Faglig organisering og samarbeid

1. Faglig organisering og samarbeid Et forsøk på samarbeid over faggrenser

2. Hvorfor er det meg som skal snakke om samarbeid? • Årsaken er en kollega som har foreslått det for Erik Bråten • Erfaringer fra et prosjekt vi har arbeidet med lenge og som har strandet • Høgskolen i Vestfold har en maritim avdeling som igjen er delt i to fagmiljøer, Nautisk og Marinteknisk drift (MD) • Det er forsøk som MD har gjort som er emnet

3. Er HVE landets eldste ingeniør- eller maskinistutdannelse? • I 1827 fikk Norge sitt første dampskip ”Constitutionen” • ”Prinds Carl” kom fem år senere • Begge skip var bygget i England • Marinens mekaniske verksted ved Verftet i Horten ble i 1835 utvidet og utstyrt for å kunne reparere kjeler og maskiner i de to postskipene

4. Historien om dampskip og Horten fortsetter • I 1847 ansatte Verftet ingeniør Bergerius Sørensen som direktør for Det mekaniske verkstedet i Horten • Han hadde vært ansatt i England og tok med seg en rekke spesialister • Samme år ble dampskipet ”Gyller” bygget for marinen i Horten • Dette er det første dampskipet bygget i Norge

5. Norges første dampmaskin • ”Gyller”s dampmaskin kom fra Motala • I 1849 ble søsterskipet ”Gler” på 255 tonn bygget i Horten • Dampmaskinen var konstruert av direktør Sørensen og bygget ved verftet • Maskinen var en to-sylindret horisontal lavtrykksmaskin

6. Gler

7. ”Gler”s dampmaskin • Sylinderdiameter 34 tommer (864 mm) • Slaglengde 2 og ½ fot • Ca. 200 – 220 ihk • Omdreiningstall 58 per minutt • Fart 7,8 knop

8. Utviklingen på verftet etter ”Gler” 1 • Maskinbesetningen på de første norske dampskipene var engelske • Vi hadde ingen utdannelse i Norge • Det var et relativt dårlig forhold mellom de engelske maskinistene og de norske dekksoffiserene • Engelskmenne truet stadig med å reise hjem når klagene på ”skitt og rot” ble for store

9. Utviklingen på Verftet 2 • Verftet ble et sentrum for teknisk ekspertise og utdanning • I 1855 fikk Marinedepartementet myndighet til å starte en skole etter planene fra verkstedets ledelse • Dette ble Horten tekniske skole • I 1863 var kravet til en maskinist av 4.kl • 6 års praktisk/teoretisk utdanning og eksamen fra Horten tekniske skole

10. Hva har skjedd med maskinistutdanningen? • Utdannelse av maskinister i Tønsberg startet i 1918 • I 1969 ble ny maskinistskole åpnet i Tønsberg med 200 elever fordelt på 14 klasser • I 1973 ble maskinistutdannelsen tre år, men fordelt på tre selvstendige år • Avsluttet eksamen etter hvert år

11. Inn i en ny tid • I mai 1978 vedtok Stortinget at man tok sikte på å legge maritime høgskoler til syv steder i landet, deriblandt Tønsberg • 1.januar 1982 ble maritimhøgskole-utdanning i Tønsberg samlet på Haugar • I 1991 ble den maritime høgskole-undervisningen flyttet til det nye Høgskolesentret i Vestfold, i Borre

12. Det oppsto et nordisk samarbeid • I løpet av tiden på Haugar ble maskinrom-simulatoren en realitet • Personer i maskingruppen var med på utviklingen sammen med NORCONTROL • Svenske- og danske maskinistskoler var intresserte og var hos oss med studenter • Samarbeidet omfattet også Island og Finnland

