Spesialpedagogisk leseopplæring – lesekurs etter Helhetsmetoden

1. Spesialpedagogisk leseopplæring – lesekurs etter Helhetsmetoden Haugesund kommune – 22. september 2014 v/Anne Kari Aschim Anne Kari Aschim 2014

2. Anne Kari Aschim 2014

3. Skriftspråklige vansker • 20% av alle skoleelever får problemer med å tilegne seg skriftspråk • Ved i underkant av 5% kan vanskene knyttes til en medfødt lærevanske hos elevene • Dysleksi er bare en av flere diagnoser som medfører lese- og skriveproblemer • Andre årsaker kan være språkvansker, ADHD og ADD Anne Kari Aschim 2014

4. Leseforutsetninger God lesing krever: • Språklige forutsetninger og ferdigheter – særlig ordforråd • Avkodingsferdigheter • Tilstrekkelig automatisering • Relevant erfaringsbakgrunn – forforståelse for emnet • Aktiv leseinnstilling Elevene må være klar over disse forutsetningene! Vi må snakke med dem om det!!! Den første lese- og skriveopplæringen Anne Kari Aschim 2014

5. Noen medvindsfaktorer i leseutviklingen • Stor tekstmengde • Høy fonologisk bevissthet • Daglig arbeid med bokstaver • Oppøving av sikker ordgjenkjennelse • Læreren gir inntrykk av at det er enkelt å lese og har tiltro til systemet som brukes på skolen • Arbeid med ord (og oppgaver)fra elevenes tekster • Begrepstrening Anne Kari Aschim 2014

6. Noen motvindsfaktorer i leseutviklingen • Liten tekstmengde • Lav fonologisk bevissthet • Manglende evaluering av bokstavkunnskap • Manglende fokusering på utvikling av ordgjenkjennelse • Unnlate bruk av supplerende materiale • Vekter ikke leseundervisningen nok i forhold til andre aktiviteter • Mangler oversikt over skolens system • Helordsmetode Anne Kari Aschim 2014

7. Hva er lesing? • Lesing = avkoding x språkforståelse • Lesing = avkoding x språkforståelse x motivasjon • Er verdien av en faktor lav, vil produktet, altså lesingen, svekkes • Er verdien av en faktor lik 0 – blir produktet 0, altså ingen lesing Anne Kari Aschim 2014

8. Phonics tradisjon • Systematisk undervisning med fokus på lyder og bokstaver, avkoding og staving • Leseforståelsen utvikles gradvis i takt med at avkodingsteknikken blir mer funksjonell Anne Kari Aschim 2014

9. WholeLanguage tradisjon • Lesing skal utvikle seg mest mulig naturlig • Undervisningen har fokus på gode og autentiske tekster • Undervisning i teknisk lesing og avkoding nedprioriteres og fokus rettes mot opplevelsen av å lese Anne Kari Aschim 2014

10. Balansert syn • Det er viktig å både fokusere på utviklingen av avkodingsferdigheter og forståelsesstrategier i leseundervisningen – hent elementer fra begge tradisjonene • Vektlegg metoder og strategier både for å automatisere avkodingen og for å forstå teksten Anne Kari Aschim 2014

11. Hva sier forskningen? Fonologisk leseopplæring er den mest effektive innlæringsformen National Reading Panel Report (NRP) Anne Kari Aschim 2014

12. Lesestrategier kan være: • Å gjenkjenne bokstaver og ord • Å gjenkjenne ordbilder • Å gjenkjenne bokstavsekvenser – stavelser, forstavelser, roten av ordet, endelser osv. • Å bruke kjente ord til å mestre lesing av nye, ukjente ord • Å forutsi hva som vil skje • Å bekrefte ved å se på bilder eller bruke andre informasjonskilder Anne Kari Aschim 2014

13. Lesestrategier … • Å lese om igjen for å forstå • Selvkorrigering • Å kryssjekke en informasjonskilde med en annen for å være sikker på at man har forstått riktig • Å lese for å bekrefte • Å spørre seg: høres det riktig ut? • Å spørre seg: ser det riktig ut? • Å spørre seg: gir det mening? • Å søkelese Anne Kari Aschim 2014

14. Ordinnsikt • Økt ordinnsikt fører til raskere ordgjenkjennelse og etter hvert til ortografisk lesing • Samtidig med fonologisk avkoding må eleven bygge opp kunnskap om enhetene eller delene et ord kan bestå av, stavelser, forstavelser, endelser, hyppige småord og grunnmorfem • Eleven må organisere erfaringer med ord i sin egen ordkunnskapsbase – også ikke-lydrette ord og endelser Anne Kari Aschim 2014

