N ORSK I HUNDRE! En ny norsk språkpolitikk

1. NORSK I HUNDRE!En ny norsk språkpolitikk Bærum kulturhus 27. oktober 2005

2. Mandat 1: Bakgrunn og mål • Drøfte utfordringene og sette opp målene for en nasjonal språkpolitikk • En premiss for arbeidet er at framtida for norsk språk – lik andre europeiske språk – er utrygg • Målet er å legge et best mulig grunnlag for at norsk skal være et samfunnsbærende skriftspråk om hundre år

3. Mandat 2: Strategigruppas oppgave • Skissere kulturpolitiske og utdanningspolitiske virkemidler og tiltak som gjør det mulig å takle utfordringene og å nå målene • Legge fram et politisk og strategisk innspill til kulturpolitikken de neste tjue åra, med hovedvekt på det kommende tiåret • Fokus på tiltak, holdningsbygging og strategiske mål

4. Hvorfor en (ny) språkpolitikk? • Norge mangler i dag en språkpolitikk som tar fatt i de problemene globaliseringen kan skape for norskens framtid som nasjonalspråk, og på lengre sikt for norsk som språk

5. Utgangspunkt 1 • Norsk er både bokmål og nynorsk. Spissformulert er norsk bare fullverdig i det øyeblikk bokmål og nynorsk er reelt likestilte

6. Utgangspunkt 2 • Vi må skille mellom språkendring, språkdød og domenetap • Norsk vil uten tvil forandre seg under påvirkning fra engelsk i årene som kommer • Språkdød vil likevel skje gjennom domenetap, ikke ordimport • Norsk står i dag ikke i fare for å dø • Det er likevel en viss fare for at norsk kan bli utsatt for domenetap i overskuelig framtid

7. Importord og språkendring • Importord oppfattes av mange som fremmedlegemer i språket, og et stort innslag av importord som et tegn på at språket er i fare • Uansett mengde kan importord i seg selv ikke føre til språkskifte. Språket glir ikke umerkelig over fra å være norsk til engelsk

8. Importord og språkendring • Men det finnes både pedagogiske og kulturelle argumenter for at importord og ikke minst fraser skal normeres og tilpasses norsk • Ord som går ut av bruk, er en del av kulturarven og må tas vare på i ordbøker og databaser

9. Hvorfor skal vi sikre norsk som framtidas nasjonalspråk i Norge? • I bunn og grunn et mål som må knyttes til verdier, det kan ikke fullt ut argumenteres rasjonelt: • Ønsker vi kulturarven og vår kollektive hukommelse lagret i og oversatt fra et fremmedspråk? • Ønsker vi å ofre to eller tre generasjoner i en turbulent språkskifteprosess?

10. Språkpolitikkens verdigrunnlag

11. Framtidas Norge • Norge vil også i framtida være et multietnisk samfunn der ikke alle har norsk som morsmål • Derfor må vi skille mellom nasjonalspråk og morsmål • Norge vil også i framtida være preget av stort internasjonalt samkvem • Derfor trenger vi fremmedspråk

12. Tre retter • Språkpolitikken må ut fra dette forankres i tre retter: • rett til nasjonalspråk • rett til morsmål • rett til fremmedspråk

13. Rett til nasjonalspråk • Rett til nasjonalspråk innebærer • Hver enkelt samfunnsborger har rett til å få tilgang til nasjonalspråket gjennom best mulig tilrettelagt undervisning • Samfunnet har på sin side rett til å kreve at hver enkelt borger behersker nasjonalspråket • Hva gjør vi med førstegenerasjons voksne innvandrere?

14. Rett til morsmål • Rett til morsmål innebærer • Alle har rett til å få bruke og utvikle sitt morsmål som del av sin egen kultur. For at dette skal være en rett med reelt innhold, må den forstås som en rett til undervisning i morsmålet • Morsmålsundervisning er grunnleggende for læring, uansett morsmål • Derfor må også samfunnet ha rett å sikre best mulig utdannede borgere gjennom morsmålsundervisning og undervisning på morsmål • Retten til full assimilasjon er utelukkende en rett for den enkelte, ikke for samfunnet

15. Rett til fremmedspråk • Engelsk må ikke bli det eneste fremmedspråket som blir obligatorisk sikret gjennom denne retten i skoleverket • I tillegg til andre europeiske språk må den også omfatte språk utenfor Europa, som mandarinkinesisk, japansk og arabisk • Tilbudet må også omfatte minoritetsspråk som er i bruk i Norge

16. Overordnede mål for en ny språkpolitikk • Å hindre domenetap for norsk: Nynorsk og bokmål skal også i framtida brukes innen alle domener i samfunnet, også der bruk av fremmedspråk er nødvendig • Å oppnå reell likestilling mellom bokmål og nynorsk: Nynorsk og bokmål må bli reelt likestilte på alle områder i samfunnet. Dette innebærer at en må legge forholdene spesielt til rette for nynorsk som mindretallsspråk

