430 likes | 650 Views
Konsesjonskraft – forventninger og muligheter for kommunene. Sekretær i LVK, advokat for Høyesterett Caroline Lund. Hovedtemaer:. Hva er konsesjonskraft? Har konsesjonskraftordningen en fremtid? regelendringer og rettssak Kommunenes handlingsrom
E N D
Konsesjonskraft – forventninger og muligheter for kommunene Sekretær i LVK, advokat for Høyesterett Caroline Lund
Hovedtemaer: • Hva er konsesjonskraft? • Har konsesjonskraftordningen en fremtid? • regelendringer og rettssak • Kommunenes handlingsrom • Forholdet til reglene om statsstøtte og anbudsreglene • Uttak og omsetning av konsesjonskraft • Standardavtaler for uttak • Kommunekraft AS • Prisforventinger
Tema 1: Hva er konsesjonskraft? • Ikl § 2 nr 12: • ”Det skal i konsesjonen bestemmes at konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkeskommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 pst. av gjennomsnittlig kraftmengde vannfallet etter foretatt utbygging kan yte med påregnelig vannføring år om annet. Avståelse og fordeling avgjøres av departementet med grunnlag i kommunens behov til denalminnelige elektrisitetsforsyning. Avgitt kraft kan kommunen nytte etter eget skjønn.” (understreket her)
Konsesjonskraft • Kommunene er gitt ”medeiendomsrett” til en andel av kraftproduksjonen • Ved uttak må kommunene betale det det koster å produsere kraften (selvkost) • skille før og etter 1959 • Verdien for kommunene er differansen mellom selvkost og markedspris
Økonomisk potensiale • Samlet teoretisk mengde: 8,5 TWh • Kommunene har rett til ca 65 % - fylkeskommunene resten • Gevinst 1 øre/kWh = 85 mill kroner per år • 50 GWh = 500 000 kroner • Gevinst 15 øre/kWh = 1275 mill kroner per år • 50 GWh = 7,5 mill kroner
Tema 2: Har k-kraftordningen en fremtid? • NOU 1985:9 Energiloven: • ”Energilovutvalget har vurdert å erstatte konsesjonskraft med felles økonomisk kompensasjon for konsesjonskraft og konsesjonsavgifter.”
Fremtid? - forts • Ot.prp.nr.43 (1989-90) ny energilov: • ”NVE mener at man bør vurdere om konsesjonskraftordningen kan oppheves og erstattes med en økonomisk kompensasjon.” • ”Kommunenes Sentralforbund er enig i at det arbeides videre med muligheten for å erstatte konsesjonskraft-ordningen med økonomisk kompensasjon.” • ”Vassdragsregulantenes Forening mener det er åpenbare fordeler ved en opphevelse av konsesjonskraftordningen.”
OED i brev til LVK mars 1993: • Departementet foreslår å erstatte konsesjonskraftordningen med en fast avgift/kWh.
EBL 14. august 2003 • ”EBL tillater seg derfor å oppfordre departementene til å ta skrittet fullt ut og utrede hvorledes någjeldende konsesjonskraftordning mest hensiktsmessig kan erstattes med en ordning basert spesifikt på at det dreier seg om en økonomisk overføring fra vannkraftprodusentene til vannkraftkommunene. EBL antar at det mest nærliggende vil være å inkorporere en slik ordning i kraftskattesystemet.”
Oppsummering I • Konsesjonskraftordningen har vært og er under et permanent press fra bransjen, og med støtte fra sterke krefter i sentral-forvaltningen • Bare ved hjelp av Stortinget har det vært mulig å tilbakevise forsøkene på å fjerne konsesjonskraftordningen • Det er i dag ingen konkret sak om opphevelse av ordningen
Oppsummering II • Det er avgjørende for konsesjonskraft-ordningens fremtid at kommunene og fylkeskommunene beholder en sterk kompetanse og bevissthet rundt ordningen • Det er også avgjørende at nye folkevalgte tilegner seg den nødvendige historiske og politiske kunnskap, og kan sette konsesjons-kraftordningen inn i en bredere regional- og energipolitisk sammenheng
LVK’s målsetning • Avgjørende for kommuner og fylkeskommuner at ordningen videreføres som en lovbestemt rett til kraft • Forenklinger vil øke tilgjengeligheten av konsesjonskraftordningen og dermed gjøre den lettere å forsvare
Forestående endringer: • Ljøgodtutvalgets mandat: • ”(…) lage et regelverk for beregning og fordeling av konsesjonsavgifter og konsesjonskraft som er mest mulig enkelt, rettferdig og forståelig for alle parter.”
