1 / 21

Regionalt samarbeid i Glåmdal

Regionalt samarbeid i Glåmdal. Strategi: samarbeid, ressursdeling og felles kompetansebruk skal fremme regional utvikling og vekst. Arko-regionen En svensk norsk grenseregion Glåmdal Kongsvinger regionsenter 54.000 innbyggere. Glåmdal. Suksesskriterier:. Tro på Glåmdal som region

lev
Download Presentation

Regionalt samarbeid i Glåmdal

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Regionalt samarbeid i Glåmdal Strategi: samarbeid, ressursdeling og felles kompetansebruk skal fremme regional utvikling og vekst.

  2. Arko-regionen • En svensk norsk grenseregion • Glåmdal • Kongsvinger regionsenter • 54.000 innbyggere Glåmdal

  3. Suksesskriterier: Tro på Glåmdal som region Regional bevissthet Regional profil Regionale politikere Regionale næringslivsaktører Regionale innbyggere

  4. Glåmdal Regionråd – politisk samarbeidsorgan(Ref. K.G.Sanda)

  5. Regional organisering – nærings- og kompetanseutvikling • Glåmdalsvekst AS– operatør for omstillingsprogrammet og for regional næringsutvikling Kunnskapsparken i Kongsvinger, 4 Næringshager, Tretorget i Grue samt Fine Forest Foods – Utgjør operatørnettverket • Glåmdal Reiseliv • Høgskolestiftelsen i Kongsvinger • Svensk – Norsk samarbeid gjennom ArKo - samarbeidet

  6. Bakteppe I • I 1995/1996 Regionalutviklingsprosess sammen med SIVA - Bakgrunn i Treindustri, utdanningsnivå og befolkningsnedgang Gla’ i Glåmdal 1998 • Regionrådet er oppdragsgiver for Gla’ i Glåmdal • Glåmdalsvekst AS det operative selskapet.

  7. Bakteppe II - næringslivet • Lite lokalt eierskap  lite FOU  liten knoppskyting og liten mulighet til reell innflytelse næringspolitisk • Små effekter av OL og Gardermoen • Lite arbeid mot nettverk og næringsklynger • Store bransjer oppdager kompetansebehov og ”bad profile” for sent – eks trebearbeidende industri • Glåmdal i bakevja – for nær – og for fjern • Gode relasjoner til Sverige og EU – men også offer for solid handelslekkasje • Solid arbeidskraft – med godt omdømme • Høy realkompetanse • Regionen uklart ”brand” – med unntak av Finnskogen

  8. Huff og huff • Demografisk utvikling:Indre forskjeller – men generelt svak vesktkraft og dårlig alderssamensetning • Utdanning: alle kommuner under landsgjennomsnittet • Nærings- og sysselsettingsutvikling: Ingen av kommunene i Glåmdalsregionen hadde samme vekst i arbeidsplasser som hva en finner på nasjonalt nivå • Ubalanse i arbeidsmarkedet løses i stor grad gjennom pendling • Yrkesfrekvens har økt gjennom hele 1990 tallet for alle kommuner i Glåmdalsregionen. Mulige utviklingsbaner befolkning • I følge framskrivningene vil befolkningen reduseres med 1,5% fram mot 2010. • Reduksjonen vil bli litt lavere fram mot 2010 enn i perioden 1990-2010.

  9. ”State of Glåmdal” Analyser til grunn for strategivalg • Regional analyse og SWOT for næringslivet • Næringsvennlige kommuner • Ung i Glåmdal • Analyse av omstillingsprogrammet • Ny regional analyse

  10. ”Næringsvennlige kommuner” • Etter modell av Nærings- og Handelsdepartementets prosjekt ”Næringsvennlige kommuner” • Gjennomført undersøkelse blant næringsliv og kommunalt ansatte. • Tiltak kommunalt og interkommunalt innen 3 hovedbolker: -        Større forutsigbarhet -        Bedring av næringspolitisk omdømme -        Mer effektiv og kundevennlig sakbehandling •  Funn og tiltak lagt inn i prosjektet ”bedre service til lavere kostnad gjennom regionalt samarbeid” og ”Profor”

  11. Ungdomsundersøkelsen Ung i Glåmdal Hvordan bedre kommunenes ungdomspolitikk Hvordan sørge for ”nok” unge voksne i kommunene • En undersøkelse i NOVAs ”Ungdata” modell – muliggjør sammenligninger med andre kommuner og regioner • Undersøkelsen opptatt av utdanningsønsker, bostedspreferanser, yrkesvalg, rusvaner, fritidsinteresser og politisk- og samfunnsmessig engasjement.  Prioriterte tiltak - Ungdommen mener: 1.   Bedre utdanningstilbud 2.   Tiltak mot kriminalitet og vold 3.   Ungdomshus 4.   Tiltak mot rus Undersøkelsen gir beslutningsgrunnlag for flere av delprosjektene under ”Bedre service…”prosjektet og basis for ”Ung i Glåmdal” – men hva gjøres?….

