Kjønn, kriminalitet og kontroll Kjønnsforståelser innen poststrukturalisme og queerteori

1. Kjønn, kriminalitet og kontrollKjønnsforståelser innen poststrukturalisme og queerteori Krim 2917/4917 Thomas Ugelvik 08.09.08

2. Hva er kjønn? • Judith Lorber: for de fleste mennesker er å snakke om kjønn som å få en fisk til å snakke om vannet. • Kjønn er en så grunnleggende del av våre sosiale omgivelser, at det vanligvis er nødvendig med et tydelig brudd med våre forventninger for å synliggjøre kjønnets rolle. Kjønnssignaler er ”usynlige” i hverdagen.

3. Hovedmålsetning for forelesningene • Vise hvordan begrepet ”kjønn” kan gis ulikt innhold, med ulike teoretiske konsekvenser (for kriminologer). • Hva betyr kategoriene ”kjønn”, ”mann”, ”kvinne”, osv. i praktisk samfunnsforskning? • Hva skjer når man endrer innholdet i disse begrepet? • Hva slags forklaringskraft har ulike kjønnsforståelser for kriminologiske forskning?

4. Forelesninger H2008 • 08.09: Kjønnsforståelser innen poststrukturalisme og queerteori • 10.09: Maskulinitetsforståelser, gjerningspersoner og ofre • 29.09: Fengsler, fanger, betjenter i kjønnsperspektiv • 01.10: Fengsler osv. forts.

5. Hva er kjønnet og hvor sitter det? • Hva betyr det når et nyfødt spedbarn blir sett som et individ med penis? • Eller når man ser en person på gaten med dress og slips? • Hva forutsettes? Med hvilke konsekvenser?

6. Ulike kjønnsforståelser Meget forenklet sett skal vi skille mellom fire forskjellige teoretiske kjønnforståelser: • En tokjønnsmodell (biologisk; ”common sense”) • En kjønnsrollemodell (funksjonalistisk; klassisk rolleteori) • En betydningsmodell (sosiokulturell meningsdimensjon; å ”gjøre” kjønn) • En performativ modell med fokus på destabiliserte identiteter (poststrukturalisme/queer/skeiv teori) Merk: et svært røft sorteringsverktøy! Dels en kronologi, i hvert fall på den måten at de senere er reaksjoner på de tidligere. Men alle finnes parallelt i dag - og snakker lite sammen.

7. Tokjønnsmodellen • Tradisjonell forståelse: Arten menneske har to ulike kjønn med ulik biologisk oppbygning: Mann og Kvinne. • Forskjeller mellom kjønnene forstås som varige og fundamentale.

8. Menn er/har Sterkere Høyere Tyngre Bredere over skuldrene Hårvekst i ansiktet Osv. Mer aggressive? Kvinner er Svakere Lavere Lettere Bredere over hoftene Ikke hårvekst i ansiktet Osv. Mindre aggressive? Biologisk utgangspunkt...

9. ...men konsekvenser på andre nivåer • Psykologiske, atferdsmessige og sosiale konsekvenser. • Menn er for eksempel flinke til oppgaver som har med romfølelse, men er dårlige til å snakke om følelsene sine. • Alle disse forskjellene kommer fra en mer grunnleggende biologisk forskjell. • Et perspektiv med lange tradisjoner: Mannekroppen er laget for jakt, mens kvinnekroppens lår og rumpe er laget for å føde barn (og sitte stille mest mulig behagelig) - dermed arbeidsdelingen mellom kjønnene.

10. Tokjønnsmodellen - kritiske perspektiver • For lite nøyaktig - bygger på lite vitenskapelig visuell undersøkelse. • Stopper ikke ved kroppens utside - men sklir over i biologisme mer generelt - kjønn determinerer sosiale forhold • Normativ/hierarkisk - ”mann” = umarkert, ”kvinne” = markert. Tokjønnsmodellen bevarer bestående undertrykkingsforhold.

