Utfordringer for barnehager og skoler i Finnmark

1. Utfordringer for barnehager og skoler i Finnmark Et tilbakeblikk og et tidsbilde basert på barnehage- og skoleforskning i fylket Professor Sidsel Germeten, HIF 2012

2. Et tilbakeblikk.. • 1976: Hammerfest. Lærermangel og etablering av nye institusjoner knyttet til ny Grunnskolelov (fra 1975).Stort behov av utdannede lærere. • Desentralisert lærerutdanning og førskolelærerutdanning • Etablering av Pedagogisk psykologisk tjeneste og lekotek for kommunen (senere interkommunalt samarbeid) • Barnehageutbygging i stort omfang • ”Integrering av funksjonshemmede”.

3. 2005-2012 barnehage - og skoleforskning i Finnmark • 2005-2007: Evaluering av LOSA i Finnmark (Finansiert av Finnmark Fylkeskommune) • 2006-2008: Snøscooter og trafikksikkerhet i nord (Finansiert av Statens Veievesen avd. nord) • 2006-2008: Alle har en historie å fortelle. Livshistorier om spesialundervisning i Finnmark (Finansiert av HIF) • 2007:Spesialundervisning i Norge og Finland (Finansiert av Utdanningsdirektoratet) • 2007-2010: Tilpasset opplæring, spesialundervisning og fagdidaktikk ved innføring av Kunnskapsløftet i Finnmark (Finansiert av NFR) • 2008-2011: Barnehagen – et inkluderende fellesskap (Finansiert av NFR) • 2007-2011: Evaluering av Kunnskapsløftet – samisk (Finansiert av Utdanningsdirektoratet) • Fra 2012: Nordisk og annen utenlandsk publisering av data og lærebøker

4. Evaluering av LOSA i Finnmark • ”Læring i samarbeid med arbeidslivet”, ny modell for videregående opplæring der elevene det første året på videregående bor i hjemkommunen og får opplæring der det ikke finnes vg-skoler. ”Moderskolen” i Honningsvåg hadde elevsamlinger og kurs. • Basert på elevundersøkelser (3 år), og intervjuer med lærere, arbeidsplassinstruktører, veiledere og elever • LOSA godt egnet til å planlegge 5-årige utdanningsløp (=spesielt tilrettelagte tilbud) • Elevene trives og gjennomfører (flere kommer til). • Med et tilbakeblikk: LOSA første året reddet mange fra drop-out (elevintervjuer etter 3 år). • Store utfordringer med å samkjøre elevtilbudet på arbeidsplassen og på skolen (=ulike kunnskapssyn) (Solheim, 2012) • Små lokalsamfunnet kunne skreddersy arbeidstilbud til elever de kjente (= viktig rekruttering) • Er da sentralisering av skoler i Finnmark veien å gå? Nei ut fra denne evalueringen.

5. Snøscooter og trafikksikkerhet i nord • Det er registrert ca 65 000 snøscootere i Norge, halvparten av dem i Nord-Norge. Vi trenger kunnskap om opplæring, sikkerhet og ungdomsadferd i f m scootertrafikken. • Undersøkelsen er basert på a) litteraturgjennomgang av tidligere forskning og b) intervjuer med brukere i politi, reindriftsnæring og turistvirksomhet. • Utfordringer i forhold til ungdoms risikoadferd (Doktorgrad av Mehus, 2012). Også et ansvar for skolen og grunnopplæringa? • Trengs det trafikkopplæring og kjøreopplæring for å kjøre snøscooter? (for eks sjåførutdanning i regi av høgre utdanning). • Scootertrafikken trengs regulering i forhold til et forbedret løypenett og merking av ruter. • Videre forskning knyttet til skaderegistrering og hva som er årsakene til ulykker f eks påvirkning av alkohol og annen rus.

