1 / 23

10. Daoismen fra filosofi til religion

10. Daoismen fra filosofi til religion. Pensum: Ching 85-118 Sommer 199-210. Finnes kun én kinesisk Vei ( dao )?. Veien ( dao 道 ) var sentral for mange tankeretninger i det gamle Kina. Finnes kun én daoisme?. Filosofisk daoisme daojia 道家 kontra Religiøs daoisme daojiao 道教.

marius
Download Presentation

10. Daoismen fra filosofi til religion

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. 10. Daoismen fra filosofi til religion Pensum: Ching 85-118 Sommer 199-210

  2. Finnes kun én kinesisk Vei (dao)? Veien (dao道) var sentral for mange tankeretninger i det gamle Kina.

  3. Finnes kun én daoisme? Filosofisk daoisme daojia道家 kontra Religiøs daoisme daojiao道教

  4. Filosofisk daoisme Filosofisk daoisme daojia道家 fra Han-dynastiet peker på Huang-Lao 黄老, altså delvis Laozi老子, men ikke Zhuangzi庄子.

  5. Kun én daoistisk Vei? Var Veien den samme i Laozi og Zhuangzi? Var det en egen Huang-Lao Vei? Var denne Veien en guddommelig Vei?

  6. Senere filosofisk daoisme En fortsettelse av den tidlige daoismen begynte under siste del av Han-dynastiet (ca. 200 vt). Den tilhører den filosofiske daoismens (daojia道家) tradisjon og omfatter tekstkritikk og -studier, filosofisk debatt og kunst/poesi. Bevegelsen omfatter også opprørstendenser hvor man ga avkall på respekten for autoriteter og de fem konfusianske relasjoner, og hvor diktere og filosofer fant trøst i drikking og debatt. Hovedpersonene skrev ikke egne tekster, men forfattet kommentarer til Laozi og Zhuangzi. Denne fortsettelsen av den filosofiske daoismen innleder overgangen til den religiøse daoisme.

  7. Heshang Gong Heshang Gong (河上公) kommentaren til Laozi: Dateres til den senere Han (Østlige Han) mellom 25 og 220 vt. Står i en filosofisk sammenheng med Huang-Lao. Forfatterskapet er ukjent eller i det minste omstridt. Svært viktig for tolkningen av Laozi. Diskuterer åndelige vesener og legger vekt på en selv-kultivering med udødelighet som mål. Legger, på samme måte som Laozi selv, vekt på både det åndelige og det politiske. Dao er beskevet som formløs og basert på intethet (wu 无). Videre er qi blitt et viktig begrep i Heshang Gong, men er fraværede i Laozi. God regjeringsform realiseres når herskeren frir seg fra egne ønsker (yu欲) og underviser folket til å befinne seg i samme tilstand. En slik ikke-handling (wuwei无为) praktisert i regjering av staten betyr ikke at intet gjøres, men at intet gjøres med unødvendig styrke. En slik hersker behøver heller ikke å praktisere strenge straffer. Vi finner en typisk korrelativ sammenheng mellom mikro- og makro-kosmos.

  8. Wang Bi Wang Bi (王弼) kommentaren til Laozi: Wang Bi er en kjent historisk person som levde 226-249 vt. Et geni som døde ung. Han er kjent som en abstrakt tenker, interessert i filosofiske og politiske spørsmål. Han knyttes til den bevegelse som kalles Mystisisme eller Mørk læring (xuanxue玄学) og med den type filosofiske debatter, klar debatt (qingtan清谈), som knyttes til denne bevegelsen. Denne bevegelsen var en reaksjon mot politiseringen og bestod av en rasjonalistisk (filosofisk) og en sentimental (litterær/kunstnerisk) side. En av hans viktigste synspunkter var at vismannen skiller seg fra vanlige folk kun ved hans åndelighet og visdom, mens han har følelelser som andre. Det er bare det at han klarer å leve med disse følelsene uten å bli fanget av dem. Det betydde at vismannen ble noe som var oppnåelig for vanlige mennesker.