11. Kritikk: kjønnsforskjeller mellom og likhet innad • Kjønnsforskjeller er som regel forskjeller i gjennomsnitt. • Studier av forskjeller mellom kjønnene finner nesten uten unntak større forskjeller innad i (mellom medlemer av) de to kjønnene, enn mellom gjennomsnittene: Det er en langt større høydeforskjell mellom den laveste og den høyeste kvinnen, enn mellom gjennomsnittskvinnen og gjennomsnittsmannen.

12. Kritikk: biologiske data og kausalretning • Hvis man finner biologisk forskjell og psykologisk eller sosial forskjell - hva er kausalretningen? • Young’s Throwing like a girl - hvorfor? Er det den dårlige kastearmen som skaper sosiale begrensninger, eller er det sosiale begrensninger som skaper en dårlig kastearm?

13. Tokjønnsmodellen - svar • Gå dypere/inn: et biologisk kjønnsdelt ytre er tegn på et biologisk kjønnsdelt indre - kromosomtesting; kjønnet sitter i genene og styrer psykologi, atferd og samfunn. Genene bestemmer! • Den er nøyaktig nok! Og der står det også i stor grad - dette er (fremdeles) det de aller fleste mener når de bruker begrepet ”kjønn”.

14. Kjønnsrollemodellen • Originalt knyttet til en mer generell funksjonalistisk sosiologi. • Forskjeller mellom menn og kvinner kommer av ulikheter mellom den mannlige og den kvinnelige kjønnsrollen. • Barna sosialiseres, med utgangspunkt i sitt biologiske kjønn, inn i den aktuelle kjønnsrollen.

15. Kjønnsrollemodellen • Det sosiologiske rollebegrepet fokuserer på forventninger, normer og regler som er forbundet med en bestemt sosial posisjon eller oppgave. • Rollebegrepet handler om at det alltid finnes visse forventninger til og føringer for sosiale aktørers atferd, tanke og handling. • Som skuespillere på en scene, spiller (lever) sosiale aktører hele tiden ut de roller de tilskrives med utgangspunkt i sin sosiale posisjon. • For å få til dette, må ”kjønn” bety noe annet i kjønnsrollemodellen enn i tokjønnsmodellen - ”kjønn” må gis nytt teoretisk innhold.

16. Kjønnsrollemodellen: Sex og gender skiller lag • Sex og gender (biologisk og sosialt kjønn): todeling fra ca. 60-tallet som skulle forklare kjønnenes ulike sosiale posisjon uten at kroppen skulle ha forrang. • Sex: mennesket som fysisk kroppsvesen. Blir et slags objektivt utgangspunkt. Fremdeles todeling. • Gender: mennesket som sosialt kulturvesen. Mer kontekstuelt og flytende. Kan deles på mange måter. • Dermed er gender ”fristilt”. Likt biologisk kjønn kan gi mange ulike sosiale kjønn/mange ulike måter å fylle en mannlig eller kvinnelig kjønnsrolle. • Helt sentral innsikt for kvinnekampen: Kroppen og det sosiale livet kobles fra hverandre. Det at man vet hvordan en persons genetalia ser ut, betyr ikke at man vet hvordan denne personen kommer til å tenke, føle, handle, osv.

17. Kjønnsrollemodellen • Samfunnsvitenskapene konsentrerer seg om gender som objekt. • En mann er en person som har gått inn i en mannsrolle tilpasset en bestemt sosial og kulturell sammenheng. Dette skaper forventninger, muligheter og forpliktelser han må forholde seg til. • Forventningene, mulighetene og forpliktelsene har ikke noe med sex å gjøre.

18. Sex vs. Gender: kritikk av ”den rene kroppen” • Skillet mellom sex og gender ser fortsatt biologisk kjønn til essens på en uheldig måte: ”Betraktet som essens blir biologisk kjønn noe urørlig, stabilt, koherent, stivnet, prediskursivt, naturlig og ahistorisk, en ren overflate som det sosiale kjønnets manuskript skal risses inn i” (Moi 1998: 22).

