NATTERAVNKONFERANSEN 2007

1. NATTERAVNKONFERANSEN 2007 24. og 25. februar i Bergen

2. NATTERAVNENE - NORGES STØRSTE OG VIKTIGSTE VOLDSFOREBYGGENDE PROSJEKT "Tragedien i verden er ikke grusomheten fra de onde menneskene, men stillheten og likegyldigheten fra de gode"                                     Martin Luther King

3. Raundalen ble æres-Natteravn Barnepsykologen Magne Raundalen ble tildelt Natteravnenes ærespris under natteravngruppenes landsmøte i Bergen lørdag.Raundalen arbeider ved Senter for krisepsykologi i Bergen. I begrunnelsen heter det blant annet at han er «en fremstående internasjonal fagperson som har nedlagt et utrettelig arbeid for barn i krise.» – Raundalen har i en årrekke vært en av verdens ivrigste forkjempere for fred, rettferdighet og psykisk velvære for barn under alle himmelstrøk, sa Vesta-sjef Kjerstin Fyllingen da prisen ble utdelt.Det er Rådet for Natteravnene og hovedsamarbeidspartner Vesta Forsikring som deler ut Natteravnenes ærespris. Den er blitt utdelt to ganger tidligere. Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) fikk prisen i 2003, mens daværende justisminister Odd Einar Dørum (V) fikk prisen i 2005. I tillegg til æresbevisningen, fikk Magne Raundalen et bilde av kunstneren Kristian Finborud samt en sjekk på 10.000 kroner

4. Fokus på ungdom og rus • Erik Brekke ved sekretariatet ledet dagene • "Uten frivillighet stopper Norge?!"v/Rolf B Wegner Tidl ekspedisjonssjef i Justisdepartementet, og politimester i Bergen • ”Barn i risikosonen" v/kriminalinspektør og forebygger Hans Svensson • "Ungdom, rus og voksne væremåter" Hvordan kan vi møte de unge på en best mulig måte? v/Arne Klyve undervisningssjef ved kompetansesenteravdelingen Stiftelsen Bergensklinikkene • "Natteravnene først på stedet" Presentasjon av MiniAnne - livreddende førstehjelp v/instruktører fra Hjertevakten AS • Bruk av gruppeside på natteravn.no Presentasjon av Natteravnene Solas nettsider Webmaster Olav Ludvig Jordal og Camilla Indrearne fra sekretariatet

5. Ny natteravnsang • Skrevet av en av dem som natteravnene vil være tilstede for - ungdommen.   • Tekst og musikk er av Dag Holtan-Hartwig 15 år. • Dag bor i Oppegård og spiller gitar i bandet Dagros’ Orchestra,

6. Rolf B. Wegner`s 10 punkter: • Natteravneffekt: - Omsorgseffekt - Samfunnsinnsats • Hvilke effekter? Tryggere å ferdes. Natteravning reduserer faren for at risikoungdom skader seg selv. En selv er en selvs største fiende. Færre ordensforstyrrelser og gatekriminalitet. Politiet frigjør ressurser. • Frivillighet: Påstand; Frivilligheten er viktigere enn oljen for det norske samfunn • 4. Frivillighet og demokrati: Makt forskyves over til folket uten for mye offentlig inngripen. • 5. Den frivillige får noe igjen: Giverglede. Forsterkes av nytten for andre. Egoismens motstykke.

7. 6. Signalgivning: Viktige signaler ut i samfunnet. Det skjer en viss verdioppløsning i samfunnet. 7. Næringslivet: Vesta går foran som et godt eksempel. 8. Kapital: Natteravning har egenkapital = anerkjennelse og tillit man nyter fra folk flest. 9. Fremover: Mange grupper i dag – over 500 fordelt utover landet. Fortsatt vekst. Farlig å vokse for fort. Må konsolidere veksten – kommunikasjonen må fungere, se slitasje m.m. Viktig å se fremover, jmf. skjær i sjøen. 10. ”Uten frivillighet stopper Norge”

8. Fra friskbarn til riskbarn - Hans Svensson Arvesynden"Hvis foreldrene synder får barna lide resten av livet"

9. Hvordan er livet mitt og hvordan blir det til?

10. - En undersøkelse blant Stockholmselever fra 2002 viser at de som har en tidlig alkohol-debut også er meget utsatt når det gjelder bruk av narkotika. Av de som hadde en alkohol-debut når de var 11 år ville 65 % forsøke narkotika. Av de som hadde en debutalder på 16 år eller mer ville ca 10 % forsøke narkotika. Av de som debuterte på alkohol i 10 - 11 års alderen ville ca 20 % begå alvorlig kriminalitet, mens det blant de som debuterte i 16 års alderen eller eldre, ville være 2 – 3 % som begikk alvorlig kriminalitet.

