon Press: London, 2001. • Imrie, Rob, and Marion Kumar. "Shared Space and Sight Loss. Policies and Practices in English Local Authorities." Thomas Pocklington Trust, 2010. • Iwarsson, S., & Ståhl, A., Accessibility, usability, and universal design – Positioning and definition of concepts describing person-environment relationships. Disability and Rehabilitation; 25, 57-66, 2003. • Lid, Inger Marie “Hva kan man oppnå gjennom universell utforming? En undersøkelse av ulike sider ved begrepet” FORMakademisk 1/09. http://www.formakademisk.org/index.php/formakademisk/article/view/23/22 • Lid, Inger Marie. “Likeverdig tilgjengelighet? En drøfting av menneskesyn og funksjonshemming med vekt på etiske problemstillinger knyttet til universell utforming, mangfold og deltakelse.” PhD-avhandling ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo 2012. • Lid, Inger Marie. Universell utforming: verdigrunnlag, kunnskap og praksis,. Cappelen Damm Akademisk, 2013, kommer. • Merleau-Ponty Maurice, Kroppens fenomenologi Oslo, 1994. • Nussbaum, Martha .Frontiers of Justice: Disability Nationality Species Memberships First Harvard University Press paperback edition, 2007 • Shakespeare, Tom, Disability Rights and Wrongs London: Routledge, 2006. • Siebers, Tobin, Disability Theory, University of Michigan Press, 2008 • Weston, Richard. 100 Ideas That Changed Architecture. London: Laurence King, 2011. • FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funskjonsevne