15. Innhold Form Bruk Språkets innhold er semantikken, betydningen av språket. Språkets form er fonologien, lydsystemet. morfologien, ords oppbygging og bøyning. syntaksen, hvordan setninger kan bygges og komponeres. Språkets bruk er pragmatikken, man bruker språket tilpasset den situasjonen man er oppe i, forståelse av tvetydigheter ol. - (kommunikasjon) Den første lese- og skriveopplæringen Anne Kari Aschim 2014

16. Ordinnsikt • Gradvis gjenkjennelse av ord og deler av ord fører til raskere lesing, og den ortografiske lesingen nærmer seg • Skriving kan styrke denne utviklingen fordi eleven bevisstgjøres på den nøyaktige ordstrukturen • Bevisst undervisning i ordkunnskap anbefales på alle trinn! Anne Kari Aschim 2014

17. Ordinnsikt/ordkunnskap handler om • Å jobbe med stavelsesdeling • Å jobbe med lydrette småord • Å jobbe med ikke-lydrette småord • Å jobbe med endelser • Å jobbe med forstavelser • Å jobbe med lange lydrette ord • Å jobbe med komplekse strukturer • Å jobbe med morfemer Anne Kari Aschim 2014

18. Automatisering • Kan først skje når den fonologiske lesingen er fullstendig • Nært forbundet med fortløpende etablering av ny ordinnsikt • Rett oppmerksomheten mot ordenes ortografiske struktur – en ny form for språklig bevissthet • Den nye innsikten må hele tiden integreres i lesestrategiene – må føre til at grunnlaget for valg av strategier styrkes • Det viser seg at først når lesingens sikkerhet ligger rundt 80% kan vi forvente at hastigheten stiger – ved 90% – kraftig stigning Anne Kari Aschim 2014

19. Leseflyt • Leseflyt henger nøye sammen med automatisering av avkodingsferdighetene • Leseflyt kan øves og oppleves gjennom repetert lesing • Leseflyt handler om fart og intonasjon • Leseflyt handler om å øve, øve, øve … • Stikkord - mengdelesing Anne Kari Aschim 2014

20. Ord og begreper • Et stort og godt vokabular er av vesentlig betydning for leseforståelse, men også for avkodingen • Ord må gjøres til begreper • For å etablere begreper trengs erfaringer • Å utvikle språket må gå hånd-i-hånd med leseopplæringen Anne Kari Aschim 2014

21. Læringsstrategier • For å utvikle nye ord og begreper – styrkenotater (over- og underbegreper) og ordlister/ordbok • For å disponere innholdet i det man skal skrive om – tankekart, kolonnenotater og VØL-skjema • For å strukturere og huske det man har lært, finne ut hva som er vesentlige og uvesentlige opplysninger og å oppøve kritisk tenkning– kolonnenotater, hovedidé-detalj-notater, påstand-bevis-notater og énsetningssammendrag Anne Kari Aschim 2014

22. Vilje til å mestre Anne Kari Aschim 2014

23. Lesekurs etter Helhetsmetoden - prinsipper: HelhetDetaljerHelhet Anne Kari Aschim 2014

24. Valg av tekst Ta utgangspunkt i en helhetlig tekst fra elevenes bøker i for eksempel naturfag eller samfunnsfag, eller i en historie eller fortelling. Ca 80% av teksten må være tilpasset elevenes nivå. Teksten skal være lett nok til at elevene kan lese den med god flyt mot slutten av undervisningsøkten. Anne Kari Aschim 2014

25. Helhet 1 • Skap forforståelse – læreren hjelper eleven å aktivisere bakgrunnskunnskap og forventninger ut fra tittel, overskrifter og bilder. Snakk om innhold og nye ord osv. • Læreren leser teksten høyt i et rolig tempo. Alle følger med i egen tekst og setter strek med merkepenn hvis de kommer til et ord eller et uttrykk de ikke forstår Anne Kari Aschim 2014

26. Helhet 1 forts. • Elever og lærer snakker om de vanskelige ordene – er det noen som vet hva det betyr? Lærer forklarer – gjerne med tegning og visualisering • Elevene får lese høyt et avsnitt hver fra teksten – deres eget avsnitt. Prøv å tilpasse etter vanskegrad. Blir det et avsnitt eller to for mye i teksten kan læreren lese det/disse, for at ikke teksten skal bli oppstykket. Læreren merker seg hvilke ord som er vanskelige for eleven, og gir råd etter at avsnittet er lest om hvordan ordene kan angripes Anne Kari Aschim 2014

