310 likes | 516 Views
Utgangen av tidlig vedisk tid, ca. 600 f.v.t. Utvikling av komplekse former for sosial differiensiering Mellom ætter Mellom ariere og andre folkeslag, med en fellesbetegnelse kalt dasa Utvikling mot ny sivilisasjon Fra nomadepreget kvegdrift til etablert jordbruk og små bydannelser
E N D
Utgangen av tidlig vedisk tid, ca. 600 f.v.t. • Utvikling av komplekse former for sosial differiensiering • Mellom ætter • Mellom ariere og andre folkeslag, med en fellesbetegnelse kalt dasa • Utvikling mot ny sivilisasjon • Fra nomadepreget kvegdrift til etablert jordbruk og små bydannelser • Fra stammestruktur til større og mer komplekse sosiale strukturer • Fra gavekultur til skattlegging og systematisk omfordeling av ressurser
Sen-vedisk tid, ca. 600 – 300 f.v.t. • 2. urbaniseringsperiode • Sementering av et lagdelt samfunn av fire varna: • Brahman: presteskap • Kshatriya: krigere • Vaishya: frie bønder og håndverkere • Sudra: slaver • Kriterier: rituelle distinksjoner og sosiale funksjoner • Klare fellestrekk med klassiske standssamfunn-modeller • Utvikling av kaste-systemet innenfor varna-samfunnet • Utvikling av større politiske enheter
Buddhismen • Historisk oppkomst parrallelt med jainismen • Den første individuelle frelsesreligion • Individualiserende • Disiplinerende • Utjevnende • Utsettende • Spenningen mellom frigjøring og konservatisme
Buddhismen • Siddharta Gautama, 400-t. f.v.t. • De fire sannheter • Klosteret som samfunnsstøtte • Religion eller livsfilosofi? • Bred sosial appell • Blir statsreligion i Maurya-riket Stående Buddha, Gandhara, Nord-Pakistan, 1. årh. v.t.
Dynastier og store riker, 400 f.v.t. – 600 v.t. • 300 f.v.t.: Maurya-riket • Største utbredelse ca. 250 f.v.t.
Etter Ashoka: Indo-gresk ekspansjon under Menander (155 – 130 f.v.t.)
Manus lover • Regulering av kongelige rangordninger • Atferdsnormer for eliten • Kvinnenes underordning
Gupta-riket, ca. 300 v.t. Gandhara • Gandhara • Pataliputra
Gupta-riket • Ideologisk anknytning til Maurya-herskerne • Skille mellom direkte og indirekte styre • Buddhismens betydning og gradvise svekkelse • Gjenopptakelse av før-buddhistiske ritualer • Undergang etter huner-erobring på 400-tallet
Middelalderen: hinduiske kongedømmer, 600 – 1200 v.t. • Ikke dominans av store riker • Kortvarige, regionale riksdannelser • Klare ”føydale trekk” • Mindre avstand mellom nivåene i makthierarkiet • Urbanisering • Etablering av hinduismen som trosretning gjennom impulser fra brahmanisme og bhakti-bevegelsen • Utstrakt påvirkning på omverdenen, særlig mot øst
Sør-India • Aldri fullt ut kontrollert av rikene i nord • Kongedømmer: Chola, Pandya, Chera, Pallava • Blir politisk tyngdepunkt i chola-perioden, ca. 900 – 1200 • Chola-riket: segmentert, desentralisert, ideologisk og religiøs konsolidering • Delene støtter den politiske og religiøse helheten – kommer makten nedenfra? • Sosial mobilitet • Bhakti-kultens betydning
Kulturpåvirkning mot øst: Ellora-hulene, bygget 5. – 10. årh. Består av jainist-, hindu- og buddhistiske huler
Kulturpåvirkning fra øst: tempel i Brihadeswara, Tanjore, 1000-t.
Shrivijaya-riket, Sumatra: Firearmet stående statue av gudenAvalokiteshvara, 800-t.
Islams ekspansjon, ca. 1000 – 1500 • Islam: hurtig ekspansjon i tiden etter Muhammeds død 632 • Gammel arabisk handelskontakt, fra 2. årtusen f.v.t., særlig med Sindh-området i nåv- sørøst-Pakistan • Kontakt India frem til 1200 hovedsakelig gjennom plyndringstokter og kortlivede forsøk på statsdannelser • Fra 1200: sultanater
Sultanatet • Sultanen som overhode • Formelt underordnet kalifen i Baghdad, i realiteten helt selvstendig i løpet av 1000-tallet • Motstår mongolsk invasjonsforsøk under Djenghis Khan, første halvdel av 1200-tallet • Stor innvandring fra muslimske områder under mongolske felttog • Oppløsningen av Delhi-sultanatet: • Fragmentering • Stagnasjon • Invasjon