Talespråkets kjennetegn

1. Talespråkets kjennetegn • Akustisk medium • lydbølger satt i gang av taleorganene • Ikke-permanent - lydene lever i øyeblikket • Planlegge og snakke samtidig • Utnytter ofte «her og nå» - konteksten • Tilegnes uten undervisning

2. Kontakten med den nyfødte • Nyere spedbarnforsking viser at barnet er innstilt på kommunikasjon fra fødselen av. • Nyfødte foretrekker å høre den menneskelige stemmen framfor andre lyder. • Barnet beveger seg rytmisk i takt med morens talerytme. I dette ligger grunnlaget for læring av morsmålets språkrytme. • Nyfødte fortrekker også å se ansikter framfor andre gjenstander.

3. Barnets tidlige signaler •  Det er først og fremst gråten som signaliserer at barnet trenger noe. • Vi skiller mellom : • sultgråt • smertegråt • sinnegråt •  og noe seinere kommer den sosiale gråten ("juksegråten")

4. Utvikling gjennom samspill • Språkutviklingen - som er en del av barnets kognitive utvikling- skjer gjennom samspill. • Evnen til å tilegne seg språk er sterk hos barn. • Gjennom de mange turvekslingsaktivitetene barnet deltar i i det tidlige samspillet med omsorgspersonene, lærer det dialogens grunnstruktur.

5. Ansikt til ansikt-samspill • Perioden fram til barnet er omkring fem måneder gammelt er tida for ansikt-til-ansikt-samspill mellom barnet og moren • Allerede fra 2-3-månedersalderen har spedbarnet lært seg ekte dialogadferd. Det eneste som mangler fra barnets side, er innholdet. Vi snakker om at barnet går inn i en periode med protodialog.

6. Protodialogen • Ifølge Mary C. Bateson kjennetegnes protodialogen av disse trekkene: • Den voksne og barnet ser på hverandre hele tida. • De "snakker" vekselvis. Når den ene slutter, begynner den andre. • De lytter til hverandre.

7. Interesse for gjenstander • Fra barnet er 4-5 måneder gammelt, begynner det å vise mer og mer interesse for omgivelsene. • Fram til barnet er minst 8-9 måneder greier det normalt ikke å kombinere ansikt- til - ansikt-kontakt med en konsentrasjon om gjenstander. • Mot slutten av første leveår behersker barnet normalt "gi-og-ta-leken". "Gi-og-ta-leken" er turveksling i handling.

8. Vokalisering • Når barnet lager lyder med taleorganene sine, sier vi at det vokaliserer. I dagligtalen kalles vokalisering for babling eller pludring. • Tidligere mente en at vokalisering bare var en utprøving og trening av taleorganene. Nå er man kommet fram til at barnet i tillegg vokaliserer både som svar på omsorgspersonens tale og for å få omsorgspersonen i tale.

9. Barnetilpasset tale • Voksne som snakker til spedbarn og til små barn (under 3-4 år): • legger automatisk stemmen i et høyere leie enn det de bruker ellers • utnytter i langt sterkere grad enn i voksentale de musikalske kvalitetene ved stemmen • varierer intonasjonen mer • gjør setningene kortere og enklere • gjør mye bruk av spørsmål og svar • legger sterkere trykk på enkelte ord i setningen

10. De første ordene • Omkring ettårsalderen begynner barnet å kunne kontrollere taleorganene så godt at det kan frembringe en del viljestyrte lydsekvenser eller ord. •  Faste situasjoner med faste "samtaler" som gjentas og gjentas, stimulerer barnet til å komme med sine første ord. • Ord som barnet bruker i slike faste samspillsituasjoner, får ikke symbolkarakter med en gang. Sannsynligvis oppfatter det dem bare som en integrert del av hele situasjonen (konteksten). •  Voksne kan lett komme til å overvurdere barns ordforståelse ("Kan du hente ballen-eksemplet s.45)

11. Protoord • Det er et typisk trekk ved barns språkutvikling at de lager seg et lite forråd av "egne" ord i overgangsfasen mellom førspråklig og språklig kommunikasjon. • Noen av disse protoordene likner på ordene i voksenspråket: • e:s  nese, • gegg  egg osv • Andre må betegnes som språklige nyskapninger: • hynna  syltetøy

12. Her-og-nå-språk • De første åra er barnets språklige kommunikasjon helt avhengig av den situasjonen (konteksten) som samtalen finner sted i. En slik kontekst-avhengig språkbruk kalles ofte for her-og-nå-språk. • Barnet er avhengig av å se samtalepartneren (jfr manglende evne til å snakke i telefonen). • Ordene er ennå ikke fullt utviklet som symboler hos barna slik at de kan representere virkeligheten alene.

13. Å lære språksystemet • Tidligere mente man at barn lærte språket gjennom imitasjon og forsterking (herming, prøving, feiling, forsterking gjennom positiv respons - behavoristisk språkteori) • Nå snakker vi om at mennesket har en medfødt språkevne som gjør at barnet - på et ubevisst plan - aktivt arbeider med språket fra første stund. • Barnet analyserer, systematiserer, organiserer og prøver ut ulike teorier og regler som det lager seg på de ulike nivåene

14. Utviklingsfaser Advarsel: Det er alltid farlig å forsøke å feste språkutvikling til bestemte alderstrinn. Et barn kan ligge foran eller etter de oppgitte aldrene uten at det trenger være noe unormalt i det.  • Likevel kan det være nyttig å foreta en grovinndeling av språksystemtilegnelsen slik at en vet litt om hvilken språkutvikling en kan forvente på ulike alderstrinn.

15. Utviklingsfaser Vi kan grovt dele inn i tre faser: • Systeminnlæringsfasen (1-3 år) • Systemstabiliseringsfasen (4-6 år) • Tekstutviklingsfasen (6-9 år)

16. Systemlæringsfasen (1-3år) • Barnet tilegner seg det meste i fonologien   • Enkelte lyder og lydkombinasjoner gjenstår • Barnet tilegner seg det meste i morfologien • En del unntak fra bøyningsreglene gjenstår • Barnet tilegner seg det mest grunnleggende i syntaksen Mange "vanskelige" syntaktiske konstruksjoner gjenstår • Barnets ordforråd øker kraftig

17. Systemstabiliseringsfasen (4-6 år) •  I denne perioden forbedres og stabiliserer barnet kunnskapen og ferdigheten innenfor fonologi, morfologi og syntaks. • Den semantiske utviklingen er avhengig av det språklige miljøet som er rundt barnet. • Utviklingen på det semantiske området har stor betydning for læring generelt, ikke minst for den læringen skolen legger opp til.

18. Lingvistisk kompetanse • Når barn har tilegnet seg morsmålets grammatikk, altså sjølve språksystemet sier vi at de har en lingvistisk kompetanse. • Som språkbrukere fortsetter vi likevel å utvikle oss - det er dekkende å snakke om en livslang læring.