19. Kritikk kjønnsrollemodellen • Statisk - eller ser rollene som ”black box” • Én mannlig og én kvinnelig rolle? Hvordan forklare variasjon? • Fortsatt dikotomisert kjønnsforståelse - tar kroppen som grunnleggende utgangspunkt. • Glemmer samtidig kroppen som analytisk nivå - kroppen blir samtidig helt grunnleggende, og noe vi ikke kan si noe om.

20. Betydningsmodellen • Kjønn er et nett av kulturelle, sosiale og historiske betydninger som tillegges mennesker som representanter for kjønn. • Vektlegger hvordan språk og handlinger formes eller konstrueres i et pågående samspill. • Nettet blir til gjennom at enkeltpersoner handler i forhold til nettet, som om nettet eksisterer. Kjønn er essens, ikke væren, men gjøren (West og Zimmerman) • Kroppen er et fundament, et lerret kulturen maler blått eller rosa.

21. Å gjøre kjønn i kontekst • Å gjøre kjønn (”doing gender”) er en aktivitet kompetente menn og kvinner bedriver i bestemte sosiale kontekster. Kjønn er ikke noe man er født med, men noe man hele tiden oppnår. • Denne prosessen må forstås i sammenheng med individets sosiale og institusjonelle kontekst. Til en viss grad er det individet som gjør kjønn i samfunnet, samtidig som det er samfunnet som gjør kjønn i og gjennom individet (jf. habitusbegrepet). • ”Rather than as a property of individuals, we conceive of gender as an emergent feature of social situations: both as an outcome of and a rationale for various social arrangements and as a means of legitimating one of the most fundamental divisions of society” (West og Zimmerman 1987: 126).

22. Betydningsmodellen • Hva er dette ”noe” som dress og slips forstås som tegn på? Kjønn er kulturelle, sosiale og historiske forståelseskategorier. Å være mann eller kvinne er å hele tiden måtte forholde seg til hva kulturen tilskriver menn og kvinner.

23. Et kjønnet menneske = et menneske sett i forhold til aktuelle kulturelle oppfatninger som tilskrives med utgangspunkt i kjønn Naturalisert kunnskap, ”fordommer”: Maskuline verdier, oppfatninger, holdninger. Ser for eksempel verden i svart/hvitt, og er dårlig på å kommunisere følelsene sine

24. Betydningsmodellen • Betydningsmodellen er åpnere og mer dynamisk enn rollemodellen. Enhver enkelthandling er med på å utvikle det totale mønsteret. • Ser mer mangfold og mer eller mindre lokale variasjoner. • Har plass til kroppen igjen, i hvert fall kroppen som lerret som tilskrives kulturell mening. Kroppen bli en plattform for menneskelig sameksistens med omverden - vi møter verden gjennom kroppen. • Men derfor fremdeles avhengig av biologien? ”Kjønn er knyttet til betydningenevi gir biologisk kjønn” (Solbrække og Aarseth).

25. Husk før vi begynner: • Queerteori/skeiv teori reagerer på, forholder seg til, viderefører eller forkaster alt som er gjennomgått hittil. QT er altså barn av en spesifikk utvikling. Du vil kjenne igjen elementer fra alle de tre modellene som hittil er presentert i QT.

26. En performativ modell - Queer/skeiv teoriBjørby: ”Queer-teori: assymetriske identiteter” • Utfordrer eksplisitt tokjønnsmodellen og kategoriene ”mann” og ”kvinne” • Viderefører og utvikler tanken om kjønn som gjøren • Viderefører og utvikler tanken om den kjønnede, sosiale kroppen • (kjønns)identitet er alltid flytende, alltid ”mislykket”/aldri avsluttet • Eksplisitt politisk siktemål (subversjon) ”å motarbeidet selve samfunnet” (Arendt)

27. Queer-teori - oversikt • Teori, men også politikk/aktivisme: målet er å ”unnslippe kulturen” • Problematiserer motsetningspar som • Sosialt kjønn vs biologisk kjønn • Natur vs kultur • Heteroseksualitet vs homoseksualitet • Hetero/homo-dikotomien bygger på en tokjønnsmodell • Bruker ”grensefigurer” (transseksuelle, transskjønnede, interkjønnede) som destabiliserende eksempler.