17. Hovedmål 1:Å hindre domenetap for norsk

18. Domenetap • I det øyeblikk norsk er blitt erstattet av engelsk (eller et annet fremmedspråk) og ikke lenger er i bruk innenfor et gitt samfunnsdomene, er dette domenet tapt for norsk • Vi bruker ikke begrepet om selve prosessen der norsk gradvis blir erstattet av engelsk innenfor et domene

19. Situasjonen for norsk i dag • Ingen domener er gått tapt til engelsk • Noen domener er inne i en prosess der engelsk i økende grad vinner innpass. På sikt kan dette føre til domenetap

20. Målet må være parallellspråklighet • To innhold • I domener der språket brukes i daglig kommunikasjon, må målet være at norsk blir det foretrukne språket, det naturlige valget i alle situasjoner der bruk av et fremmedspråk ikke er nødvendig • I domener der språket er en del av et ”produkt”, for eksempel en roman, en film eller et dataspill, må målet være at det finnes et bredt utvalg av norskspråklige produkter som hevder seg i konkurransen med engelskspråklige produkter

21. Truede domener

22. Hvorfor er det viktig å unngå at enkeltdomener går tapt til engelsk? • Det som skjer i ett domene får lett konsekvenser i et annet • Eksempel: Høyere utdanning • Går det norske fagspråket tapt her, kan det fort få konsekvenser for bruk av norsk både i arbeidslivet og lenger nede i utdanningssystemet

23. Hvilke domener er utsatt i dag? • Høyere utdanning og forskning • Den internasjonaliserte delen av næringslivet

24. Høyere utdanning og forskning • Undervisningsspråket er sentralt • Studentene må lære både det internasjonale og det nasjonale fagspråket • Læring skjer best på morsmålet • Begynnerundervisning på norsk • Innføring av engelsk litt etter litt • Med andre ord: Realisering av kunnskapssamfunnet forutsetter en aktiv språkpolitikk på dette området

25. Høyere utdanning og forskning • Det språkpolitiske hovedproblemet i høyere utdanning er å finne den rette balansen mellom norsk og engelsk i det krysspresset de ulike miljøene opplever mellom internasjonaliseringsbehov og behovet for å bruke norsk, både av pedagogiske hensyn og hensynet til sikring av det norske fagspråket

26. Høyere utdanning og forskning • Forslag til tiltak • Det må tas inn som egen bestemmelse i lov om universiteter og høyskoler at sektoren har et viktig ansvar for at norsk fagspråk skal utvikles og brukes innenfor alle fagmiljøer, i tillegg til engelsk og eventuelle andre språk. Loven må kreve at institusjonene utarbeider språkstrategier som blant annet spesifiserer hvordan målet skal nås

27. Næringslivet • I selskaper som opererer internasjonalt, vil mye av kommunikasjonen internt og eksternt måtte skje på engelsk eller et annet fremmedspråk • Vi vet ikke i dag om engelsk brukes i situasjoner der det ikke er nødvendig, men de kunnskapene vi har, tyder ikke på at det skjer i omfattende grad

28. Næringslivet • Premiss: Barn og unge lærer bedre dersom innhold formidles på morsmålet • Hvis evnen til refleksjon, resonnement og kreativ tenking er bedre på morsmålet også hos voksne, kan vi spørre om produktene av denne aktiviteten også kunne bli bedre om den skjer på morsmålet? • Finnes det med andre ord en optimal balanse mellom fremmedspråk og morsmål, som kan ha en positiv effekt på bunnlinjen?

29. Næringslivet • Målet må også her være parallellspråklighet • Lovregulering av språkvalg i daglig kommunikasjon er verken mulig eller ønskelig • Forslag til tiltak • Næringslivet må trekkes med i Språkrådets arbeid for å sikre at norsk også på dette området blir brukt i alle situasjoner der bruk av et fremmedspråk ikke er nødvendig av kommunikasjonsmessige omsyn • Næringslivets samfunnsansvar må også legges til grunn

30. Behovet for et presist fagspråk • En konklusjon som gjelder begge domenene, er at vi må sikre at vi har et norsk fagspråk tilgjengelig i alle domener i framtida • Skal vi lykkes med dette, må vi sikre at det blir utviklet norsk terminologi i takt med den teknologiske og økonomiske utviklingen

31. Terminologi er grunnleggende • Utvikling og bruk og norsk terminologi og derved norsk fagspråk på alle samfunnsområder er avgjørende for at norsk ikke skal oppleve domenetap. • Dersom fagspråket blir engelsk innen noen domener, vil dagligspråket knyttet til disse domenene i neste omgang kunne bli engelsk

32. Situasjonen i dag for terminologiutvikling • Oversettelse av internasjonale standarder, avtaler etc. ligger sterkt på etterskudd • Organisert arbeid med terminologiutvikling ligger nede etter at Rådet for teknisk terminologi gikk konkurs for noen år siden • Både i næringslivet og innenfor deler av høyere utdanning finner vi holdninger som går ut på at det på visse områder ikke finnes et norsk fagspråk, og at et slikt fagspråk ikke er mulig