Forestående endringer: • Ljøgodtutvalgets målsetning: • ”de endringer som foreslås, skal verken samlet eller for den enkelte kommune/ • fylkeskommune eller kraftforetak, være vesentlige.”
Forslag • Ljøgodtutvalgets forslag: • ”Ny metode for beregning av kraftinnvinnningen har to parametere, - magasinvolum og tappetid. Magasinprosent og tappetid normeres til fire intervaller – og den såkalte Standardkurven benyttes for alle konsesjoner. Nytt beregningsgrunnlag beregnes for alle konsesjoner.” • OED har senere også foreslått å slå sammen prisregimene før og etter 1959
Regelendringer – fremdrift: • OED har sagt seg enig i LVK’s påpekning av mangelfulle konsekvensutredninger • Ot.prp. er ventet tidligst høsten 2005 • Vil ventelig gå noen år før nye regler er innfaset
Fremtid - pris på konsesjonskraft: • Et enstemmig Storting traff følgende lovvedtak 17. juni 2004: • ”Skatter beregnet av kraftproduksjonens overskudd ut over normalavkastningen inngår ikke i selvkostberegningen.” • ” Loven trer i kraft straks”
Rettssaken om pris på konsesjonskraft: • Forut for lovvedtaket hadde Norsk Hydro ASA reist søksmål mot staten v/OED med påstand om at OEDs tidligere vedtak av 7. og 10. april 2003 (med samme innhold) skulle kjennes ugyldige • Hydros stevning er datert 23. desember 2003 • Hydro har tatt forbehold om å gjøre regress mot kommunene • EBL erklærte hjelpeintervensjon til støtte for Hydro • LVK har erklært hjelpeintervensjon til støtte for staten
Bakgrunn • Departementets vedtak var basert på Stortingsvedtak nr.161 av 12. desember 2002, hvor Stortinget ba Regjeringen: • ”..endre regleverket slik at overskuddsskatt ikke blir tatt med i beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen. Endringen gjøres om mulig gjeldende fra og med 1. januar 2003.”
Hydros søksmål • Norsk Hydro ASA og EBL hevdet at departementets vedtak var ugyldige fordi de var basert på ”..den uriktige forutsetning at disse kan vedtas uten endring av de lovbestemte prisvilkår i ikl § 2 fjerde ledd og nr 12 og vregl § 12 nr 15.” • Hydro/EBL: Stortinget skulle ha truffet sitt vedtak i lovs form, ikke som plenarvedtak!
Hydros søksmål • Departementet ønsket å rydde av veien usikkerheten og fremmet lovsak for Stortinget. • Ved det enstemmige lovvedtaket i juni 2004 er temaet for rettssaken begrenset: • Spørsmålet er om overskuddsskattene skal medregnes i konsesjonskraftprisen fra 1. januar 2003 – 1. juli 2004. • Hovedforhandling er berammet til november 2005
Lovvedtaket – økonomiske konsekvenser • I Ot.prp.nr.73 2003-2004 s. 11 uttaler departementet: • ”..anslår at denne endringen vil øke verdien for kommuner og fylkeskommuner med mellom 200 og 500 millioner kroner på årlig sikt. Verdiøkningen antas å øke med høyere kraftpris, siden økt kraftpris gir høyere inntekts- og grunnrenteskatt for kraftprodusentene.”
Tema 3: Kommunenes handlingsrom • Ikl § 2 nr 12: ”Avgitt kraft kan kommunen nytte etter eget skjønn.” • Kommunen overlater k-kraften til kommunens innbyggere • K-kraften disponeres av kommunens eget e-verk • K-kraften brukes som lokaliseringsvirkemiddel • K-kraften selges tilbake til konsesjonær • Kommunen selger k-kraften i markedet
Forholdet til reglene om statstøtte • Kan k-kraften brukes i lokaliseringsøyemed? • Subsidiert pris til enkelte næringer? • Børge Brendes uttalelse i saken Norske Skog og Union
Forholdet til anbudsreglene • Lov om offentlige anskaffelser 16. juli 1999 nr.16: • Kan kommunen kjøpe kraft av eget e-verk uten å gå ut på anbud? • K-kraft er kommunens egen kraft, og kommunene behøver ikke å gå ut på anbud for å ”kjøpe tilbake” denne kraften. • Se for øvrig LVK-nytt 10/2005
Tema 4:Uttak og omsetning av konsesjonskraft • Kommunene må varsle uttak av konsesjonskraft ett år i forveien • LVK har sammen med Statkraft utarbeidet standardkontrakt for uttak, se www.lvk.no og www.kommunekraft.no • Uttakskontrakten inneholder bla bestemmelser om pris, effekt, uttaksmodell og leveringssted
Erfaringer • Kommunens sjekkliste før man går ut i markedet: • Har kommunen omsetningskonsesjon? • Har kommunen uttakskontrakt? • Har kommunen sjekket punktene i uttakskontrakten? • Har kommunen oppdaterte tall for hva forbruket i kommunen er? • Hvilken modell er avtalt? (månedsblokk eller faktisk forbruksmønster?) • Hvor er avtalt leveringssted? • Hvordan skal punkttariffen håndteres?