6. Alle har en historie å fortelle. Livshistorier om spesialundervisning i Finnmark • Spesialundervisning i Finnmark før 1970: Mange ble sendt bort til sentralinstitusjoner sørpå. • Dette prosjektet handler om livshistoriene til 3 menn (nå 54-64 år) som ble født på tre ulike steder i Finnmark, og som alle ble testet på 50 tallet og klassifisert som ”psykisk utviklingshemmede” (IQ under 75) og dermed plassert under HVPU. • Mitt spørsmål har vært: Hvordan har dette preget deres liv, oppvekst og skolegang. Hvor står de nå i livet? • På dette området har det skjedd et kvantesprang i forhold til omsorg og opplæring fra 1950 til i dag. Ingen tvil om det. • Likevel har vi noe å lære av disse historiene: 1)Å bygge opp et godt lokalt skoletilbud for alle, ikke eksportere problemer ut av egen barnehage eller skole. Tilhørighet til et lokalsamfunn viktig. 2) Å være inkludert handler om å føle seg inkludert , ingen utenom personen selv kan uttale seg om at personen er inkludert, og 3) Selv om disse tre har lidd ulike skjebner , så har livserfaringene like vel ikke tatt fra dem mot og humør, og heldigvis sier de at de har det bra i dag. • 4) Hvem skal ha rett til å klassifisere folk til diagnoser eller lkategorier? • Er dagens praksis i PPT, BUP så mye bedre ?.

7. Spesialundervisning i Norge og Finland • Hvorfor klarer elever seg så mye bedre i Finland enn i Norge? Har Finland et bedre system for spesialundervisning enn det vi har her i landet? • Prosjektet omfatter tekstlig forarbeid, intervjuer med elever, lærere og ledere i skole- og barnehager og observasjon av undervisning i Finland. • Hva kan vi lære av Finland? Ja! a) ”Nærdemokratiet i skolen”, b) delt veiledningstjeneste med andre yrkesgrupper inn i barnehagene og skolenes rådgivningstjenester , c) Den tredelte spesialundervisningen, der kun nivå 3 trengte ekstern sakkyndig vurdering og c) lærernes og ledernes status

8. Tilpasset opplæring, spesialundervisning og fagdidaktikk ved innføring av Kunnskapsløftet i Finnmark (TOPFAG) • Problemstilling: Hvordan tolker, iverksetter, tenker og planlegger lærere og skoleledere implementering av Kunnskapsløftet fra tekst til praksis? • Et omfattende prosjekt med fem aktive forskere med ulik tematikk over tre år. • Resultatet har blitt en doktoravhandling om inkludering (Harkestad Olsen, 2012), 8 delrapporter fra HIF som også finnes på www.hifm.no, utallige artikler i ulike tidsskrifter (blant annet Første steg, Spesialpedagogikk og Bedre skole) og tre lærebøker. • Vanskelig å oppsummere relativt kort: a) Spesialundervisningen: toskritt fram og ett tilbake? b) Tilpasset opplæring handler mest om det smale begrepet som omfatter lærerens arbeid, ikke skoleledelsens. c) Utfordringer i videregående skole er knyttet til helhet og sammenheng innenfor og på tvers av fag (fagdidaktikk og tverrfaglig arbeid), d) Frafall i opplæringen har også noe med skolens innhold å gjøre? e) Vanskelig å implementere en ny reform, når skoleeier ikke følger opp sin del av prosessen.

9. Barnehagen – et inkluderende fellesskap • Problemstilling: Hvordan arbeider barnehagene med å inkludere barn med samisk/norsk, russisk/norsk og kvensk/norsk bakgrunn? • Dette varogsået treårig prosjekt med 5 forskere med ulik tematikk, og som også har resultert i en doktorgrad (Kleemann, 2012 om samisk/norsk språkveksling i lek), 3 HIF-rapporter, utallige artikler (blant annet en diskusjon om begrepet etnisitet i Første Steg, og artikler i to lærebøker. • Også her omfattende resultater: a) Språkveksling er mer komplekst og sammensatt enn tidligere antatt. b) Barnehagene arbeider jevnt og trutt med å inkludere barn som har flerkulturell og flerspråklig bakgrunn uten å ha særlig formell kompetanse på området. c) Barnehageeiere (både private og offentlige) og er lite på banen i form av opplæring og kompetanseutvikling. D) barnehagens styrere er ofte ensomme ”dronninger” i sine barnehager og skaper det kulturelle innholdet de selv prioriteter. Dermed kan noen barnehager fremstå som mono-kulturelle for eks knyttet til språkopplæring og religionsopplæring. d) Barnehager i Finnmark er små enheter , sårbare for turnover i personalet og ”privatisering” av innhold. e) Foreldre opplever å ikke ”slippe til” med sin flerspråklige og flerkulturelle kompetanse.