11. Det er mange risiko- og beskyttelsesfaktorer som er med på å påvirke et barns utvikling. Disse faktorene finnes i familien, i kameratflokken, i skolen, i nærmiljøet og i samfunnet.

12. Hvilke faktorer i familien er det som øker risikoen? - Manglende tilsyn - Manglende interesse for barnet - Manglende kontakt mellom barn og foreldre - Alvorlige konflikter mellom barn og foreldre - Foreldre som har et positivt syn på narkotika Kameratflokken - Kameratenes forhold til alkohol og narkotika - Kriminelle kamerater - Kameratenes sosiale normer - Status i kameratflokken

13. Skolen - Manglende interesse for skolen - Dårlige karakterer- Fravær fra skolen - Dårlig skoleklima Nærmiljøet - Lite ressurser til forebyggende arbeid - Normer som øker pengeforbruket blant de unge - Lett tilgang til alkohol og narkotika - Høyt forbruk av alkohol og narkotika - Høy kriminalitet - Fattigdom - Mye til- og fraflytting

14. Risikofaktorer individet - Gutt - Tidlig debut på alkohol - Positiv til rusmidler - Støyende og aggressiv - Spenningssøkende - Manglende kunnskaper om farene ved rusmisbruk - Biologiske disposisjoner

15. BESKYTTELSESFAKTORER • Familien, kameratene, skolen, nærmiljøet - Tydelige normer • Følelsesmessig tilknytning • Følelse av å trives • Tilbakemeldinger for positiv aktivitet

16. De som vokser opp med store mengder beskyttelsesfaktorer er vesentlig mindre utsatt for å utvikle asosial adferd. Hvis familien viser omsorg, har tydelige normer, har et klart standpunkt mot narkotika m.v. så er barnet vesentlig mindre utsatt for negativ påvirkning enn de som ikke har disse rammene omkring seg i oppveksten. Jo mer omsorg og tilstedeværelse fra familien jo mindre vil barnet la seg påvirke av negative faktorer. Behandlere i situasjoner hvor barn er kommet inn i en negativ utvikling, må fylle på med beskyttelsesfaktorer.

17. Hvilken rolle spiller alkoholen? - I samfunnet 1850 - Høyt alkoholforbruk i det svenske samfunnet. - Mange voldssaker. 1850-1950 Alkoholforbruket sank vesentlig. Dette skyldtes i vesentlig grad at de sosiale normene ikke lenger aksepterte det høye alkoholforbruket. Det ble dannet avholdsorganisasjoner, religiøse foreninger, fagforeningsklubber m.v. som aktivt jobbet mot det høye alkoholforbruket. Voldskurven samme periode sank parallelt med reduksjonen i alkoholkonsum.

18. Fra 1950 økte alkoholforbruket igjen. Organisasjonslivet ble endret. Radioen og Tv ble allemannseie, og folk sluttet å søke til fellesskapet på samme måte som tidligere. Økningen i alkoholforbruk fra 1950 til 1995 var betydelig. I samme periode økte den registrerte volden i samfunnet med en kurve som var helt parallell til alkoholkurven. Fra 1995 økte volden noe mer enn alkoholkonsumet, men i denne perioden gikk også narkotikamisbruket betydelig opp.

19. DET SOM BETYR NOE Heldige er de som har foreldre som alltid vet hvor de unge er i helgene. I den gruppen er det ca. 8 % som forsøker narkotika. De har et lavt alkoholforbruk og er lite innblandet i kriminalitet. De ungdommene som har foreldre som aldri vet hvor de er i helgene har en 50 % risiko for å bruke narkotika. Det er viktig at foreldre deltar i barnas liv, kjenner deres vennekrets, motiverer dem til å være gode mot sine medmennesker og føle forpliktelse for skolen.