Omsetning gjennom Kommunekraft AS • Hva er Kommunekraft AS? • Kommunekraft verken kjøper eller selger kraft i eget navn, men bistår kommunene med rådgivning og innhenting av tilbud i forbindelse med salg • Selskapet er ”non-profit”, og kommunene betaler kun en beskjeden provisjon (0,05 øre/kWh) for bistand • Bistår i tilfelle der kommunene • 1) Lar egne innbyggere eller e-verk disponere kraften • 2) Selger tilbake til konsesjonær • 3) Går ut i markedet • 4) Forlenger etablerte kontrakter
1) K-kraft til egne innbyggere/e-verk: • ”Gratis” • Av og til ser vi at kommunen da betinger seg at e-verket sørger for at innbyggerne får en subsidiert pris. • Fast pris • Prisen vil være uavhengig av utviklingen av markedspris • Øre-påslag • eksempelvis 4 øre/kWh som e-verket må betale uavhengig av prisutviklingen på konsesjonskraften og markedsprisen • NB: Det er kun kommunene som har skattefritak, jfr sktl § 2-5
2) Tilbakesalg til konsesjonær: • Gratis • (man har unnlatt å ta ut kraften), men da gjerne knyttet opp til forpliktelser om arbeidsplasser • Fast pris/øre-påslag • Rene finansielle kontakter • NB: Konsesjonær er ikke bundet av uttaksmodell og bør således kunne betale noe høyere pris. • Kommunen skal ikke belastes med punkttariff, jfr NVEs retningslinjer 15. nov 1995/Publ 16/92
3) Salg i det åpne markedet • Spot • Fastpris/øre-påslag • Ulike modeller om forskuddsutbetalinger • Brutto forskuddsutbetaling • Netto forskuddsutbetalinger • Forvaltningsavtaler
Hvordan bør kommunen gå frem? • Risikovurdering • Forvaltningsavtale eller fastprisavtale? • For hvor mange år ? • Innhente bistand fra noen som ikke har egeninteresse i salget • Innhente tilbud fra flere og arrangere flere budrunder! • Ikke akseptere å forlenge avtaler med eksisterende kjøpere/forvaltere – uten å gå ut i markedet på ny
Risikovurdering - tid • Kommunene bør ikke binde seg for lang tid • Vannkraftens relative verdi vil øke i årene fremover • Renteutvikling og valutarisiko
Forventet prisutvikling - konsesjonskraft • OED-prisen (gjennomsnittlig selvkost): • Lite nye utbygginger. • Rentenivået er lavt • I og med at overskuddskattene er tatt ut av prisberegningsgrunnlaget, er risikoen før økning redusert. • Konsesjoner før 1959 (individuell selvkost): • Er det planer om rehabiliteringer og utvidelser? I så fall vil prisen kunne øke dramatisk.
Forventet prisutvikling - kraftmarkedet • Momenter: • Store årlige svingninger avhengig av nedbør og temperatur • Strammere energibalanse: • Lite ny produksjon og jevn forbruksøkning de senere år • Avvikling av industrikontraktene – Frigjøres denne kraften? Torstein Byes foredrag på LVKs seminar på Gardermoen i april 2004
Utvikling i markedspris - hvor går den? • Økt utveksling mot utlandet • Nederlandskabelen. Statnett er gitt konsesjon på en kabel på 600 MW. Det er forventet at den vil medvirke til noe høyere, men også mer stabile priser • Hva med gasskraft, småkraft og vindkraft? • Hva skjer ved utvikling av el-sertifikater? • CO2-kvoter har ført til høyere kraftpriser
Forventet prisutvikling – ECON 2003: • Priser 23,9 i Norge i 2012 • Norden importerer 18,4 TWh i normalår • Danmark eksporterer 12,1 TWh • Norge og Sverige importerer 6,5 og 11,5 TWh • Ny produksjon? • 2620 MW fornybar i Sverige • 1950 MW gass i Norge • Forbruksvekst 2,0 % Norge
Nordpool 19. aug 2005 • November 2005: 31,07 øre/kWh • Desember 2005: 32,55 øre/kWh • Januar 2006: 33,72 øre/kWh • Februar 2006: 33,59 øre/kWh • Årskontrakt 2006: 28,97 øre/kWh