10. Evaluering av Kunnskapsløftet – samisk (LK06S) • Et samarbeid mellom Nordlandsforskning, NORUT (Alta/Tromsø) og Høgskolen i Finnmark. Dekker bruk av LK06S over hele landet, og på tvers av alle de tre samiske hovedspråksområdene. Tre innsamlingsrunder: 1) administrativt nivå, 2) skolenivå og 3) elevundersøkelser. • HIF hadde ansvar for all datainnsamling på skolenivå i det nordsamiske området (Finnmark, Troms og skoler sørpå). Undersøkelsene omfatter læreplananalyser (sammenlignet med L97S), spørreskjemaundersøkelser til elever, elevintervjuer og intervjuer med lærere, skoleledere og foreldre. • Resultatet er 4 rapporter fra Nordlandsforskning og 2 tilleggsrapporter fra HIF, hvorav den ene er en oppsummering av vår del av undersøkelsen som også finnes i de fire rapportene fra NF. Alle rapportene fra Nordlandsforskning finnes både på samisk og norsk. • Hovedresultater: a) Det er overraskende lite forskjell på opplæring i samisk og på samisk innenfor og utenfor samisk språkområde. b) Det er mest i faget samisk at opplæringen foregår på samisk, litt i samfunnsfag samisk og veldig lite i de andre fagene, både innenfor og utenfor samiske strøk. c) få forskjeller mellom elever med samisk som førstespråk som andrespråk. d) Ofte sammensatte grupper på skoler utenfor samisk språkområde, vanskelig å få til god språkopplæring i slike grupper. e) Samisk ungdom sier at de har få språkforbilder i lokalsamfunnet, og foreldre trekkes lite inn i opplæringen. F) Læremidler mangles fortsatt, selv om lærere forteller om en stor forbedring i grunnskolen og mest i faget samisk. Fortsatt mye aktiviteter basert på selvlagede bøker/kopieringsark.

11. Framtidsutfordringer for barnehager i Finnmark • Mangel på barnehagelærere. Med effektuert rett til barnehage, og nye bemanningsnormer (jf. forslag til ny barnehagelov) vil Finnmark fortsatt mangle mange barnehagelærere. • Nye utdanningsformer. Utvikling av arbeidsplassbasert, samlingsbasert og nettbasert utdanning i regionen. • Barnehageeiere mer aktive med hensyn til samarbeid på tvers av barnehager om utviklingsarbeid og kompetanseutvikling mellom barnehager i kommunen. • Barnehager til beste for barn. Samarbeid på tvers av etater og instanser som har med små barn å gjøre, spesielt samarbeid med barneverntjenesten og PPT. • Spesialpedagogiske tiltak som barnehagens ansvar (jf. ny lov om barnehager). Ny barnehagelærerutdanning med muligheter til fordypning og forsterkning på bachelornivå.

12. Framtidsutfordringer for spesialundervisningen i Finnmark • Flere skritt fram - og ingen tilbake. Inkludering må bli tatt på alvor som opplevd inkludering, tilpasset opplæring må praktiseres og videreutvikles i alle fag, og segregering (bortstuing i kjeller og loft på vanlige skoler) må ikke bli den nye trenden. • Bredere spesialpedagogisk kompetanse hos alle nyutdannede grunnskolelærere. Mer kunnskap om inkludering, tilpasset opplæring, IOP utvikling, kartlegging og dokumentasjon inn i all lærerutdanning. • Mer bruk av teknologiske læremidler fra 1.klasse og ut videregående. • Den utvidete betydningen av begrepet tilpasset opplæring: skoleledelse, økonomiforvaltning, universell utforming, organisering av grupper og klasser, aldersblanding, timeplanlegging etc.

