Fra forrige gang: Feltstudier og informert samtykke

1. Fra forrige gang:Feltstudier og informert samtykke Trenger ikke ha informert samtykke så lenge det dreier seg om: • Atferd på offentlige steder, • hvor personens identitet er helt ukjent, • hvor data ikke kan føres tilbake til den enkelte person og • ikke kan tenkes å få negative konsekvenser for vedkommende

2. Survey-metoden (spørreundersøkelse) Spørreskjema – selvutfylling • Postale (tilsendt i posten) • Internettbasert • Utdelt i gruppe, f eks på arbeidsplass Strukturert intervju - Andre leser opp spørsmål og svarkategorier og fyller ut • Telefonintervju • Besøksintervju • Fellesbetegnelse for metode basert på selv-rapportering om oppfatninger, holdninger, atferd, opplevelser og lignende • Manipulerer ikke med variabler, derfor et korrelasjonsdesign • Kan dermed ikke trekke så sikre slutninger om kausalitet To hovedtyper survey:

3. Spørreskjema Fordeler: • Lite ressurskrevende, kan gis til store utvalg • Respondenten kan svare når det passer og bruke den tiden som trengs • Mulighet for anonymitet Ulemper: • Kan lett gi lav svarprosent (vanligvis svarer under 50 %), dermed trues generaliserbarheten • Internettskjema: ikke alle har tilgang, særlig eldre • Ikke så lett å oppklare misforståelser (målingsvaliditet truet)

4. Personlig intervju Kan oppklare misforståelser Kan bruke flere hjelpemidler Alle får svarer på spørsmålene i samme rekkefølge Lettere å få svar på alle spm. Gir høyere svarprosent Ulemper Dyrt og tidkrevende Intervjuer kan påvirke svar (experimentator effect) Sensitive spørsmål besvares ikke alltid ærlig Telefonintervju Billig Lett å trekke utvalg Alle får svarer på spørsmålene i samme rekkefølge Lettere å få svar på alle spm. Ulemper Ofte kort tid å svare på spm Kan lett misforstå spørsmål Recency effects Lett å nekte å delta Sensitive spørsmål besvares ikke alltid ærlig Strukturert intervju

5. Utforming av spørsmålene Tommelfingerregler: • Bruk enkelt språk! • Unngå ”ekspertuttrykk”, doble negativer • “Jeg kan ikke si at jeg ikke vil snyte på skatten” • Korte, presise spørsmål, men hele setninger • Unngå to spørsmål i ett • Synes du forsvarsministeren har gjort en dårlig jobb og bør å av? • Unngå ledende/ladde spørsmål • Det er i dag ikke lovlig å bruke marijuana i Norge. Synes du marijuana bør legaliseres?

6. To hovedtyper spørsmål • Åpne spørsmål Hva lindrer dine smerter? • Lukkede spørsmål: Hva lindrer dine smerter? Varme Kulde Massasje Ligge Gå Prate med noen Kan også kombineres med et åpent: Annet (spesifiser):

7. Lukkede spørsmål - gjensidig utelukkende kategorier • Dikotome (kun to alternativer); Ja/nei, enig/uenig, rett/galt • Mål på frekvens: Hvor ofte føler du deg ensom? Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Alltid Hvor mange timer ser du på TV hver dag? under 1 time 1- 1 ½ time 1 ½ - 2 timer 2- 3 timer mer enn 3 timer

8. Anker Vurderingskalaer (Rating scales) • Unipolar: Eks: Hvor sterke er dine smerter når de er mest intense? Ingen smerte Det sterkeste du kan tenke deg • Bipolar: Eks: Hvor bra eller dårlig vil du si din livskvalitet er? Svært dårlig Middles Svært bra Svært dårlig Svært bra 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

9. Andre bipolare vurderingsskaler • Likert skala: Utviklet først for holdningsspørsmål: Eks: Det er ikke noen sterk sammenheng mellom fart og ulykker Helt enig Enig Både og Uenig Helt uenig Helt enig Helt uenig 1 2 3 4 5 • Semantisk differensial Hvordan vil du beskrive deg selv? Nedtrykt 1 2 3 4 5 6 Oppstemt Varm 1 2 3 4 5 6 Kald