20. Mange mennesker lar seg påvirke til en bedre sosial atferd dersom de rette tiltak settes inn i tide. For hvert menneske som reddes er det store personlige og økonomiske gevinster å hente inn. Et menneskeliv skal ikke regnes i penger, men alle vet jo at penger styrer det aller meste i samfunnet. Det er kanskje på tide at våre finanspolitikere finner fram kalkulatoren…

21. Dag 2 med Svensson • Dagens foreldre vil leve som unge, mens de vil at deres barn skal bli voksne fortest mulig

22. Før var virus og bakterier fienden for ungdommene våre. Nå er fienden stress, samfunnet og nar kotika. Er det mulig å vaksinere ungdommene mot narkotika

23. Tre nøkkelordSomatisk sett har Norge og Sverige verdens friskeste barn. Tusenvis av ungdom døde tidligere av tuberkulose, spanskesyken og andre livstruende sykdommer. Hva var det vi gjorde mot de store folkesykdommene?* langsiktig arbeid * måloppmerksomhet * utholdenhet Det ble spredt kunnskap om hva som var farlig, og hva som var bra (renslighet, vask av hendene og sunn mat. Sprøytene, den fysiske vaksinasjonen, kom på 1950-tallet)

24. Får vi penger til å jobbe med noe over en periode på 20 år? Nei, det gis penger til et prosjekt over seks måneder.

25. Narkotika kan sies å være et «underbart» dop. Du opplever det «godeste», du har det «underbart, skjønt». Det er derfor ungdom bruker det. Du får en stund der du «flyr». Du får heller ikke vondt i hodet, tørr i munnen eller fyllesyke. Slik er det i starten. Men etter hvert blir du dårlig etterpå også av narkotika. Til slutt får du en «djevelsk» abstinens. Du vil slutte, men da kan du ikke. Det er også ungdommer som dør, plutselig, etter å ha eksperimentert med narkotika. Situasjoner ungdommene våre risikerer å komme opp i; Du er 16-17 år, og står overfor en person som tilbyr narkotika. Du slipper å ta sprøyte lenger. Nå kan du bare ta en enkel pille og får oppleve «fantastiske greier». Foreldrene er ikke med, læreren er ikke med, eller andre voksne. Ungdommen din er ensom sammen med andre ungdommer. Det som avgjør, er hvordan jeg er vaksinert mot narkotika.

26. Hva er inne i meg? Hva er i ryggsekken? • Jeg meg selv i speilet; • -hater det jeg ser • andre er bedre enn meg • jeg er verdiløs • jeg kjenner angst for å gå på skolen, være på diskotek. • foreldrene mine er bombet i hodet • ingen av lærerne er kloke. • Så tar jeg en tablett, og verden er snudd på hodet; • jeg er vakker • Selvsikker • skøyer med jentene • elsker meg selv • Opplever jeg det slik, er det veldig stor risiko for at jeg prøver det en gang til Hva er inne i meg? Hva er i ryggsekken?

27. eller …… Jeg meg selv i speilet; -jeg er bra -foreldrene mine er bra -lærerne er ok -de fleste andre er ok -jeg kan spille teater -de vil ha meg med på fotballaget -livet mitt er temmeleg skjønt. Har jeg det slik, da kommer jeg til å klare disse situasjonene.

28. De avgjørende spørsmålene er: Hvem er jeg? Hvordan har eg det her inne?Hvordan er jeg vaksinert når jeg reiser på ferie til Mallorca eller Ibiza der ungdom møtes og der dop florerer? Fins det noe i meg som jeg kan mestre den situasjonen med? Har jeg med meg en ryggsekk, som gjør at jeg ikke trenger å flykte fra en «hemsk» virkelighet? Skal vi reparere eller skape immunitet? Immunitet kan synes som det beste og det er rimeligere enn å reparere. Hvorfor kommer barn i risikosonen? Har de opplevd for mye av det vonde? Eller har de opplevd for lite av det gode?

29. Tar vi utgangspunkt i det siste, kommer vi i en helt annen situasjon. Da må vi spørre oss om hva som er godt. Og da må vi jobbe for å skaffe det for barn og ungdom. Vi kan aldri si at samfunnet må skaffe det. Vi må si at vi som samfunnsborgere må skaffe det. Det er ingen av oss som står utenfor det. Vi må finne beskyttelsesfaktorer, faktorer som gjør at det går bra med mennesker selv om de også er utsatt for store påkjenninger. Det viktigste er positive foreldre-barn-relasjoner! Ingenting slår det - en intim relasjon til voksne. Hvordan gir vi styrke til hver enkelt av foreldrene slik at de gir barna denne «vaksinasjonen»? Den starten bør vi gi alle barn. Og ikke bare de første 18 månedene, men de første 18 årene

30. Arenaer der vi kan skape gode ting? • Familien • Barnehage • Skole • Boområde • Arbeidsliv • Helsevesenet • Kultur- og foreningsliv

31. Sosial kapital = kontakt mennesker imellom. Sosiale relasjoner blir brutt ned. Stadig flere bor alene. Det er flere skilsmisser. Menn i lavere sosialgrupper havner utenfor familieliv. Naboomgangen har minsket. 25 pst av menn og 13 pst av kvinner savner en nær venn. Medlemskap og deltaking i politiske organisasjoner minker.