28. Queerteoriens begynnelse: Foucault • Vanlig forståelse: seksualiteten er en naturlig del av menneskelig tilværelse som i vestlige samfunn lenge var undertrykket i samfunnslivet og kulturen, men som gradvis har blitt mer og mer frigjort. • Seksualiteten er en fundamental del av deg, en varig og stabil indre kjerne du bærer med deg. • Nei, sier Foucault: seksualitet er ikke en mer eller mindre undertrykt størrelse (drifter/begjær) som ligger inni deg og venter på frigjørelse - seksualiteten ble er en størrelse som ble ”oppfunnet” for to hundre år siden, som ble til i og med at den ble ”frigjort”.

29. Foucault og QT, fortsettelse • Det betyr ikke at ikke folk lå med hverandre før. Men det å være bærer av en seksualitet, som får utløp når man har sex, og som dermed forstås som tegn på en bestemt type person, er nytt. • I antikken var måtehold idealet. Om man klarte å holde seg, eller om man sprakk, var viktig. Hvem man holdt seg og/eller sprakk sammen med, var mindre viktig. • I dag forstås kjønnet til den man har sex med som helt grunnleggende for å forstå hvem man er. • En ny form for kunnskap om individet posisjonerer individet som en bestemt form for individ – et heteroseksuelt eller homoseksuelt subjekt, som er noe annet enn en person som har sex med menn eller kvinner. Det er en person med et heteroseksuelt eller homoseksuelt indre eller kjerne.

30. Foucault og QT, fortsettelse • Gjennom en ny type viten eller sannhet (en ny diskurs) om individet, trer både individet som subjekt og de homoseksuelle eller heteroseksuelle som en type subjekter frem. • Og gjennom denne utskillelsen av de homoseksuelle som en egen (unormal) type (rase) mennesker, blir normale, heteroseksuelle mennesker også til, som normale. • Heteroseksuelle som type menneske med en egen seksualitet eksisterte ikke før en ny diskurs skapte og skilte ut de homoseksuelle. • Når individers praksis forstås som uttrykk for seksualiteten deres, fylles deres indre med innhold. De får en seksualitet.

31. Hva gjør QT med Foucault? Eksempelet Eddie Izzard

32. QT og Eddie Izzard • Vanlig lesning: Eddie Izzard er egentlig en mann som kler seg ut. Det første bildet er av den virkelige Izzard.

33. QT og Eddie Izzard • Problematisering: til forskjell fra andre mannlige humorister i kvinneklær, lager han mer en kjønnshybrid - lebestift og skjeggstubber. • Trad svar: Eddie Izzard er egentlig en mann som kler seg ut dårlig.

34. QT og Eddie Izzard • Men hvorfor er det viser det ene bildet en mer autentisk Izzard enn det andre? Kjernetenkning - men er det første bildet et bedre uttrykk for Izzards kjerne enn det andre? • Å si at Izzard egentlig er en mann som har kledd seg ut (dårlig) er å si at Izzard-som-kler-seg-ut er mindre autentisk enn en ”ordentlig” mann

35. QT i et nøtteskall • Ifølge QT finnes det et heteroseksuelt nett av kulturelle menings- og forståelseskategorier som har naturalisert en bestemt heteronormativ oppfatning av sammenheng mellom kroppslige kjønnsuttrykk og personens holdninger, følelsesliv og atferd. • Dette nettet blir kun synlig i de sjeldne situasjonene hvor det er tydelig at det må gi tapt.