27. Helhet 1 forts. • Elevene leser sitt eget avsnitt tre ganger inni seg mens de er spesielt bevisste på de ordene de synes var vanskelige – lærer går rundt og hjelper – kan gjerne lese for hverandre to og to etter stillelesingen, eller etter detaljoppgavene Anne Kari Aschim 2014

28. Hvis en elev leser dårlig Finn grunnen! • Er det dårlig ordavkoding? • Har han etablert en uheldig lesestrategi? • Har han problemer med å forstå innholdet? • Er motivasjonen lav? Anne Kari Aschim 2014

29. Detaljoppgaver 1Øvelser for sikker fonologisk avkoding • Formell/funksjonell bokstavkunnskap • Fonem-/grafemarbeid • Finn første lyd – matche bokstaver til første lyd på bilde • Bruk bokstavgrupper • Lag ord og små setninger så raskt som mulig Anne Kari Aschim 2014

30. Øvelser for sikker fonologisk avkoding • Brikkestaving • Minimale par • Sihuettoppgaver • Gitteroppgaver • Analyse- og synteseoppgaver • Skrive seg til lesing • Hentediktater Anne Kari Aschim 2014

31. Å etablere fonologisk strategi • Finn ord som begynner på • Lytt til ordet • Si lydene i ordet • Finn bokstavene • Lydstaving • Fonemorientert skriving Anne Kari Aschim 2014

32. Detaljoppgaver 2Øvelser for å utvikle ortografisk avkoding • Stavelsesdeling – krever sikker gjenkjenning av vokaler og konsonanter • Finn ord i teksten med ulikt antall stavelser – tabell for antall stavelser • Puslehistorier • Ord-i-ordoppgaver • Ordkjeder • Morfemlesing • Sammensatte ord Anne Kari Aschim 2014

33. Om stavelser • Lære vokalene: A E I O U Y Æ Ø Å og diftongene ØY EI AI AU • Lære om rytme, stavelser og vokaler • Regler for stavelsesdeling Sta-vel-ses-de-ling • Anvend stavelsesdeling på lange, nye og vanskelige ord i tekstene – demonstrer! • Bruk brikkestaving Visuell støtte er mulig □ □ □ □ □ Anne Kari Aschim 2014

34. Regler for stavelsesdeling • Lær vokaler og diftonger godt • En stavelse må alltid ha en vokal • En vokal alene kan være en stavelse • Dersom det er én konsonant mellom to vokaler, skal den bakerste ha konsonanten: KA-KE • Dersom det er to konsonanter, skal de ha hver sin konsonant: LOM-ME • Dersom det er flere konsonanter, skal den bakerste ha flest: BES-KRI-VE • Ved overgang til morfemnivået – del slik: BE-SKRI-VE / BE-SKRIVE Anne Kari Aschim 2014

35. Å lære stavelsesdeling • Les ordet sammen med eleven med så mye støtte som eleven trenger • Sett prikk under vokalene • Sett strek mellom stavelsene • Les ordet igjen sammen med eleven • Klapp rytmen og pek på stavelsene • Demonstrer stavelseslesing • Gå gjennom morfemnivået når eleven har oppnådd noe ordinnsikt og er trygg nok på å lese stavelser Anne Kari Aschim 2014

36. Øvelser for å utvikle ortografisk avkoding • Silhuettarbeid • Ordinnsikt • Øve høyfrekvente ord • Øve ikke-lydrette ord – hva gjør ordet vanskelig • Hentediktater • ”Mine ord” • Øve leseflyt Anne Kari Aschim 2014

37. Øvelser for språk- og leseforståelse • Ords betydning – forklaring av ord – analyse av ord • Setningspuslespill • Luketekster • Stille spørsmål til tekst – hvem, hvor, når, hva, hvorfor osv. • Svare på spørsmål til tekst – tre nivåer Anne Kari Aschim 2014

38. Øvelser for språk- og leseforståelse • Finne nøkkelord i teksten • Ensetningssammendrag, eller litt lengre sammendrag • Oppsummere teksten – gjenfortelle muntlig eller skriftlig • Nettverk av ord og begreper i teksten • ”Fleip eller fakta”-oppgaver fra teksten Anne Kari Aschim 2014

39. Helhet 2 • Elevene leser sine tekstavsnitt høyt i samlet gruppe • Den som leser kommenterer hva han/hun synes var bedre med lesingen nå enn ved første gangs lesing • De andre elevene kommenterer forbedringer de merket seg hos den som leste • Lærer kommenterer forbedringer og peker på betydningen av arbeidet med teksten BARE FORBEDRINGER KOMMENTERES NÅ! Anne Kari Aschim 2014