10. Misforståelser, uklart spm., vanskelige ord, dobbelbetydninger m.m) Ikke alltid tilgjengelig informasjon, kan påvirkes av ulike faktorer Modell for prosess bak forståelse av spørsmål Feilkilder: 1. Forståelse av spørsmål 2. Hente informasjon fra minne Mest relevant for spm. om fakta. 3. Vurdering Bruk av relevant materiale fra hukommelse for å gi respons. Kan påvirkes av foregående spm., svarkategorier, bruk av stereotyper, kognitive skjema m.m ”Sensurerer” respons pga konformitet, sosialt ønskverdighet Stabilt respons format (enig i alt) Svarkategorier 4. Selvrapportering Respons man gir til slutt

11. Feilkilder i vurdering og selvrapportering • ”Response set” Systematiske feilkilder ved personen: 1. Sosial ønskverdighet (social desirability), motsatt: ”faking bad” 2. Tilfeldig besvaring, fyller ut på måfå (random responding) 3. ”Yes” og ”no” saying – enig i alt/ eller uenig i alt • Systematiske feilkilder ved utforming av skjemaet: 4. Rekkefølge på spørsmål (item-order effect) 5. Rekkefølge på svarkategorier (primacy and recency effects) 6. Hvilke svarkategorier som presenteres

12. Noen ”triks” for å luke ut tvilsomme svar 1. Luke ut ”sosial ønskverdighet” eller ”faking bad” ”Når jeg har gjort en feil, innrømmer jeg det alltid” Alltid ”Jeg er en god lytter, uansett hvem som snakker til meg” Alltid ”Det har vært tilfeller der jeg har utnyttet med av en annen person” Aldri ”Det har hendt at jeg har baksnakket noen” Aldri 2 og 3. Unngå tilfeldig besvaring og yes-saying: ”Jeg prøver å få litt søvn hver natt” Stemmer ikke ”Jeg har aldri vært passasjer i en bil” Stemmer helt NB! Noen kan bli irriterte av slike spørsmål – kan tape mer en man vinner på å ta dem med

13. 4. Rekkefølge på spørsmål kan påvirke (item order effect/priming) A: 1. Bør man få lov til å ta abort når fosteret har alvorlige skader? 2. Bør man for lov til å ta abort når man er gift og ikke ønsker flere barn? B: Omvendt rekkefølge: 1. Bør man for lov til å ta abort når man er gift og ikke ønsker flere barn? 2. Bør man få lov til å ta abort når fosteret har alvorlige skader? • Færre mener man bør få abort når man er gift i situasjon A sammenlignet med B • Priming: svarer hurtigere på spm 2 enn på spm 1

14. 4. Eksempel 2 på effekt av rekkefølge Spørsmål 1: Hvor ofte må du låse bilen din/sykkelen din når du forlater den? Spørsmål 2: Hva synes du er de viktigste problemene i samfunnet i dag? Velg ett eller flere alternativ: • Forurensing • Lav fødselsrate • Kriminalitet • Innvandring • Lite verdiskapning Hvis spørsmål 1 står først, øker andelen som velger ”kriminalitet” på spm. 2 kraftig – rundt 25 % mer

15. Mest fremtredende når man har svarkategorier som representerer kvalitativt forskjellige valg F eks: Hva synes du er de viktigste problemene i samfunnet i dag: Kriminalitet Arbeidsløshet Lav fødselsrate Innvandring Lite verdiskapning I spørreskjema: tendens til at de første kategoriene foretrekkes (primacy effect) I telefon- og personlig intervju: tendens til at de siste kategoriene foretrekkes (recency effect) Mest utbredt blant de som : har lav utdanning ikke har noen sterk mening om emnet Litt uklare funn, mest effekt av recency effekter 5. Primacy og recency effekter