  12. Fra analyse til handling • Kompetanse • Omstillingsprogrammet • Næringspolitikk • UNG i Glåmdal • Teknologi som motor i fornyelse av offentlige sektor • Interkommunalt samarbeid

  13. Regionalt samarbeid om kompetansevoksenopplæringsplan, VO-senter - GIV • Livslang læring forutsetter tilrettelagte opplæringssystemer for voksne • I Glåmdal – ønske om en koordinerende enhet for alle tre nivåer – grunnskole, videregående opplæring og høgskole. Sentrale i Glåmdal: • GIV - Glåmdal Interkommunale Voksenopplæringssenter • Felles VO-plan • Det 13-årige skoleløp

  14. Regionalt samarbeid om kompetanse Høgskoleutdanning • Organisert som stiftelse • Ca 300 studenter • Behovskartlegging • Henter utdanning fra ulike læresteder • Dreining fra offentlig mot privat sektor – og fra voksne til unge studenter

  15. Gla’ i Glåmdal 1. Lærerike Glåmdal Høgskoleutdanning Næringshagene Kongsvinger Kunnskapspark Glåmdal Inkubator

  16. Gla’ i Glåmdal 2. Naturressurser       Glåmdalsgoder – Fine Forest Foods Glåmdalstre – Tretorget

  17. Gla’ i Glåmdal 3. Entreprenørskap Studiet innovasjon og ledelse Knoppskytingsprosjekter Innovasjonsprosjekter i eksisterende næringsliv UNG i Glåmdal: Ungdoms informasjonstjeneste Etablereopplæring – ungdom Oppfinnermesse Mikrokreditt Stimulering gjennom samarbeid ungdom/næringsliv

  18. Resultat • Levedyktig operatørnettverk • Kongsvinger - ”byen vår” • Glåmdal – vi er blitt Glåmdøler • Holdninger til barn/unge – i endring • Gla’ i Glåmdal - næringslivstyrt • Bedre på nettverk – innen næringsliv – og mellom privat – offentlig. - F16, Handelshus, Miniparteneriat, Innovasjon Gardermoen, OPS – Kongsvinger sjukehus, Rally Finnskog, Kungspilen, Rv 2, Bredbånd, • Klarere arbeidsdeling og gryende klustre • Tretorget, Grensetjeneste, UNG i Glåmdal / Ungjobb AS, kunnskapsparken, reiseliv, kvinnemuseet – likestilling, potet – næringsmiddel, elg som ressurs

  19. Teknologi som motor i fornyelsesarbeidet • Bredbånd Høykom Eidsiva • Profor – fornyelsesprogram for offentlig sektor • Utvikling av arbeidsmapper – med standardisert brukergrensesnitt • Piloter: Åpen omsorg og byggesaksbehandling

  20. Profor - mappestruktur Eksempel: Etablering av en elektronisk byggemappe som er: • tilgjengelig for alle aktører i en byggeprosess. • Innholder alle tilgjengelige dokumenter – fra tegninger til innflyttingstillatelse • Sikrer bedre kommunikasjons- og arbeidsflyt • Reduserer papirbasert arbeid for alle aktører • Baserer seg på prosjekt Byggsøk sin søknadsmodul • Baserer seg på EPR (elektroniske prosesser og rutiner) – en samarbeidsteknologi som kombinerer objektorientert tekning med språkteknologi. • Muliggjør et regionalt samarbeid og arbeidsdeling

  21. ”Bedre service til lavere kostnad gjennom regionalt samarbeid” Program initiert av Glåmdalsregionen og Fylkesmannen i Hedmark.  • Utrede og teste ut nye områder for regionalt samarbeid med tanke på felles ressursutnyttelse- og stordriftsfordeler Delprosjekter: * kommunalt planarbeid og miljøvern * veivedlikehold * oppmålingstjenester * brannvern * Rusomsorg * kommunenes rehabiliteringstilbud * Barnevern * lønn og lønnsbehandling * Personalforvaltning * kommunale innkjøp * info.-og kommunikasjonsteknologi *utredningsoppgaver * vann- og avløpssamarbeid

More Related