  9. Wang Bi om Intethet En av Wang Bis viktigste bidrag til daoismen var hans bruk av begrepet wu (无), Intethet. Han hevder at alle ting, også dao selv, har sitt opphav i Intethet: “Alle ting har sitt opphav i Intethet (wu无). Derfor er det at før formene og navnene kom til, var dao begynnelsen til myriadene av ting. Etter at formene og navnene er kommet til, er det dao som fostrer dem, nærer dem, og gjør dem sikre og stabile; den er deres ‘mor’. Dette betyr at dao i sin formløshet og navnløshet er opprinnelsen til og den som kompletterer myriadene av ting.”

  10. Guo Xiang Guo Xiang (郭象) kommentaren til Zhuangzi: Guo Xiang var en historisk person som døde 312 vt. Han legger, som Wang Bi, hovedvekten på Intethet, men til forskjell fra Wang Bi, mener han ikke at denne Intethet er en form for realitet som ligger bak dao og derved alle ting. Guo Xiang mener at denne Intethet virkelig er intet. Han mener altså at dao har et navn, men er i virkeligheten intet annet enn dette navn. Han mener at alle ting kommer til av seg selv gjennom en selv-transformasjon (duhua独化). Slik blir verden til i en evig forvandling, både den fysiske verden, men også den sosiale, moralske og politiske.

  11. Sju udødelige i bambuslunden De sju udødelige i bambuslunden (Zhulin qixian 竹林七贤) var en gruppe av neo-daoister på 300-tallet som talte for en form for daoisme-påvirket konfusianisme. Konfusius ble beskrevet som en vismann i ett med dao. Hedonisme var en viktig del av denne bevegelsen, og kan derigjennom knyttes til Yang Zhu tradisjonen.

  12. Noen ”udødelige”

  13. Liezi Den teksten vi i dag kjenner som Liezi(列子) kom til på denne tiden, skrevet i denne tidens tradisjon, men basert på fragmentene av et gammelt skrift med samme tittel.

  14. Slutten for filosofisk daoisme Denne filosofiske daoismen (daojia道家) forble mer eller mindre lojal overfor de opprinnelige daoistiske tendenser fra Zhuangzi, Laozi og Huang-Lao. Men den overlevde ikke i sin rene form. Den ble delvis tatt opp i buddhismen og etterhvert også i Neo-Konfusianismen, og selv ble den konvertert til religiøse daoisme (daojiao道教). Men den frie ånd, drikkekulturen og poesien som denne bevegelsen representerer, er fortsatt levende i den kinesiske bevissthet.

  15. Grunnlaget for religiøs daoisme Filosofisk daoisme er det viktigste grunnlag for religiøs daoisme, men ikke eneste kilde. For det første bygger den på de gamle religiøse tradisjoner helt tilbake fra Shang, med spåmenn og shamaner. Videre er den påvirket av kosmologi, yin-yang og wuxing tankegang. Alle de religiøse daoistiske tekster ble over tid samlet i en felles kanon; Daozang(道藏), med over tusen tekster samlet over 1500 år. De fleste av disse bøker utgir seg fra å være tekster åpenbart av daoister i trance. Ingen er knyttet til forfattere eller dato. De fleste er skrevet i et kodet, esoterisk språk som kun forstås av innvidde.

  16. Den himmelske mesters sekt Den Himmelske Mesters (天师) Sekt oppstod ved at Laozi skal ha fremstått for en Zhang Daoling (张道陵) (opprinnelig Zhang Ling 张陵) (?-156 vt) i en fjellhule i Sichuan i året 142 vt. Det sies at Laozi klaget over at verden ikke lenger hadde respekt for det virkelige og korrekte. I samme åpenbaring ble Zhang gjort til Himmelsk Mester. Han skulle fjerne folks tro på spøkelser og ånder og opprette den rette ortodoksi. Medlemmer av sekten utførte tjenester mot betaling i 5 bøtter korn. Derfor gikk de også under navnet ”Fem bøtter korn daoisme” (Wu dou mi dao五斗米道). Flyttet etterhvert til Drage-tiger-fjellet (Longhushan 龙虎山) i Jiangxi og etter 1949 til Taiwan.

