Likeverdig kommunikasjon– Etisk refleksjon som metode Fagsjef Kari Hesselberg, KS

1. Likeverdig kommunikasjon– Etisk refleksjon som metode Fagsjef Kari Hesselberg, KS

2. Hva er KS? • Medlemsorganisasjon for kommuner og fylkeskommuner • 430 kommuner, 19 fylker og ca 500 bedrifter • Ca. 500.000 ansatte • 11.500 folkevalgte • Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon • Konsultasjoner med regjeringen • Sentrale forhandlinger • Rådgiver og utviklingspartner for medlemmene

3. Prosjekt ”Samarbeid om etisk kompetanseheving” • Forankret i St.melding nr. 25 og i Kvalitetsavtalen mellom KS og Regjeringen • Samarbeid mellom • Arbeidstakerorganisasjonene • Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet • KS • Følger Omsorgsplan 2015 • 163 kommuner med i prosjektet nå • www.ks.no/etikk-kommune • Nye deltakerkommuner tas opp i prosjektet på nyåret 2012!

4. Mål for Samarbeid om etisk kompetanseheving • Styrke etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid i kommunenes helse- og omsorgtjenester • Fokus på: • grunnleggende etiske prinsipper i yrkesutøvelsen • holdninger og verdier i møte med brukerne • hvordan håndtere etisk vanskelige valg • Deltagerkommunene skal etablere et kontinuerlig etikkarbeid med egnede møteplasser for etisk refleksjon.

5. Styrket fagmiljø Motivasjon Kreativitet Mindre utbrenthet Bedre kommunikasjon Styrket omdømme Lettere å rekruttere Større forståelse Styrket praksis – mer likeverdige tjenester Mindre bruk av tvang Økt brukermedvirkning Kloke avgjørelser – bedre tjenester Hva kan systematisk arbeid med etiske problemstillinger føre til?

6. Erfaringer fra Stavanger (Tasta og Bergåstjern) • Mer verdighet rundt livets slutt • Bedre grunnlag for faglige beslutninger • Bedre livskvalitet for enkeltpasienter • Mer fleksibilitet i daglige rutiner. ”Må vi gjøre det slik?” • Redusert bruk av tvang / makt • Kreativitet i tilnærming til konkrete case (idédugnad) • Sorteringsarbeid. Bevisstgjøre interessemotsetninger, skjulte verdier og følelser • Styrket tverrfaglig samarbeid • Tverrfaglige synspunkter blir hørt og verdsatt • Nedsatt sykefravær?

8. Hva er etikk?

9. Moral: • Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger. Etikk: • Moralens teori. Etikk er systematisk tenkning rundt hva som er moralsk godt, rett og rettferdig. • Hvordan begrunner vi valg og finner gode løsninger? • Når vårt eget ”moralske kompass” ikke gir tilstrekkelig svar

10. Verdier • Verdiene vi har kommer til uttrykk i handlingene vi gjør. Hvordan vi har det hos oss. Hva som er OK og ikke OK. • Verdier – noe vi ønsker å ha eller være • kvaliteter ved relasjoner – aktiviteter / ting -- normer, regler, lover • Skjulte verdier

11. Hvordan «verdivurderes» en situasjon? «Tre mindreårige barn arbeider i foreldrenes innvandrerbutikk mange timer pr. dag samtidig som de går på skolen. Barnevernet får melding om dette fra bekymrede naboer. Handler dette om grovt misbruk av barns arbeidskraft, eller handler det om privilegerte barn som får være sammen med familien hele dagen og delta i foreldrenes yrkesliv? Fra heftet «organisasjonsetikk –hvordan arbeid med verdispørsmål i flerkulturelle organisasjoner» s.20

13. Refleksjonskort fra Sykepleierforbundet

14. Etiske dilemma og etiske utfordringer • Etiske utfordringer: Noe som uroer oss, som ikke er slik det bør være; i behandling av pasienter / brukere, samarbeidsrelasjoner, ledelse, etc Hva skal jeg gjøre? • Dilemma: En valgsituasjon hvor vi – uansett hva vi velger – ikke greier å verne de verdiene vi har, eller er forpliktet av. • En situasjon hvor det finnes gode moralske innvendinger mot ethvert handlingsalternativ Hva skal jeg velge?

15. Hvorfor etisk refleksjon?

16. Ikke klart svar • Mange hensyn • Krever vurdering • Hva er konsekvensene? • Noe står på spill! (Men hva?) • Hva bør jeg gjøre når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre?

17. Etisk refleksjon Systematisk utforsking av en sak • Se en sak fra flere sider, få nye perspektiver • Identifisere en verdikonflikt. Hvilke hensyn veier tyngst? • Ta en begrunnet og informert avgjørelse: Hva er det beste, gitt de rådende omstendigheter? Bidrar til faglig og etisk skjønn fremfor synsing!