16. 6. Effekt av verdier på responsskala Hvor bra vil du si livet ditt har vært hittil? Alternativ 1: Alternativ 2: -5 -4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

17. Negative tall tolkes ( f eks -5) som mer ekstreme enn lave positive tall ( f eks 0) 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

18. 6. Svarkategorier påvirker oppfatninger omhva en “typisk” person gjør (scale range effects) Alternativ A: • Under en ½ time • ½ til 1 time • 1 til 1 ½ time • 1 ½ til 2 timer • 2 til 2 ½ time • Mer enn 2 ½ time Alternativ B: • Under 2 ½ time • 2 ½ til 3 timer • 3 til 3 ½ time • 3 ½ til 4 timer • 4 til 4 ½ time • Mer enn 4 ½ time Hvor mye ser du på TV på en vanlig dag? A: 16 % ser 2 ½ time eller mer B: 37 % ser 2 ½ time eller mer

19. Utforming av skjema • Ha en logisk flyt i skjemaet, spørsmål som er relaterte presenteres i samme del • Start med interessante, men ikke for vanskelige spørsmål • Mer kompliserte spørsmål etterhvert • Sensitive opplysninger mot slutten • Avslutt med enkle spørsmål, f eks demografiske opplysninger • Skjemaet bør være selvforklarende - pretesting viktig!!!! • Bruk gjerne grafiske hjelpemidler

20. Grafiske hjelpemidler

21. Sensitive opplysninger • Forsikring om og følelse av anonymitet svært viktig • Fungere best i spørreskjema/internettskjema, ikke pers. intervju • Plasseres i siste halvdel av spørreskjemaet • Fordelaktig å ”myke opp” språket: Hardt: Har du kjørt bil når du har vært beruset? Mykt: Har du noen gang vært usikker på om du har hatt litt i promille når du har satt deg bak rattet? • La respondenten få vise at en ikke er ”unormal” (hvis mulig) A: Har noen av dine venner har røkt hasjis eller marijuana? B: Har du selv røkt hasjis eller marijuana?

22. Svarprosent Lav svarprosent er en trussel mot den eksterne validitet Kjennetegn ved de som ikke svarer: • Mindre interesse for emnet • Synes det er vanskelige å fylle ut skjema • Glemt å svare • Lavere utdanning (fra USA) • Norge: avviksgrupper svarer sjeldnere (rus, kriminalitet) • Men ellers ikke så veldig forskjellige fra de som svarer

23. Dokumentert effekt: Velutformet, klart og enkelt spørreskjema Nøye utformet følgebrev Forhåndsbeskjed Send med en liten gave med skjema Purring (brev, telefon, SMS, e-post). Det mest effektive tiltak s.ppt Svarpremier Temaet føles relevant Ferdig frankert returkonvolutt (frimerke mest effektivt) Usikker effekt: Lengde på spørreskjema Forsikring om anonymitet/konfidensialitet Farge på konvolutt/skrift/skjema Ikke effekt: Deadline for retur Skrive navn til respondenten i følgebrevet (personalisering) Hvordan få opp svarprosenten

24. Reliabilitet og validitet til spørreskjema • Samme prinsipper som gjennomgått tidligere om reliabilitet og validitet til måleinstrument (kap. 5)

25. Utvalgsfeil (sampling error) • Avvik fra utvalgets verdi fra populasjonsverdien • f eks hvor mange har kroniske smerter • hvor stor andel er enige i ulike utsagn Utvalgsfeil påvirket av: • Jo større utvalg, jo mindre avvik fra populasjonsverdiene • Hvor representativt utvalget er • Spørreskjemaets reliabilitet og målingsvaliditet • Utvalgsfeil blir gjennomgått nærmere senere

26. Finn minst en feilkilde…. Mange synes forelesningene i forskningsmetodikk er svært nyttige. Hva synes du om foreleseren? Svært bra Svært dårlig 5 4 3 2 1 0 -1 -2 -3 -4 -5