190 likes | 290 Views
Omlegging til læringsutbyttebeskrivelser i planverket -Erfaringer fra Høgskolen i Gjøvik Rådgiver Tonje Strøm Trønnes HiG - 2010. Kort om HiG. 2500 studenter og 260 ansatte 3 fagavdelinger (på samme campus) Sentralisert administrasjon 60 studie- og fagplaner 28 bachelor 4 master 1 PhD
E N D
Omlegging til læringsutbyttebeskrivelser i planverket -Erfaringer fra Høgskolen i Gjøvik Rådgiver Tonje Strøm Trønnes HiG - 2010
Kort om HiG • 2500 studenter og 260 ansatte • 3 fagavdelinger (på samme campus) • Sentralisert administrasjon • 60 studie- og fagplaner • 28 bachelor • 4 master • 1 PhD • 487 emnebeskrivelser
Relasjoner i studie- og fagplanutvikling DBH Fellessystemet (FS) Rammeverk for kvalifikasjon Kvalitetssystem Bologna prosessen Utvidet regelverk NOKUTs forskrift STUDIE- OG FAGPLANER Individuelleutdanningsplaner Kvalitetsreformen Emne- evaluering Gradsstruktur Klagenemnd Studieforskrift Faglærer Studiedokumentasjon Studentparlament Vitnemål ogDiploma Supplement Studiekvalitetsutvalg
Utvikling og kvalitetssikring av planverk før og nå ved HiG • Før 2004 • Avdelingsstyrene godkjente studie- og fagplaner • Manglende saksforberedelse og oppfølging • Lite fokus på læringsutbytte • Lite konsistens i innhold og begrepsapparat • Etter 2004 • Felles mal og definisjoner/terminologi • Årlige fokusområder • Syklisk evaluering • Tett dialog med fagmiljø, studenter og eksterne
HiGs studienemnd • Etablert 01.01.04 • Sentral nemnd for alle avdelinger • Delegert beslutningsmyndighet fra styret • Sakstyper • Godkjenning av nye studie- og fagplaner m/tilhørende emnebeskrivelser • - Revisjon i eksisterende studie- og fagplaner m/tilhørende emnebeskrivelser • - Syklisk evaluering av studieprogrammer • - Prosedyrer og maler • ”Håndplukkede” medlemmer (prorektor leder, 4 ansatte i undervisnings-/forskerstillinger, 1 ansatt i teknisk-administrative stillinger, 2 studenter) • Fokus på pedagogikk • Tett oppfølging av fagmiljøer før og etter behandling i nemnda
Mandat 1. Utarbeiding av godkjenningskriterier, prosedyrer og maler for studier ved HiG 2. Godkjenning av nye studie- og fagplaner med tilhørende emnebeskrivelser, herunder også for master- og PhD-studier 3. Godkjenning av revisjon og endring av eksisterende studie- og fagplaner med tilhørende emnebeskrivelser, herunder også for master- og PhD-studier 4. Godkjenning av enkeltemner som ikke inngår i etablerte studier 5. Fastsetting av retningslinjer for eksamen og bruk av ekstern sensor 6. Velge ut og gjennomføre syklisk kvalitetsvurdering av studier ved HiG etter kriteriene i NOKUTs forskrift og tilhørende retningslinjer 7. Avgi årlig kvalitetsrapport til styret etter gjeldene mal for slike
Nytt fokus 2008: EQF- European Qualification Framework (Livslang læring) Bologna Qualification framework (1-3td cycel) Høyere utdanning Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Rammeplan Fagplan/Studieplan Emnebeskrivelse Fokus på institusjons- og programnivå
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: Kan defineres som en systematisk beskrivelse av nivåene i et lands utdanningssystem, med vekt på beskrivelsene av det enkelte nivås læringsutbytte og sluttkompetanse.
Forventet læringsutbytte? De kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en kandidat forventes å inneha (skal ha) ved fullført kvalifikasjon. Litt satt på spissen kan vi si at universitetet har hatt en tendens til å møte studentene med følgende krav gjennom studietiden: ”Vi vil ikke si noe særlig om hva vi venter av deg. Vi gir en undervisning som vi tror kan være relevant. Men til slutt skal vi iallfall undersøke meget nøye i hvilken grad du har nådd de mål vi ikke har presisert” G. Handal & J. Osnes (1970): I: Universitetsstudier under debatt
Ved HiG tenker vi læringsutbyttebeskrivelser slik: Formulering av forventet læringsutbytte Valg av undervisningsmetoder Valg av vurderingsmetoder
Studienemndas fokus: Ikke politi – men støttespiller Pedagogisk kulturbygging!
Godkjenning av planverk- studienemndas fokus • Studiets ”sjel” • Helheten • sammenheng læringsutbytte, pedagogisk metode, vurdering. • Formelle krav • Ulike fokuspunkt hvert år • 2004 – mål / taksonomi • 2005/06 – vurderingsform • 2007 – arbeidsbelastning • 2008 – læringsutbytte, spesielt emnenivå • 2009 – fleksible studier • 2010 – progresjon/syklus i kval.rammeverket • 2011 – forventet læringsutbytte på programnivå
1. Læringsutbytte -tenk gjennom følgende • Hva skal en uteksaminert kandidat ha av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, med et vitnemål fra HiG i hånda? • Hvilke aktører fastsette disse kravene?
2. Vurderingsformer – erfaring tilsier at en bør tenke gjennom følgende momenter • Skriftlig eksamen og hjemmeeksamen • Lengde? • individuell eller gruppe? • Deleksamener • Hvor mye vekter hver del? • Må alle deler være bestått? • Vurdering av prosjekt(er) • Har du vurdert antall og omfang? • Ulike typer oppgaveløsning osv • Har du vurdert antall og omfang? • Mappevurdering • Er den nøyaktig beskrevet? • Er det klart hvem som velger ut de ulike arbeider som skal vurderes til slutt?
3. Obligatorisk arbeidskrav • Er dette et virkemiddel en kan bruke for å øke læringsutbyttet? • Hvilke type og omfang er best egnet for dette spesifikke emnet?
4. Forutsetterkrav • Kan dette være en måte å sikre ønsket progresjon i studiet? • Er det faglige begrunnelser for at enkeltemner må gjennomføres før andre emner?