18. Etisk kompetanse • Persepsjon: Evnen til å oppdage etiske utfordringer • Refleksjon: Å kunne overveie sakens forskjellige sider, egen tilnærming og mulige handlings-alternativer • Aksjon: Å kunne omsette ønsket praksis i handling

19. Hvordan jobbe med etikk i praksis?

20. Hvordan styrke kompetansen i etikk? • Styrke hverdagskulturen • Refleksjon over praksis i det daglige arbeidet • Tid til refleksjon • Etablere møteplasser for etisk refleksjon • Råd for etisk refleksjon • Refleksjonsgrupper med veileder • Kompetansetiltak • Etikkseminar • Opplæring av etikkveiledere • Fra små drypp i hverdagen til utdanning i etikk • Koble etikkopplæring med faglige utfordringer som bruk av tvang, brukermedvirkning mv • Ledelse

22. En helsesøster forteller: ”En jente på 14 år kontaktet meg fordi hun ville ha p-piller. Venninnen hennes hadde fått p-piller av sin fastlege. Jenta hadde en kjæreste på 18 år, som hun hadde vært sammen med en stund. Hun ville ikke at foreldrene skulle vite at hun ønsket p-piller, og sa at hun ville være seksuelt aktiv om hun fikk p-piller eller ikke. Jeg var i tvil om jeg skulle henvise henne til fastlegen for dette. Hun viste ansvar ved å komme til meg, mens samtidig var hun under den seksuelle lavalder og kjæresten brøt loven ved å ha sex med henne. Hun ga uttrykk for at hun selv valgte å ha sex med kjæresten og at han ikke presset henne på noen måte. Jeg viste også at hun hadde svært strenge foreldre som ikke ville ta lett på dette dersom de fikk vite om det. I tillegg var jeg redd for å miste tilliten hos elevene, dersom jeg gikk til foreldrene.” (Fra en av deltakerne i prosjektet ”Samarbeid om etisk kompetanseheving”.)

23. Det rette, det gale, og det gode Galt Rett Det Gode Einar Aadland Grenselinje

24. Aktuelle spørsmål i etikkarbeidet: • Hvilke verdier er vårt arbeid basert på? • Hvilke verdier ønsker vi at vårt arbeid skal baseres på? • Hvordan kommer verdiene til uttrykk i vårt daglige arbeid? • Hvilke dilemmaer står vi overfor? • Hva kan vi gjøre for å komme nærmere dit vi ønsker å være?

25. Modell for etisk refleksjon • Beskriv situasjonen - fakta • Hvem er de berørte parter? • Hvilke verdier er aktuelle i situasjonen? • Hva er det etiske problemet? • Hvilke løsninger kan tenkes? • Hva blir konsekvensene? • Hva bør gjøres og hvorfor? • Hvordan følge opp?

26. Suksesskriterier for systematisk etikkarbeid: Forankring og lokalt utviklet prosjekt Benytte etablerte møteplasser Praksisnær refleksjon Benytte enkle metoder og verktøy Kompetansepåfyll Etisk refleksjon må ledes og dere må trene Leders rolle og engasjement

27. Hvor er vi? • Hvor vil vi? • Hva er våre utfordringer? • Hvordan møter vi dem? Er vi en lærende organisasjon?

28. Idealer og realiteter Behov for etisk lederskap og god organisasjonsetikk

29. Verktøy, gode eksempler og mye mer finner dere på våre nettsider: www.ks.no/etikk-kommune Følg oss på facebook: www.facebook.com/etiskkompetanseheving

30. Kontaktinformasjon: Kari Hesselberg, kari.hesselberg@ks.no 90 62 22 57 Pernille Næss, pernille.naess@ks.no 93 21 94 84 Christine N. Evensen, cne@ks.no 47 28 81 70

31. Flere eksempler / historier

32. «Vi som jobber i barnehagen opplever at det er ulike syn på flere områder når det gjelder hva som er rimelig å forvente av barna. Vi mener det er viktig å lære barna å spise og drikke selv så tidlig som mulig. Men mange innvandrerforeldre mater barna sine mye lenger enn det vi norske er vant til. Det som kan skje er at barn kommer hjem til sine foreldre uten å ha rørt matpakka og at de derfor er sultne. Dette oppfatter foreldrene som mangelfull oppfølging fra barnehagens side. Det samme gjelder påkledning. I følge barnehagen er det viktig at barna blir selvhjulpne så fort som mulig, mens mange innvandrerforeldre mener at man bør hjelpe barna til de er vesentlig eldre.»