32. Er du savnet av noen? En historie var om han som tidligere bowla sammen med en gjeng. Men han begynte å bowle for seg selv, for da kunne han rekke å spille to ganger i stedet for en i løpet av lunsjpausen. På gravsteinen hans stod det: Han hadde i snitt 212 poeng. Og ingen fulgte han til graven. Faktum er at om du er med i en gruppe, og går inn i et fellesskap, så halverer du risikoen for å dø neste året. Den viktigste indeksen på din helsestatus er svaret på dette spørsmålet: Er du savnet av noen?

33. For å kunne savnes må du inngå i en gruppe Alle foreldre skal kunne si at barna har hatt flaks som har fått meg til forelder. Vi trenger ikke å være verdensmestre, men vi kan si at vi er gode nok. Styresmaktene må gi foreldrene tro på at de er de viktigste personene rundt barnet sitt! Det er viktig å styrke foreldrenes sosiale nettverk, slik at de kommer i kontakt med andre foreldre og kan styrke og utvikle sitt foreldreskap.

34. Vi må gå fra å nedkjempe det vonde til å utvikle det gode. Det er et stort steg å ta, men om vi ikke gjør det, vil vi trenge stadig mer penger til ungdommer som har havnet på skråplanet. Forebyggende arbeid er viktig!!!!!

35. "Ungdom, rus og voksne væremåter" Hvordan kan vi møte de unge på en best mulig måte? v/Arne Klyve undervisningssjef ved kompetansesenteravdelingen Stiftelsen Bergensklinikkene • Det er for mange doktorgrader i samfunnet og for få varmegrader

37. Klyve snakket om årsak - virkning • Ulike gruppeinndelinger, for eksempel sinte, unge menn • Faktorer; person, situasjon og rusmiddel (alkohol) • Mest utsatt; yngre menn, offentlig sted, beruset, helg/natt

38. Avmakt – makt • Fyll, vold – Makulin mestring • ”Kan du fatte hvor de unge får sin råskap fra” J. Bjørnebo • Tidlig intervensjon – ”Sviktsonen” 13-20 år • ”Gutta på randen” 1 av 3 avbryter vgs. skole, dårligere i fag, funksjonelle analfabeter, mer vekt på teori etter –94 reformen

39. Forebyggende • - taktfulle voksne • - god ”timing” • - åpenhet • - vennlighet • - trygghet

40. Utfordringer: • - Innetider, rusmidler, beskytte/overbeskytte, grenser • Oppfordring: • - Bruk tid før 12 år. Sitt på sengekanten og prat om dagens hendelser.

41. De tre T’er: • - Trivsel • - Trygghet • - Tilhørighet • Inviter russen til å gå natteravn!

42. Mini Anne

43. Mini-Anne

44. Nettsider

46. Natteravnstiftelsen Norge • 2 millioner i egenkapital gitt av Vesta • Les mer om stiftelsen på Natteravn.no

47. Utekontaktene i Norge • Informasjon fra leder, Per Arne Skjeglestad. • De jobber for www.ungdomslov.no • De har et godt forhold til Natteravene • Ungdom opplever en stadig sterkere utstøtingsmekanisme, marginalisering • Natteravnene og utekontaktene kjemper mot denne marginaliseringen

48. Det har vært en sterk nedbygging av fritidstilbud, fra å være blant de beste landene til å bli blant de dårligste • Det er en ubalanse mellom penger til behandling av og der misbruket oppstår • Ungdom i sviktsonene – hvem fanger dem opp? Vi tørker opp på gulvet, mens kranen renner. • Det trengs bedre behandlingstilbud • Må ha gode brobyggere og kommunikatorer mellom ungdom og hjelpeapparatet • Kommunebudsjett – hva med ikke lovpålagte oppgaver? • Hva med ombudsrolle for utsatte ungdom? • Ungdom må ikke føle seg utstøtt • Trenger en lov som sikrer utsatt ungdom • Danmark, Finland og Sverige har en slik lov! • UMN, Fagforbundet, Ung & Fri og LUR har tatt initiativ til en slik lov. Bidra med å skrive under på oppropet: www.ungdomslov.no

50. PKF • Politiets kriminalitetsforebyggende forum