  17. Zhang Daoling

  18. Helse og udødelighet Daoistene søkte et liv etter døden, men ikke i åndelig forstand. De søkte kroppens fysiske udødelighet gjennom ulike teknikker. Slike kultiveringsteknikker omfatter pusteteknikk, meditasjon, seksuell hygiene (blanding av sex og yoga). Denne lære er ofte overlevert fra lærer til disippel i hemmelighet som i tantrisk buddhisme. Denne udødelighetstradisjonen går helt tilbake til det 3. århundre fvt. Autoriteten i denne helse/kultiverings-tradisjon er teksten Den gule keisers indre kanon (Huangdi neijing黄帝内经). I denne tradisjon er meditasjon i stående balanse et sentralt element. Lett bøyde knær gjør at qi strømmer gjennom meridianene i kroppen. Denne Qigong (气功)-teknikken gjør at man kan påvirke qi-strømmer både hos seg selv og hos andre. Slik kan man meditere for å glemme seg selv og avholde seg fra kroppslig nytelse. (Les f.eks. Sommer 150-151)

  19. Alkymi Tanken om at man kunne oppnå udødelighet, gjorde at man tidlig i Kina begynte å eksperimentere med stoffer som kunne ha denne effekt. Det var især kvikksølv, sinober (kvikksølvsulfid) bly og svovel som stod sentralt i denne akymiske virksomhet. Det førte, ikke overraskende, til at mange døde tidlig. Men de fikk jo faktisk ofte sine legemer fysiske bevart for ettertiden av alle disse giftstoffer. Dessuten fikk de sine legemer bevart for at sjelen kunne ha et sted å oppholde seg.

  20. Deling nord/sør Siden det 7. århundre har daoismen stadig mistet innflytelse. Den er blitt delt i mange ulike sekter, som hver legger vekt på ulike deler av denne felles tradisjon. Det er især to sekter som har overlevd godt, det er den sørlige Himmelske Mester og det er den nordlige Perfekt Sannhet (Quanzhen 全真). Perfekt Sannhet utviklet seg under Yuan-dynastiet (1279-1368) og viser mest buddhistisk innflytelse. Den har klostre og munker i sølibat som praktiserer faste, avstår fra alkohol og driver meditasjon. Det best kjente kloster er Hvit sky kloster (Baiyunguan 白云观) i Beijing. Himmelsk Mester sekten er friere, med prester som gifter seg, læren går i arv og har få mat-tabuer. Himmelsk Mester er i dag best kjent på Taiwan.

  21. Baiyunguan

  22. Baiyunguan guddom

  23. Daoisme og buddhisme Daoistiske samfunn har stått bak hemmelige samfunn i Kina i mange århundrer. Derfor har den organiserte daoismen vært sett på med skeptiske øyne av myndigheter både i Kina og Taiwan. Allikevel er daoismens revitalisering i Kina og kinesiske områder i dag tydelig. Dessuten er mange av de daoistiske praksiser levende i Kina i dag uten at de nødvendigvis er knyttet til daoismen som sådann. Daoismen har bidratt til å forme kinesisk buddhisme, men har også selv blitt formet av buddhismen. Mange av buddhismens doktriner har funnet veien inn i daoistiske tenkning og buddhistiske guddommer har funnet sin vei inn i det daoistiske panteon. Men daoistene aksepterte aldri buddhismens doktrine om at alt er lidelse. Deres streben etter evig liv og udødelighet i denne verden vitner om en tilfredshet med dette livet. Men man vil finne at daoismen, bortsett fra i de mer strenge sentra for daoistisk lære, i sin folkelige form er blandet sammen med buddhisme og ikke alltid mulig å skille fra denne.

More Related