33. Hva må gjøres? • Språkrådet må gjøres til et overordnet, nasjonalt samordningsorgan med sterk kompetanse i fagspråk og terminologi og bred kontaktflate mot samfunnet, nasjonalt så vel som internasjonalt • Det må utvikles forpliktende samarbeidsformer for fagspråklig kvalitetssikring mellom ulike fagdepartement, direktorat og andre offentlige instanser

34. Hva må gjøres? • Terminologi må utvikles raskt og effektivt, og må kunne stilles til disposisjon for samfunnet gjennom store og allment tilgjengelig digitale baser • Brukermiljøene, inkludert næringslivet, må trekkes aktivt med i dette arbeidet

35. ”Sikringsdomener”

36. Sikringsdomener • Domener som er avgjørende for at norsk skal overleve, men som ikke er truet i dag. Men faller disse, er dødskampen i gang. De må derfor holdes under oppsyn, og stå sentralt i den språkpolitiske strategien • Skolen • Kultur og medier • Offentlig forvaltning

37. Skolen • I praksis enspråklig norsk, om vi ser bort fra morsmålsundervisning og fremmedspråksundervisning • Stor vekt på morsmålsundervisning • Utbredt forståelse for morsmålets betydning for best mulig læring • Skolen trenger likevel en språkpolitikk

38. Kultur og medier • Et svært heterogent område språklig • Enspråklig norsk presse • Relativt robust parallellspråklighet knyttet til litteratur, tidsskrifter, musikktekster, etermedier og digitale medier • Godt utbygde støtteordninger som til nå har sikret norskspråklige medier • Det er derfor vanskelig å se store faresignaler i dag, og vi foreslår derfor heller ikke noen særlige, kostnadskrevende tiltak på dette området nå

39. Offentlig forvaltning • Det offentlige må stå som garantist for at norsk sikres som nasjonalspråk • Derfor må forvaltningsspråket være norsk også i framtida, med fortsatt pålagt fordeling mellom nynorsk og bokmål

40. Hovedmål 2:Å oppnå reell likestilling mellom nynorsk og bokmål

41. Vi har ikke likestilling i dag • Nynorsk er stengt ute fra den nasjonale pressen • Nynorsk brukes ikke i teksting av kinofilm • Nynorsk er knapt i bruk i næringslivet • Spissformulert kan vi si at så lenge en slik situasjon består, kan norsk, forstått som to likestilte målformer, ikke sies å være fullt ut samfunnsbærende. Nynorsk bærer i dag ikke sin rettmessige del av ”børen”

42. Hva må gjøres? • I riksdekkende aviser må det være opp til journalister selv å avgjøre om de vil bruke bokmål eller nynorsk. Bruk av nynorsk må oppmuntres • Dersom nynorsken synliggjøres på denne måten, vil det være lettere å få aksept for bruk av nynorsk i andre sammenhenger, for eksempel i næringslivet

43. Hva må gjøres? • Aktiv bruk av markedsmakt fra det offentliges side der det er mulig • Kravet om obligatorisk sidemål i den videregående skolen opprettholdes

44. En samlet språkpolitikk

45. Språkpolitikk er mer enn kulturpolitikk • Språkpolitikk må gjøres til noe mer enn et avgrenset, kulturpolitisk anliggende. Hele forvaltningen og samfunnet ellers må trekkes inn • Språk er en forutsetning for samfunnsdannelse. Det vil si at språkpolitikken må gjelde hele samfunnet • Språkpolitikk må ikke minst gjøres til en del av • Utdanningspolitikk • Næringspolitikk

46. En samlet språkpolitikk • Det må utformes en samlet språkpolitikk, behandlet i Stortinget, som omfatter forholdet mellom norsk og engelsk, forholdet mellom nynorsk og bokmål, normering, minoritetsspråk og arbeidet med forståelig språk i forvaltningen • Overordnede språkpolitiske mål må trekkes inn i all politikkutforming

47. En samlet språkpolitikk • En bred debatt i Stortinget må munne ut i en strategi for norsk språkpolitikk. Dette er svært viktig for å sikre at språkpolitikken får gjennomslag også utenfor det kulturpolitiske området • Alle deler av forvaltningen må ta et ansvar for å gjennomføre språkpolitikken på sine områder. KKD har et særlig ansvar for å påse at det faktisk blir gjort.

48. Språkrådets formål og virkeområde • Språkrådet må sikres en sentral rolle som premissleverandør og iverksetter av framtidas språkpolitikk • Språkrådet må få et samlet ansvar for språkpolitikk i Norge, med unntak av ansvar for minoritetsspråk som har egne institusjoner

49. Språkrådets formål og virkeområde • Språkrådets formål og virkeområde må slås fast i lovs form. En av Språkrådets oppgaver må bli å føre tilsyn med at de tre rettene nevnt ovenfor respekteres, både i annen lovgivning og i praktisk politikk • Gjennom en lov får Språkrådet den legitimiteten det vil være avhengig av for å fungere etter dette formålet