36. QT i et nøtteskall • ”Ifølge Butler er kjønn en performativ effekt som ikke gjenspeiler biologisk kjønn. ... Mennesket handler ikke fordi dets kjønn er slik eller slik; som et av de to kjønn må mennesket uopphørlig lære/kopiere atferdsmønstre som forsterker den sosiale forventningen om kjønnenes heteroseksuelle mannlighet eller kvinnelighet. (Bjørby 2001: 334).” • Jf. Foucault: det er altså ikke et indre, essensielt kjønn som skaper kjønnede handlinger, det er de kjønnede handlingene som skaper (opplevelsen av) indre, essensielt kjønn.

37. QT: kjønn er: • Performativt • Kroppslig • Flytende • En forskjellsrelasjon, ikke essens • Politisk

38. Performativ identitet Nietzsche: Mennesket som kan gi et løfte er mennesket som også i fremtiden skal forbli seg selv. Å avgi et løfte innebærer å forholde seg til seg selv som om man er ansvarlig, forutsigbar og konstant. Ved å gi et løfte antar man altså at det ”jeg-et” som gir løftet i dag er det samme som det ”jeg-et” som må innfri løftet i fremtiden (eventuelt som det ”jeg-et” som ikke makter å innfri, og som dermed får dårlig samvittighet).

39. Nietzsches snuoperasjon • Nietzsche snur på en radikal måte tvert om på dette: for ham blir et menneske til ”seg selv”, nettopp ved å gi løfter om fremtiden og deretter handle i forhold til sine løfter. Å holde sine løfter er i dette perspektivet ikke et utslag av et subjekt med samvittighet og karakter, subjektet med (samvittighet og karakter) er tvert imot resultatet av å love og å holde sine løfter. • ”[D]er er ingen ’væren’ bag en gøren, virken, bliven til; ’den gørende’ er blot blevet tildigtet en gøren – men denne gøren er alt” (Nietzsche 1993: 47).

40. Butler og performativitet • Kjønnet er performativt – det konstituerer/skaper den identiten det tilsynelatende er uttrykk for. • Kjønnet er alltid et gjøren, ikke et væren – men ikke et gjøren med utgangspunkt i et gjørende subjekt som finnes før handlingen – subjektet blir derimot til i og gjennom handlingen. ”There is no gender identity behind the expressions of gender; that identity is performatively constituted by the very ’expressions’ that are said to be its results” (Butler 1990: 34).

41. Performativitet og misforståelser • Et av Butlers mest grunnleggende og samtidig mest misforståtte uttrykk • Performativitet er lett å misforstå på en måte som overvurderer enkelpersoners valgmuligheter – det er ikke fritt valg på identitetsupermarkedet. • Det finnes klare rammer for dem som vil fremstå som gjenkjennelig og forståelig, og som ikke vil plasseres utenfor - jf. betydningsmodellens.

42. Butlers performativitet • “To enter into the repetitive practices of this terrain of signification is not a choice, for the ‘I’ that might enter is always already inside: there is no possibility of agency or reality outside of the discursive practices that give those terms the intelligibility that they have. The task is not whether to repeat, but how to repeat...” (Butler 1990: 202-203).

43. Performativitet og kropp • Kjønnet har altså en grunnleggende kroppslig dimensjon, det er kroppen som gjentar. “Gender is the repeated stylization of the body, a set of repeated acts within a highly rigid regulatory frame that congeal over time to produce the appearance of substance” (Butler 1990: 45, min uth.). • Dette er kroppen som alltid allerede er sosialt situert og investert. Meningen her er ikke at alt egentlig er kultur, men at todelingen mellom kropp og kultur/samfunn er falsk.