13. Framtidsutfordringer for grunnskolen og videregående i Finnmark • Lærermangel: Se tilbake på tidligere erfaringer med ulike former for arbeidsplassbaserte utdanninger. Særlig rekruttering av lærere til å undervise i og på samisk. Samiske opplæringstilbud på HIF også? • Mindre turnover blant lærere og skoleledere. Det er mye flytting innad i fylket og ut/inn til fylket. Stimuleringstiltak for å være fem eller 10 år, i stedet for skattelette? • Rett til tilpasset opplæring og støttetiltak uten å måtte ha blitt utredet eller ha ”en diagnose”. Lærere må kunne takle varierte pedagogiske utfordringer hos et mangfold av elever, skoleledeposisjonen viktig. • Bedre rettigheter knyttet til samisk opplæring etter LK06S. Flere lærere som kan undervise i skolefag på samisk. • Bedre samarbeid og koordinering for elever med samisk som andrespråk, spesielt utfordrende på videregående. Timer til samisk må ikke bli en kamparena. • Bedre gjennomføringstakt i videregående. Desentralisering av skoletilbud i stedet for sentralisering? Analyser av innholdet og samarbeidet på tvers av fag for å få til bedre elevmedvirkning og tilpasset opplæring? • Det kulturelle innholdet/feltet i Finnmark knyttes nærmere opplæringsmålene i skolen. Utvikle en sterk grunnopplæring som retter seg inn på samfunn og næringsliv i regionen, utvikle mer samarbeid og entreprenørskap mellom skole og arbeidsliv

14. Framtidsutfordringer knyttet til kunnskapsutvikling på feltet • Et bedre samarbeid om regional samfunnsutvikling mellom kommuner, institusjoner , høgskoler/universitet, fagfolk og fagforeninger. Flere fora og muligheter for dialog. • Konkrete prosjekter knyttet til utvikling av institusjoner som barnehager og skoler i fylket. Ex: arbeidsplassbaserte utdanninger, både for elever i vgs og deres framtidige lærere. Gjerne støttet av lokalt næringsliv. • Samarbeid om utviklingsarbeid og forskning. Høyere utdanning, fagforeninger og ansatte kan samarbeide om områder for utvikling og forskning. Initiativ til forskning om skoler og barnehager på oppdrag fra lokale- eller fylkesnivået i fagforeninger? De ”kjenner hvor skolen trykker”, høgskoler og universitet har kompetanse til å iverksette og dokumentere utviklingsarbeid og forskning. • Sørge for lokal rekruttering innenfor toppkompetanse i høgre utdanning i regionen. Rekruttering av godt utdannede til toppstillinger innenfor høgskoler og universitet er vanskelig i Norge generelt, og i Finnmark spesielt. Flere sponsede stillinger for å rekruttere fylkes egne ungdommer til å kvalifisere seg til toppstillinger som professor. Aktiv ”juniorpolitikk” ! Uten toppkompetanse vil fylket miste høgskolen og sentrale utdanningstilbud, og miste muligheter til videre kunnskapsutvikling gjennom forskning.

15. Tilbake til utgangspunktet… 1976- 2012, og snart 40 år som observatør av barnehage- og skoleutvikling i Finnmark. På mange områder har det vært ”revolusjon” i fylket. Barnehageutbyggingen har vært stor, likedan har det skjedd mye på området ekskludering og inkludering av elever, både på grunnlag av funksjonsnedsettelse, kulturell- og språklig bakgrunn. Likevel er det noe som gjør at historien gjentar seg: Det bor for få folk i Finnmark (og i Norge)! Vi må ha noen ”lokkemidler ” for å få folk til å bosette seg her, arbeide her, føde barn her og videre bli her! Natur, kultur og muligheter til videre karriereutvikling var mine grunner til å flytte fra Oslo til Hammerfest i 1976 og komme tilbake i 2005 og ta ”sistejobben” i i samme fylke. Finnmark gjorde noe med meg! Det finnes flere der ute……

16. Takk for meg! Lykke til med diskusjonen på årsmøtet!