40. Å føre logg Gjøres muntlig for å: • synliggjøre elevens arbeidsmåter, og hvordan endringer i arbeidsmåter kan finne sted • styrke elevens bevissthet om egen utvikling • synliggjøre samspillet mellom lærer og elever, og derved kunne planlegge videre • kunne evaluere og legge opp hensiktsmessige støttestrategier og læringsstrategier Anne Kari Aschim 2014

41. Eksempel på et arbeidsprogram for elev med avkodingsvansker • Les teksten din minst tre ganger – markér ord som er vanskelige å lese • Finn vokaler og del ord i stavelser – eget ark • Silhuettoppgaver – eget ark • Finn ord i teksten og skriv dem inn i gitter – eget ark • Puslehistorie - konvolutten • Ord-i-ordoppgaven – bruskorkene • Les teksten alene med veiledning av lærer Anne Kari Aschim 2014

42. Organisering • Start tidlig i semesteret • Minimum 10 uker, så sammenhengende som mulig • Minimum 3 dager pr uke – helst formiddagsøkt • 2 – 2 ½ klokketime pr dag • 4 elever pr gruppe – mer anbefales ikke!!! • Timene tas fortrinnsvis av norsk, samfunnsfag, naturfag og RLE • Lesekursrommet! Anne Kari Aschim 2014

43. Forberedelser • Kartleggig - SL 60 og SL 40 kan brukes fra 3. trinn og oppover (er ikke å få tak i lenger)– OL og mini-SL kan brukes for 2. trinn – SL 40 og Ordkjedetesten kan også brukes • Utvelgelse av elever foregår i samarbeid med kontaktlærer med bakgrunn i kjennskap til elevene og resultater på kartleggingsprøver • Foreldremøte for lesekurselevene med info om lesekurset og skriftlig tillatelse for å delta – med underskrift Anne Kari Aschim 2014

44. Utvalgte elever • Kategori A,B,C,D og E på SL 40 eller 60 – helst ikke F – disse trenger mer øvelse i forkant • Stanineskåre 2, 3 og4 på SL40 og ordkjedetesten • Ikke spesielt utagerende elever ??? • Krav til arbeidsinnsats • Krav til arbeidsro • Krav til oppførsel Anne Kari Aschim 2014

45. Materiell og lesekursrom • Lesekurselevene bør ha samme rom gjennom hele kurset, med mulighet til å henge sine ting på veggene osv. • Bok i A4-format med linjer – hver sin • Rød/blå-blyant og vanlig blyant og viskelær - 4 av hver • Limstifter – 4 av hver • Sakser - 4 av hver Anne Kari Aschim 2014

46. Materiell og lesekursrom • Binders • Konvolutter • Tykk rød og blå tusj • Hvite, store pappark • Pappkort til å skrive på • Tavle eller flip-over Anne Kari Aschim 2014

47. Struktur og faste rammer • Faste plasser ved felles bord • Alt materiell og all redskap deles ut av lærer • Ingenting på bordet uten det vi arbeider med • Absolutt ro når noen leser • Følg med i teksten med fingeren • Gjerne flere arbeidsplasser under arbeid med deloppgaver Anne Kari Aschim 2014

48. Tilbakeføring til klassen og oppfølging • Når elevene skal tilbake til klasseundervisning er det svært viktig med et nært samarbeid mellom lesekurslærer/klasselærer/faglærer. Mange av arbeidsmetodene som er benyttet på lesekurset kan med fordel benyttes i klassen, som TPO-oppgaver for noen elever, eller for hele klassen. • Et kortere oppfølgingskurs etter noen måneder anbefales Anne Kari Aschim 2014

49. Etterarbeid • Testing av lesekurselevene etter endt kurs, med samme test som før kurset • Framgang påpekes i detalj • Har ikke framgangen vært tilfredsstillende hos alle elevene, må det vurderes om disse skal få et lesekurs til eller utredes nærmere • Snakk om hva elevene må fortsette å arbeide med for at framgangen skal fortsette Anne Kari Aschim 2014

50. Skisse av et lesekursløp • Velg ut egnet lesekurslærer • Kartlegg elevene og velg ut de fire aktuelle kandidatene i samarbeid med kontaktlærer • Bestem lesekurstid, og hvilke fag timene skal tas fra • Foreldremøte for de fire foreldreparene – husk underskrifter • Opprett en arena for samarbeid med kontaktlærer/faglærere Anne Kari Aschim 2014