44. Den sosiale kroppen • This is not to say that, on the one hand, the body is simply linguistic stuff, or, in the other, that it has no bearing on language. It bears on language all the time (...). In this sense, then, language and materiality are not opposed, for language both is and defers to that which is material and what is material never fully escapes from the process by which it is signified (Butler 1993: 68). • Subjektivitet oppstår i møtene mellom kropper - subjektet er kroppslig, men • Kroppen er alltid allerede sosial, ikke ”naturlig”, forstått som ”ren”. Kroppen har ingen eksistens forut for sosiale og kulturelle kjønnsinnskripsjoner. • For mennesker er det sosiale, det naturlige

45. QT og kroppen • Den fysiske kroppen også historisk og sosial. Med dette menes det ikke at kroppen er en ny oppfinnelse, men at vår forståelse av kroppen, dens form, farge og funksjoner, er sosial og historisk, og det er umulig å snakke om kroppen utenfor og utenom en slik forståelse. En kropp er dermed ikke bare en kropp, eller kroppen alene, kjønnet er alltid et produkt av et sosialt og historisk blikk som ser på kroppen. • Som sosiale mennesker leser vi en rekke kulturelle tegn som tegn på en kjønnet kropp, og i forlengelsen som tegn på et essensielt kjønnet indre. Dette skjer ”automatisk” og umiddelbart, selv om kroppene vi ser som regel er dekket av klær.

46. Flytende kjønn, flytende forskjeller • En slik måte å forstå kjønn og kjønnskonstruksjon på, understreker det komplekse og flytende ved prosessen, det motsetningsfylte og dynamiske ved fenomenet kjønn. Kjønn forstås ikke her som allerede eksisterende (mer eller mindre) statiske roller som internaliseres av individet, men som samtidig sosiale og individuelle konvensjoner som kontinuerlig skapes, gjenskapes og forandres i kroppslig sosial praksis. • Å gjøre kjønn er å skape forskjell. Etter at forskjellene er opprettet, brukes de til å bekrefte og gjenskape oppfatningen av kjønnenes essensielle (kroppslige) ulikhet.

47. Kjønn som forskjellsrelasjon – et poststrukturalistisk poeng • Identitetsarbeid er avgrensing og ekskludering. En identitet vil i dette perspektivet alltid være det den ikke-er. • Derridas différance-begrep betegner en bestemt produktiv negativitetsrelasjon der den negativt definerte delen på den ene siden er en nødvendig del av den positive delens positivitet, på den andre siden og samtidig er en destabiliserende faktor. • Enhver identitet er derfor alltid ustabil, ettersom den inkorporerer sin Andre, sin negativitet, som nødvendig del av identifiseringsprosessen.

48. Kjønn er navnet på en maktrelasjon • Maskulinitet og femininitet er relasjonelle konsepter – de blir til i sammenheng med hverandre, de utgjør hverandres rammebetingelser. Kjønnene skriver seg inn i en rekke andre kulturelle dikotomier: • Aktiv/passiv • Sol/måne • Kultur/natur • Dag/natt • Hodet/hjertet • Far/mor Merk hvordan begrepet til venstre som regel er kulturelt opphøyd over begrepet til høyre.

49. QTs politiske ambisjoner • Butler viser i Gender Trouble hvordan kjønn og seksualitet er ustabile kulturelle og historiske termer, og de er lukkede og undertrykkende termer. • Izzard kan performativt vise oss at det første bildet er like autentisk som det andre - han kan dermed ”skeive” vår oppfatning av kjønn i forhold til oss selv mer generelt.

50. QT og politikk • QT er grunnleggende politisk og aktivistisk. Gjennom den nødvendige utskillelsen av det unormale fra det normale, oppvurderes det normale, samtidig som det unormale undertrykkes. • Halperin: QT defineres i forhold til en norm - QT omhandler hvordan normaliteten støter noe ut som unormal referanse (abject) for å fremstå som normalitet • Dette ønsker QT å motarbeide. QT vil åpne opp det unormales spillerom og mulighetsbetingelser. • QT viderefører Foucaults innsikter i en (kjønns-)aktivistisk retning