13. Kan vi ”lage” en maskinist som er attraktiv i landbaserte yrker? • Vi så ”faren” fra utviklingen med billig utenlands arbeidskraft og utflagging • Den danske maskinmesterutdannelsen ble et forbilde • Flertallet av de danske maskinistene går til yrker i land • Det er særlig deres store vekt på elektroteknikk som gir et større yrkesvalg

14. Den nye maskinisten • Vi laget forslag til en plan hvor vi tenkte oss en etterutdanning på ett år • Kraftig styrking på elektroteknikk med hensyn til land • Fag som VVS, drift av bygg, energi-økonomisering i bygg og industri, fjernvarme og forbrenningsanlegg

15. Hvorfor kom vi ikke lenger da? • To viktige ting • Det som før hadde vært skipselektriker utdannelse ble en egen avdeling med nye dyktige folk som satset på elektro-automasjon og sterkstrøm • Skolen flyttet fra Tønsberg til Horten og det ble mye nytt

16. Enda en omveltning • På det nye Høgskolesentret var det i starten HVE og TMH • Skillet ble etter hvert borte, men så kom: • Høgskolereformen • Vi ble en langt større skole, avdelinger ble omdannet og etter hvert hadde maskinist-studentene skrumpet i antall • El-Auto hadde havnet på ing.avdelingen

17. Nye utordringer • Vi hadde fått graden Bachelor også for maritim utdannelse • Vi hadde i tillegg fått innført STCW- konvensjonen for utdannelse av skipsoffiserer • Konvensjonen legger sterke føringer i utdannelsen

18. Arbeidet med å lage en ny maskinist ble tatt opp igjen Antall maskinist studenter er på et lavmål, fare for nedleggelse? Danskene har innført ”professions-bacholer” for maskinmesterutdannelse De danske skolene går ulike veier, noen med vekt på maritimt, andre med sikte på land De danske skolene styres mer av politiske myndigheter

19. Skal vi ha et nytt studie eller en tillegsutdannelse? • På grunn av manglende ressurser måtte vi arbeide på dugnad • Vi så på andre avdelingers fagplaner for å finne fag som kunne gi den rette kompetansen, særlig i elektro, både elektronikk og høgspenningsteknikk • Vi fant fort at det var liten eller ingen interesse for samarbeid

20. Hva blir gjort i Sverige 1 • Høgskolan i Kalmar har i gang et Driftingeniørsprogram på 120 poeng • Dette er en treårig utdannelse og tar sikte på stillinger i kjernekraftverk, større bygninger, forbrenningsanlegg og lignende • Det har vært lett for studentene å få arbeid etter utdannelsen • Det er avdelingen for Sjøingenjør som administrerer utdannelsen

21. Hva blir gjort i Sverige 2 • Sjøingenjør avdelingen på Chalmers i Gøteborg har også planlagt en Driftteknisk utdannelse • Denne skal gi 120+50 poeng og strekke seg over fire år (ett år praksis) • De har ikke klart å komme i gang pga. kravet til praksis • For begge de svenske skolene brukes det en del felles fag fra sjøingenjør

22. I Norge er det gjort noe med ”gamle” ingeniør linjer • På Høgskolen i Bergen har man en linje som heter ”Energiteknologi” • I innledningen til fagbeskrivelsen finner vi at studentene skal gjøres i stand til løse tverrfaglige oppgaver innen energi-produksjon, energidistribusjon og energileveranser • Utdanningen er treårig og gir Bachelor grad med 180 studiepoeng

23. Faginnholdet i Bergen • Forbrenning og miljø • Termisk energiproduksjon, motor og turbin • Prosess og fluiddynamikk • Elektroteknikk og kraftteknikk • Varme/klimateknikk og energioptimering • Energimarkeder, energilovgiving og energiavgifter

24. Høgskolen i Oslo • Studieretning: Energi og miljø • Dette er et forholdsvis nytt studieprogram første kull startet i 2002 • Studiet er relatert til problematikk rundt energi og miljø i bygg • Dette er en modernisering av et VVS studie